Jeg har heller ikke noe til overs for "litteraturanalyser". Føler det ofte går over hodet på meg, og min forståelse i dag er at vi forstår det vi leser forskjellig. "Krangler" om hvem som forstår best, fikk meg til å trekke meg for noen år siden. Mener å huske at før var nysgjerrigheten/undringen i høysetet, ikke "litteraturanalyser."
Vet ikke om det er mulig å komme tilbake dit igjen, men vet at mange av de beste opplevelsene har jeg hatt sammen med dere.
Ja vi mennesker kan være veldig skjøre til tider. I disse tider er alt dyrt, strømregningen kan knekke økonomien til vanlige nordmenn. Når myndighetene kutter tilskudd til de svake i vårt samfunn da er noe galt.
Jeg har nå bestilt, forfatter Rita Nilsen
Veien fram går først tilbake
Denne håndboken er skrevet for deg som opplever at ditt eget eller andres rusmisbruk er blitt så problematisk at det går ut over både livskvalitet og helse. Den er også nyttig for deg som vil vite om du selv eller noen du kjenner er i ferd med å bli avhengige. Boken tar utgangspunkt i at det dypest sett er en sammenheng mellom rusproblemer og psykisk helse, og at svaret på hvor du må begynne, ofte er å finne et eller annet sted i fortiden.
Ekko : i helvete finnes ingen solidaritet
Rapport fra et tidligere gatebarn - en rystende virkelighet. Rita Nilsen (61) ble misbrukt av en voksen mann før hun var 6 år, ti år gammel var hun på vei inn rusmisbruk. Fra hun var 12 til 14 var hun i prostitusjonsmiljøet i Stenersgata i Oslo sentrum. 14 år gammel flyttet hun til et telt på Ekebergsletta. Dette året ble hun registrert som et av de første gatebarna i Oslo. I sin nye bok «Ekko - i helvete finnes ingen solidaritet», forteller Rita Nilsen direkte og usminket om sitt liv. Men hun tar også et oppgjør med organisasjonene som arbeider blant rusmiddelavhengige og deres pårørende. Hun har mye på hjertet og legger ikke så mye som en trikkebillett imellom når hun forteller - levende, engasjert og sterkt. Hun vet hva hun skriver om; hun har selv vært der.
Bøkene er av interesse for meg som sykepleier. Når man er ute blant folk så vet man ikke hvem man møter. I disse dager hvor mange har dårlig økonomi og har vanskeligst for å betale egne regninger - da er det lett å drukne i alkoholens rus og hva det medfører for den øvrige familie.
"Vil ikke leve, men vil ikke dø heller"
Dette er dessverre ikke nummer 3 i serien. En av anmeldelsene på goodreads.com sier: Blatant money grab recycling a short story originally published in 2014.
Har prøvd å finne boken uten hell. Heldigvis fant jeg en link som førte til at jeg kunne laste ned pdf versjon av boken. (linken finner man på https://munin.uit.no/handle/10037/959 )
Jeg har ikke lest boken eller eier av den. Noen bøker er for unge voksne og leser bøkene ut fra egen verden / erfaring ( psykologi). Har vært der med andre bøker.
Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt på lykkehjulet
i hjertet vårt og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass
av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slippe
å sitte fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?
Kolbein Falkeid (1933 – 2021)
Det vanskeligste er
å holde ut med seg selv.
Holde ut med seg selv
og bære over når
det lukter sure strømper
av din sjel.
Men prøv med det gode! Husk
du skal bo i hus med deg selv
så lenge lyset brenner
i øynene dine. Hver morgen
skal speilet hviske til deg der du står
innsydd i ditt eget skrukne skinn
og med såpe rundt øreknutene.
– Dette er Du, Du, Du … Men prøv
med litt vennlighet, et strøk
over det glisne håret kanskje:
– Det går nok bra, kamerat.
Det går nok bra …
For mye av hatet og kulden i verden
kommer av menneskets
tærende selvhat.
Hans Børli
Leste boken da den kom ut og den var gripende. Husker historien fremdeles etter alle disse årene.
Fosse får prisen for "nyskapande dramatikk og prosa som gir stemme til det useielege", ifølge Svenska Akademin.
En uskyldig mann rørte meg. En sann historie og en sterk historie.
Linken virker ikke "Kataloget er ikke aktivt"
Jeg fikk gåsehud når jeg leste beskrivelsen din. Den er hentet fra "The Last Leaf" av O. Henry, publisert 1907 i novellesamlingen: "The Trimmed Lamp and Other Stories,"
Historien er hentet fra en lungebetennelse epidemi i Greenwich Village,
Du kan laste den ned på iTunes eller Amazon. "Works of O. Henry." The Perfect Library, kr 25,- eller "O. Henry: The Complete Works," $ 1,99 fra amazon. NB! Ikke alle som gir inntrykk av å inneholde alle novellene gjør faktisk det.
Finner nå at de har "The Trimmed Lamp and Other Stories" på Amazon til € 0,99, Fant ut at jeg har lastet ned mange av O. Henry's noveller gratis for mange år siden, og der var "The Trimmed Lamp and Other Stories:"
Er der flere her som har problemer med feillevering fra Bookis?
Det gikk fint en god stund, men så kom problemer. Feillevering til en adresse hvor vedkommende aldri har handlet på Bookis.
Bookis klarer ikke å levere til min primær adresse som ligger inne på min side - ingen andre adresser - og allikevel leverer de til min boadresse som ikke ligger inne. Der hvor jeg bor leverer ikke Helthjem - men bruker andre - som leverer til nærmeste Post-i-butikk. På landet er der store avstander og dårlige bussforbindelser.
Har klaget, men ingenting nytter ser det ut som.
Når jeg av ren nysgjerrighet søkte på Sigurd Hoel + kvinnesyn fikk jeg opp denne masteroppgaven som analyserer kvinneskikkelsene i En dag i oktober.
Jack London har en gang skrevet en underlig fortelling som heter De gamle menns liga. Men her i Oslo kunne vi snart skrive en fortelling som hette De talentløse menns liga og som handlet om alle våre offentlige menn i politikk, kunst og litteratur, uansett parti.
– De som meget har, dem skal gives, om ikke på annen måte, så ved fusk og fanteri –
Ja, Sigurd Hoel er virkelig en av de gamle, gode. Jeg liker han bedre enn flere av hans samtidige. Arvestålet, Trollringen og Møte ved milepelen står i bokhylla. Når det gjelder kvinnesyn, så tviler jeg på at Sigurd Hoel deler det med karakterene sine. Det stemmer ikke med det inntrykket jeg får av han.
Jeg skal ikke påstå at jeg husket det, men hadde funnet frem boken og leste trådene, og da ville jeg gjerne holde det jeg hadde lovet.
Det tok sin tid, men nå er jeg godt i gang. Jeg har såvidt begynt på den før, men så har andre bøker eller humøret mitt kommet i veien. Nå bestemte jeg meg for at 10. oktober flytter jeg inn i leiegården i Oslo. Det er den dagen boken handler om, det vil si 10. oktober 1930. Så nesten 100 år siden. Sigurd Hoel skriver godt og jeg humrer og koser meg. En sann fornøyelse.