Joda, bare legg til i meldingen, la til bilde av en T-skjorte en gang
Jeg har lest de fire bøkene som er kommet ut i De syv søstre serien av Lucinda Riley. Etter å ha lest bøkene må jeg bare lufte litt tanker og teorier om serien. Jeg er litt forundret over at jeg er mer nysgjerrig på hvem Pa Salt var enn hvem som er den syvende søsteren som er savnet. Men tror kanskje den syvende søsteren er sterkt tilknyttet Pa Salt sin oppvekst og liv. Jeg håper den syvende boka handler like mye om han som den sjuende søstera. Jeg tror og håper han var med som barn i den første boka i serien. For det er en unge der som ikke får noe oppklaring. I tillegg tror jeg Pa Salt har hatt personlig forhold til de biologisk foreldrene til jentene. Har hatt flere tanker og teorier om hvordan. Men så har det vært et eller annet som har krasjet med alle teoriene mine. Men jeg synest det største hintet i boka er at Pa Salt ikke er dø og at han har hatt en hensikt med at de skulle finne sitt biologisk opphav. Jeg kommer til å bli kjempeoverrasket hvis det viser seg at han faktisk er dø.
Forrige fredag kom trygda, så da var det handletur til Sverige og ingen tanker om denne posten. Men nå er det vanlig helg igjen. Skal en tur på biblioteket senere idag for å levere noen bøker, men har ingen planer om å låne noe nytt.
Denne helgen leser jeg 101 Reasons to have a Pint of Beer and a Barrel Load of Nonsense som jeg har 17 siden igjen av, og dens følgeslager 101 Reasons to have a Glass of Wine and a Vat Load of Nonsense som jeg bestillte med etter å ha fått den om øl sammen med en annen ølbok fra England.
Skal også starte på en bok både for PopS reading Ch og for HAbib soBB (som jeg har ca 1 måned igjen på), Døtre seks og sønner tolv, for p-en historisk roman HA og p-'A novel based on a real person' - Peter Wessel Tordenskjold
En varm historie om vennskapet mellom James og katten Bob. Ei bok til ettertanke
Det er bare å bite seg merke i navnet Susanne Skogstad med det samme for hun har skrevet en nydelig roman om sorg over tapet av en ektemann. Og det er litt av en bragd av en forfatter i 20-årene når hun har gitt stemme til en eldre kvinne.
Hele omtalen min kan du lese her.
Trodde jeg hadde funnet en ny bok om Sherlock Holmes, men har denne allerede på svensk (orginalspråket).
Det var en fin dag, tidlig vår. Lufta så klar og rein som smeltevatn over glattskurte elvesteiner. Av og til rensket gauken strupen med tørre skratt inne i bjørkeskogen ved stien,Gol lange salver så dvergmålet svarte bjart inne i Svarttjennsberget.
Det vises til forlagets omtale om bokas handling. En gripende bok fra slavetiden, kanskje noe "flat" i begynnelsen, men tok seg opp etterhvert.
Hjertesorg gjør deg klokere, mer empatisk og mer forståelsesfull ovenfor andre. Det gir personligheten din et nytt lag, gjør deg mer verdensvant og bevisst.
Og skjønnhet handler like mye om indre egenskaper som de ytre.
Det som er vakkert for en person, trenger ikke være vakkert for en annen.
Jeg forsto ikke at sorg er noe du må lære deg å leve med, og ikke noe du går gjennom for så å komme ut på den andre siden. Du kommer aldri ut på den andre siden. Du bare lever videre og bærer sorgen med deg som en stein i hjertet.
Det er først i livets høst at man innser hvor verdifullt hvert eneste øyeblikk er.
Det var det ytre som var blitt forandret, innså hun: huden som eldes, bena i kroppen som var blitt kjøre, håret som hadde mistet sin glans. Innvendig var hun ikke forandret i det hele tatt. Hun var fremdeles Gracie.
Det er fortsatt mye sport å se på, friidrett & turn først og fremst, så denne helgen har jeg valgt lett lesestoff; Felina På ville veier, 101 Reasons to have a Pint of Beer and a Barrel Load of Nonsense og 101 Reasons to have a Glass of Wine and a Vat Load of Nonsense. Og jeg også håper på å komme litt videre i VW CAMPER VAN for Halden biblioteks sommer-bokbingo.
Det ein seier skal væra sant. Men ein treng ikkje sei alt.
At i det øyeblikket et menneske ble skapt, hadde vårherre skrevet ned hele dets liv, fra begynnelse til slutt. Det kunne høres troverdig ut, men samtidig så totalt uforståelig. Hva hadde i så fall gud i tankene da han mente at Emil skulle ende sine dager i gjødselkjeller? For ikke å glemme alle de små barna som gikk bort. Og snille, eiegode mennesker, mens mange onde fikk leve til de ble nesten hundre.
Vi skal ta innover oss alle dager,hvert minutt og hvert sekund, for de kommer aldri tilbake. Du vet, livet venter ikke til man er rede. Det går videre uansett.
Interessant, grusom og aktuell framstilling før/etter 22.07.11