Bokelskere.no

Da er du heldig som ikke skal så langt. Vi har flyttet ut på ei øy kun med fergeforbindelse, så det krevde litt god planlegging. Men nå er vi i hus og vi stortrives i havgapet. Lykke til med din flytting også:-)

Her går dagene i ett,helg som hverdag.For ei uke siden begynte flyttinga,nå er alt i hus men mye skal på plass. Særlig bøker,men har fått mye på plass i hyllene nå. Lesing blir det bare på kvelden i senga mens det murrer og verker i alle muskler og ledd. Er snart ferdig med Jiddisch- trilogien til Jahn Otto Johansen. Og etter den er det ei bok av Guneli Gun som heter På veien til Bagdad. Så jeg ser fram til roligere tider og mye lesing etter hvert.

God helg til alle bokelskere.

Jeg har fortsatt noen sider igjen av Vår svenska jul, i tillegg skal jeg lese ferdig Julmust - Historia - Hemligheter - Hajp som jeg har hatt som utebok den siste uka, og i anledning av at vintersesongen på ski har startet blir neste bok Den første skituren - slik starta eventyret for dei norske skistjernene.

Denne uka ser jeg på skiskyting fra Östersund, alpint fra USA/Canada, skøyter fra Inzell og EM kortbanesvømming fra Israel, og da blir det ikke mye tid til lesing.

Diktet er vakkert i seg selv, og tonesatt blir det til en av de vakreste julesangene vi har.

Martin Pistorius har skrevet ei bok som i sannhet gir leseren gåsehud og ettertenksomhet så det holder. Tenk å få med seg og forstå absolutt alt som foregår rundt seg, men ikke ha mulighet til å meddele dette til omverdenen, over så mange år? Jeg blir svett bare ved tanken på et slikt levende mareritt.
Martin beskriver dette på en ærlig og saklig måte, som ikke bikker over i det melodramatiske, eller dynger leseren ned med tåredryppende skildringer. Nettopp derfor er boka så rørende, rystende og paradoksalt nok fylt av håp. For plutselig er det et menneske som ser Martin, han blir tatt med på tester som bekrefter det som mange tilslutt skjønner; Martin er fanget i sin egen kropp. Han er omgitt av et skall som ikke forteller noe om det som egentlig foregår under denne overflaten, og som gjør at han blir forhåndsdømt av nesten alle som møter ham. Veien tilbake til et mest mulig normalt liv blir brolagt med spørsmål og bekymringer som alle mennesker er opptatt av: kjærlighet, selvstendighet, løsrivelse, arbeid og seksualitet. Mer skal jeg ikke avsløre fra handlingen.
Noe stort litterært mesterverk er denne boka ikke, såpass ærlig må jeg være. Den er lettlest uten de helt store språklige utbroderinger, selv om jeg også her blir positivt overrasket innimellom. Men Martin får meg til å gråte, over ham selv og det marerittet han måtte gjennomgå. Han får meg til å smile over at i den mørkeste skog så finnes det håp. Han får meg til å grøsse og bli sint over yrkesutøvere som skulle gjort noe helt annet enn å være ansatt innenfor helse- og omsorg.
Ikke minst får han meg til å bli oppriktig bekymret over alle andre Martin'er der ute som også er fanget i sin egen kropp, men som ennå ikke har blitt oppdaget. All ettertanke og bekymring til tross; stol på meg, dette er også ei "feel good" bok, som alle burde lese. Kanskje vi da ville verdsatt livene våre litt bedre, og ikke klage over materielle bagateller som når alt kommer til alt ikke betyr noen verdens ting.
Martin Pistorius; du modige, modige menneske. Jeg ønsker deg alt godt her i verden, og takk for at du gav meg en leseopplevelse jeg med hånden på hjertet kan si jeg aldri vil glemme. Måtte du for resten av ditt liv alltid bli sett og forstått og aldri mer bli usynlig. Terningen i dag lander på en femmer, fordi historien din er så viktig at den burde vært pensum for alle som skal arbeide tett med mennesker i sårbare posisjoner.

Jeg håper noen her kan hjelpe meg med et stort problem.
Jeg skriver et sitat, men ikke alt kommer med, og jeg klarer ikke å
redigere det. Er det noe galt med min PC, eller er det andre som har det
samme problemet?