At noe har eksistert i årevis, er ikke et argument for at man ikke kan foreta en endring.
Men hvis vi lar bitterhet og hat få for stor plass i hjertet, har vi ikke rom for så mye annet.
Hjertet blir ikke tomt, uansett hvor mye kjærlighet man deler ut. Det blir bare fullere og fullere. Det er kjærlighetens mysterium.
Å følge hjertet var det riktigste man kunne gjøre [...]
Men brått skjønte hun at for et samvittighetsfullt menneske var den vanskeligste å tilgi, seg selv.
Likte boka. Lettlest.
Og fordi forandring og tap er dypt forbundet med hverandre – det finnes ingen forandring uten tap...
Før eller siden forsøker vi alle å kvele smertefulle følelser. Men når vi lykkes med å føle ingenting, mister vi det eneste redskapet vi har til å finne ut hva som sårer oss og hvorfor.
Jeg har begynt på Havnene i Levanten av Amin Maalouf. Den boka har jeg vært på jakt etter i lang tid,men plutselig fant jeg den på Pbok. Og boka skuffer ikke så langt.Har flere bøker av samme forfatter som stort sett alle har vært bra. Etter denne blir det antagelig Lysets hager av samme forfatter,den boka fant jeg på Bokloftet.Så det blir lektyren i helgen her i gården.
God bok-helg til alle.
Nå som OL har startet har jeg nettopp vært inne på GET og endret kanalpakken min (fjernet de kanalene jeg ikke ser på) så jeg fikk de to Eurosport kanalene som sender fra OL.
Jeg vet ikke hvor mye lesing det blir, men er godt igang med bøker på leseutfordringen igjen. Leste ferdig Drept av bjørn og ulv - en historisk oversikt over mennesker drept og skadet av rovdyr i Norge de siste 400 år for punktet 'A book with an animal in the title' denne uka, og startet igår kveld med The Ritz London Book of Afternoon Tea - The Art and Pleasures of Taking Tea for punktet 'A book with a time of day in the title'. Regner med å lese den ferdig før middag siden den er på bare 64 sider og en del er oppskrifter som jeg bare skumleser. Neste bok blir også fra leseutfordringen, Skiidrett før Sondre - vinterveien til et nasjonalt selvbilde for punktet 'A book about or involving a sport'.
Hadde bestemt meg for å lese begge disse bøkene i vinter før jeg så årets leseutfordring, og selv om jeg hadde bestemt meg for å vente med å velge ut bøker til rett føre jeg leste dem, har jeg spikret 33 punkter allerede og har flere valg for 11 punkt til hvis jeg ikke kommer over noen andre utover året.
Jeg er ikke så interesert i 2. verdenskrig som en venn av meg, men jeg liker bøkene til Tore Pryser, har lest:
og har 4 til i samme stil på ønskelista.
Har også en bok i årets leseutfordring, Hitler’s Henchmen for punktet 'A book with alliteration in the title'
Bladserien Valhall handler for det meste om 2. verdenskrig og jeg har tenkt å lese dem.
De neste ukene forsatte Anna å lese. Hun ble kjent med masse mennesker hun ikke hadde lest om før. Noen var snille. Noen Var slemme. Noen var glade. Noen var triste. Noen var kloke. Noen var dumme. Noen var voksne. Noen var barn. Men Anna syntes hun kjent seg litt igjen i alle sammen. Og hun var glad for å hjelpe dem. Slik at de kunne leve bestandig.
For Anna var bøkene like sanne som livet.
Hvis noen døde i en bok, kunne hun begynne på begynnelsen.
Da ble de døde levende igjen.
Like levende som hun selv.
Hvis bøkene ingen leste ble ødelagt, ble menneskene inni dem også borte.
Som et blad om høsten.
Det visner.
Så løser det seg opp og blir til støv.
Så blir det borte i vinden. For alltid.
Kort oppsummert: fra tidenes morgen har menneskene vært grådige og lagd konflikter om ressurser. Interessant historieperspektiv i denne boka med vestlige Asia som navet. Mye nytt å lære.
Frøken Detektiv, Hardy-guttene og Bobseybarna bøkene sparte jeg en stund, men etterhvert byttet jeg dem inn i nytt lesestoff, flere lånte jeg på biblioteker (Hardyguttene) og av eldre slektninger, noen har jeg fortsatt mens andre favoritter har jeg kjøpt meg i voksen tid. Stompa bøkene har jeg lest alle av, sparte på dem noen år, men byttet de inn for ca 15-20 år siden, men har fortsatt alle Inabøkene.
Jeg var faktisk inne på tanken om å lage en post som denne. Har selv lest 15 bøker i Januar, en mer en samme måned i fjor (merker av hvor mange jeg leser hver måned). Ingen romaner så langt, men det er normalt for meg.
7 av bøkene er for 2018 års leseutfordring:
Skal komme meg gjennom så mange som mulig tidlig på året, av 30 bøker i 'leser' hylla er 13 av dem Leseutfordringsbøker. Siden det er 50 punkter i år skulle det gå med en bok i uka, men har med å finne så mye annet spennende, derfor skal jeg lese mest mulig i første halvdel av året. Var menig at jeg skulle vente med å spikre punkter, men har 33 klare allerede hvorav jeg har lest 7.
Siden jeg er uføretrygdet blir det mere lesing på meg i løpet av uka siden jeg ser på sport og ukesreprisen av Masterchef Australia (6 ep hver søndag på TLC) i helga.
Takk! Ja, boka deres har faktisk et viktig budskap, synes jeg.
Det er vel ingenting som er mer vondt enn når barna våre sliter. Ei heller for Christine Otterstad som er mammaen til Maria. Maria som er plaget slik av angst at absolutt alt er skummelt fra tidlige barneår og langt opp i grunnskolen.
Jeg gråter litt over at det lille mennesket Maria sliter som hun gjør, men jeg gråter like mye over mamma Christine, som forsøker å gjøre absolutt alt for at datteren skal bli trygg i seg selv og ta del i det som for henne er så utrygt som kalles Livet.
Språket er enkelt og lettlest. Leseren får innblikk i Maria og det hun sliter med, ispedd mentale øvelser som kan gjøres.
Boka gir trøst og håp for alle andre som har en engstelig "Maria" i familien. Ingenting er vel mer belagt med skam og skyld enn når ungene sliter. Det er liksom gjennom ungene og det de gjør eller ikke gjør kvaliteten på foreldreskapet skal avgjøres og bedømmes i samfunnet vårt. For det er alltid foreldrenes skyld, er det ikke? Eller?
Heldigvis finnes det da bøker som bokstavelig talt forteller en annen historie. Som denne om Maria. Takk, Christine og Maria for at jeg fikk lese om deres erfaringer med angst og depresjoner. En rørende og viktig bok, med tanke på at det er mange unge som sliter i dag.
Terningen tørker tårene og blinker fire øyne mot en håpefull februarsol, som om ikke lenge vil beære oss med varmere stråler og vår i luften.