Det er ikke første gang Nesbø tar for seg overgangen mellom barn og ungdom men det som skiller ham fra andre forfattere som gjør det samme er at det aldri føles teit eller kleint når historien er ført i hans penn for han har en egen evne til å lage spesielle stemninger og det oppstår nærmest umiddelbart en kontakt mellom meg som leser og bokens hovedperson uavhengig av hvor stor aldersforskjellen mellom oss måtte være. Jeg leste forfatterens debutbok Skårgangar like før jeg begynte på denne og må si jeg ble veldig imponert over forfatterens evne til å formidle en god historie hvor det ikke er så mye ytre handling men hvor han likevel sier mye gjennom helt enkle hverdagslige scener. I debutboken er det Johannes som er hovedperson og vi blir kjent med ham gjennom hans egne men også andres øyne. Der var det også mye natur og menneskelige relasjoner og forfatteren gjorde bruk av dyr i metaforene sine. En bok jeg definitivt skal kjøpe for å ha i hyllen.
Jeg vet at han tidligere har blitt sammenlignet med både Tarjei Vesaas og Torborg Nedreaas og det kan jeg godt forestille meg selv om jeg ikke har lest så mye av de ennå.
Selv fikk jeg veldig Jon Fosse vibber mens jeg leste Skårgangar så det er ingen hvem som helst denne karen sammenlignes med. Det er noe med språket,miljøet rundt og selve historien som gjør at det føles som jeg trer inn i en helt annen tid, så også i denne nyeste,Varme og vatn.
Jeg kan ikke snakke om en bok av Nesbø uten å nevne det nydelige og poetiske språket,det er en ren fryd å lese. Når han i tillegg klarer å snekre sammen en historie som engasjerer til tross for at det meste er pakket inn i trivielle hverdagslige scener så er det veldig imponerende. Men så elsker jo jeg slike bøker.
Nå er dette på ingen måte en ungdomsroman selv om vi her snakker om en usikker tenåringsgutt som skal finne sin plass i verden og i forhold til andre rundt ham,for dette er gjenkjennelig selv for en godt voksen dame som meg.
Det er også noe med måten Nesbø skaper karakterene sine på som fascinerer meg for han får så godt frem følelsene deres og han behandler dem med den største respekt. Den nervøsiteten og usikkerheten Lars følte på underveis kjente jeg også på mens jeg leste. Men også dette med følelsen av å tre inn i en helt annen tid er så fascinerende med bøkene hans. Jeg ser frem til flere bøker av Nesbø så jeg håper han har planer om flere.
Les gjerne hele omtalen min her.
Marianne Augusta siterer A Moveable Feast av Ernest Hemingway
03:01, 20. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
There is never any ending to Paris and the memory of each person who has lived in it differs from that of any other. We always returned to it no matter who we were or how it was changed or with what difficulties, or ease, it could be reached. Paris was always worth it and you received return for whatever you brought to it.
Marianne Augusta siterer Skitne lille hjerte av Emily Dickinson (side 20)
10:31, 18. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
For å fylle et tomrom
sett inn det som var der først -
Tett igjen -
med noe annet og det vil gape enda mer -
Du kan ikke forsegle en avgrunn
med luft
Beathe Solberg som svar til Ingunn Øvrebø :
11:53, 17. februar 2021 Diskusjon: Ingunn Øvrebø om Home body av Rupi Kaur av Rupi Kaur
Nettopp fått boken inn dørene her. Gleder meg til å lese etter denne fine omtalen! :-)
Marianne Augusta siterer Kunsten å være kreativ av Neil Gaiman
20:11, 15. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
«Det ene som du har som ingen andre har, er DEG. Din stemme, ditt hode, din historie, din visjon. Så skriv og tegn og bygg og spill og dans og lev slik som bare DU kan.»
Till dig
Du min förtvivlan och min kraft,
du tog allt eget liv jag haft,
och därför att du krävde allt
gav du tillbaka tusenfalt.
Beauty among Ruins is the standalone novel by J'nell Ciesielski, published by Thomas Nelson. The year is 1915 and we follow socialite Lily Durham when she is sent to England as punishment for having played too many tricks on her parents. They hope she will find an eligible husband, but Lily takes position as nurse’s aid at Kinclavoch Castle convalescent home for WWI soldiers in Scotland. The matron thinks her an air-head unable to do any kind of real work and challenges her with the worst assignments. But Lily is adamant to help and proves to have excellent bedside manner and a knack for keeping the patient’s spirits up. The Laird, Alec MacGregor is weighed down by financial problems, but Lily’s zest for life manages to get him out of his dark place and improve his courage.
Someone seems to be working to ruin the estate. What seems like accidents happen and a patient goes missing. Lily and Alec grow closer as they work to figure out who is responsible.
Main character is socialite Lily Durham who outward has a zest for life but inward suffers raging insecurities. I feel for her as she has heard all her life that her only purpose in life is to make a good marriage. In this story her character goes through an impressive development and she starts to see a new purpose.
Supporting character is Alec MacGregor, Lord Strathem of Kinclavoch whose character starts out as a brooding recluse. He worries about his estate and his constant leg pain. His character goes through a personal development as he has a shift in his emotions and view of life.
I felt this plot stood out with its interesting setting in Scotland and the placing of the entitled main character in an environment where she has to overcome more challenges than merely finding a husband. Taking place in a castle gave it a vibe reminiscent to Downton Abby; only more run down due to financial troubles. The brooding recluse of a Laird also made me think of the initial part of Beauty and The Beast. The combination of the interesting mystery part and the slow burn romance, including vivid descriptions of the scenery around the Castle, transferred me to the Scottish Highlands, where I hope to go some day. Very hard to decide if my favorite part was the mystery or the slow burn romance. Both were captivating and excellently written . I loved the funny dialogue between Lily and Alec and found it fascinating to follow the development of their relationship as they ruffled each other’s feathers and challenged each other’s vulnerabilities. I think they both were favorite characters. The surprising and amusing part where Lily’s parents showed up I thoroughly enjoyed.
Anyone who enjoys WWI historical romances with a bit of a unique twist will enjoy this one. Similar authors to explore might be Abigail Wilson or Michelle Griep. Thank you to Thomas Nelson and NetGalley for this opportunity to share my honest review. All opinions are completely my own.
Conclusion: Beauty among Ruins is the captivating, unique historical romance set in a Scottish castle converted to WWI soldier’s convalescent home where an American socialite finds romance while mysterious things happen.
moira som svar til Marit Håverstad :
09:05, 9. februar 2021* Diskusjon: Marit Håverstad om Hviskingenes bok roman av Varujan Vosganian av Varujan Vosganian
Takk for en god anmeldelse. Har akkurat lest boka selv, men har dessverre ikke evnen til å skrive så godt om bøker ( eller noe annet ). Da er det så bra at andre kan beskrive akkurat det jeg mener.👍
Randi Borgen som svar til Øystein L :
16:55, 7. februar 2021 Diskusjon: Øystein L om Den franske løytnants kvinne av John Fowles av John Fowles
Jeg har akkurat lest boka. Den var overraskende, ikke forutsigbar i det hele tatt. Slutten var heller ikke som jeg hadde trodd den skulle være. men sånn er jo livet også. Det skjer alltid uventede ting som man ikke er herre over.
ritaoline siterer Hjemkomsten av Ellinor Rafaelsen
17:15, 6. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Det var som om skjebnen stadig vekk satt inn med kraftige vinder fra de mest uventede retninger som fylte seilene på livets skute og blåste båten en annen retning.
ritaoline siterer Hjemkomsten av Ellinor Rafaelsen
17:09, 6. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Kjærligheten er tross alt sårbar. Det skal lite til før den begynner å halte. Derfor må vi ta vare på den og verne om den hele tiden.
ritaoline siterer Hjerter i utakt av Ellinor Rafaelsen
17:07, 6. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Kjærligheten skal ikke være lenker. Kjærligheten skal gi deg en følelse av frihet og trygghet.
Rorgen sitter i fengsel. Avventer en dom. Han reflekterer over livet, over valgene og veiene som førte han bak murene. Vi kommer tett inn på. Språket er muntlig. Fysisk. Man kjenner spyttet i lufta når han er ivrig. Ser hendene som vil forklare der ordene ikke strekker til. Ordene slår og sparker. Ordene utfordrer til en kamp om fordommer. Hjertet blir truffet og det åpner opp teksten. Man ønsker å vite mer, vil forstå.
Språket er skitbra og Rorgen virker som en autentisk sammensatt person. Jeg har kjent mange som Rorgen, sympatiske og veltalende, men under ulmer volden. Det er mange som er rotløse, som mangler noe eller noen som holder dem fast når stormene inni dem herjer. Det er tilfeldig hvem som faller utenfor samfunnet, men alle trenger å få sin historie fortalt.
The Prince of Spies is book 3 in the Hope and Glory series by Elizabeth Camden, published by Bethany House Publishers. The story is set in 1902 Washington DC, and we follow ex-government spy, now magazine journalist, Luke Delacroix, as he works to improve food legislation. He meets governmental photographer Marianne Magruder and instantly falls for her, but when they learn each other’s family names they realize they have landed in the middle of their families’ long lasting feud, and it seems impossible to have a future together. Luke takes part in a test of canned foods, while Marianne’s photography skills prove important in the work for food safety.
Main character Luke Delacroix is a magazine journalist who worked secretly as a government spy. He seems the character who develops the most through the 3 books, from an entitled thrill-seeker in need of his brother’s rescuing in the first book to a more mature adult who still has a lot of self doubt. He spends more time contemplating the value of his work and his future, which makes him very relatable.
Supporting character, governmental photographer Marianne Magruder is very grateful to her powerful father for having given her a privileged life in want for nothing and acts like I would expect for a woman of her time. I love that she goes through a personal development. This makes her my favorite of this story.
The Prince of Spies reads well as a standalone. Hints to previous books are given, but it would make the experience even richer to have read the two previous installments. Apart from following Luke’s journey to find love, this fascinating plot focuses on his use of contacts to improve the food and drug industry. My favorite part of the story was the little mystery element about Marianne’s estranged aunt.
While in Cuban prison, Luke had plenty of time for Bible reading and he seems to have established a strong faith. Marianne seemed to have a spiritual awakening towards the end of the story.
Elizabeth Camden has been one of my go-to authors for years. I love her writing style and choose to read one of her books every year. Anyone who likes romance plots combined with technical inventions will enjoy this. Fans of Elizabeth Camden will love this story. Similar authors to explore might be Roseanna M. White or Jody Hedlund.
Thank you to Bethany House Publishers, Elizabeth Camden and NetGalley for this opportunity to share my honest review. All opinions are completely my own.
Conclusion: in this fascinating story ex-government spy, now magazine journalist, Luke Delacroix is working to improve food safety laws while struggling to be with the woman he loves. Her father owns the company which produces unsafe canned foods and is the one Luke is fighting against.
Rating: 5 stars / 5
Atter en gang en velskrevet bok ført i pennen av Alex Schulman. Denne gangen handler det om tre brødre fra en heller dysfunksjonell familie. Den er såpass godt skrevet at jeg anbefaler den selv om jeg ikke likte et grep forfatteren gjorde mot slutten for romanen er god nok i seg selv uten dette forstyrrende elementet han valgte å ta med.
Hele omtalen min kan leses her.
Beathe Solberg om Om hundre dager kommer hestehoven av Tor Martin Leines Nordaas:
20:37, 23. januar 2021
Mannen i denne korte romanen skal bli pappa for aller første gang og det fører med seg litt usikkerhet og frykt for at man skal takle oppgaven på en god måte. Forfatterens grep er ganske spesielt og jeg liker det veldig godt. Han innleder nemlig "samtaler" med sin ufødte sønn for å takle denne angsten for det som står foran ham. Helt nydelig og vakkert skrevet. En bok jeg virkelig anbefaler.
Hele omtalen min kan leses her.
ritaoline siterer Lukk auga og tenk på taco av Ronny Brede Aase (side 171)
14:26, 17. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Livet vert litt bedre med musikk.
ritaoline siterer Lukk auga og tenk på taco av Ronny Brede Aase (side 171)
14:23, 17. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Musikken er alltid med. Den er lydsporet som fargelegg kvardagen vår. Låtene som kan skape feststemning på ein tysdag. Låtene som er motivasjon på joggetur og trøst når du er lei deg.
Jeg tenker på de erfaringer som mange av disse mennene bar med seg, enten fra jobben på feltet i Antarktis, under tøffe forhold, der de kjempet mot landskapet, klimaet og sine indre demoner.
Andre var bosatt utenfor Norge, i Europa, i Japan, Argentina, noen til og med i sann koloniherrestil, i Sør-Afrika, før de reiste tilbake for å tilbringe alderdommen på fødestedet.
Jeg tenker at når den siste av dem dør, så er det noe som blir borte for alltid. Ikke en livsstil, men en holdning, det å forholde seg til fare og til det ukjente.Det er dette som gjør at disse mennene har mer til felles med sjømennene i renessansen, de som kastet seg ut på et hav de antok var avgrenset og fylt med fabelaktige vesener, enn med oss, til tross for den geografiske og tidsmessige nærheten.
Sist sett
