Bokelskere.no

Egoisme, forfengelighet, tåpelighet og tomhet, slike egenskaper er det kvinnene legger for dagen når de viser seg som de er. Når man ser dem ute i selskapslivet, kan det se ut som det bor noe i dem, men i virkeligheten er det ingenting, ingenting (fra bind 1)

Det er kanskje den verste formen for ensomhet, at du er omringet av mennesker, men føler at ingen ser deg alikevel[...]

Denne høsten har jeg gått med en vedvarende følelse av at jeg hele tiden egentlig skulle vært et annet sted, uten at jeg hvor. Uansett hvor jeg har vært, har jeg følt at jeg går glipp av noe viktig et annet sted, og jeg har vært rastløs og rotløs, følt at verden og livet foregår i et slags parallelt univers jeg ikke slipper inn.

Alt er ordnet, alt er i orden, men katastrofefølelsen som alltid oppstår når noe er i ferd med å forandres, klarer jeg ikke kvitte meg med.

Jeg tror det er biologisk, at menneskeøret ikke skal kunne ignorere barnegråt, det overdøver absolutt alt[...]

Hvis du vet hva kjærlighet er, vet du umiddelbart at den ikke er farlig.

Å være menneske er å være annerledes. Ingen er som alle andre!. At alle mennesker er like mye verd, betyr at du og jeg skal utvise aktelse for hva jeg liker å kalle ulikhetens likeverd!

Be aldri om unnskyldning for at du er den du er - og vær kompromissløs i kampen for homokjærligheten og homoseksualiteten. Kjærlighet kan ikke graderes. Det er like ille å være 70 % akseptert, som ikke akseptert.

Ein gong eg hadde stilt eit spørsmål, eg veit ikkje om kva, svarte ei jente frå Roma med å parodiere tonefallet mitt, og alle lo. Eg blei såra, men reagerte med også å le og overdrive det dialektale tonefallet som om eg muntert gjorde narr av meg sjølv.

No ville eg grave fram alt det eg var, frå meg sjølv aleine. Eg var snart nitten år, eg skulle aldri lenger vere avhengig av andre og aldri kjenne sakn etter nokon meir.

Kor fort folk endra seg, interessene deira, kjenslene deira. Velformulerte setningar erstatta med velformulerte setningar, tida er ein flyt av ord som tilsynelatande heng saman, jo fleire du har, desto fleire kan du dynge på.

Kvar dag sa eg til meg sjølv : Eg er den eg er, og kan ikkje anna enn å akseptere det, eg er fødd slik, i denne byen, med denne dialekten, utan pengar, eg gir det eg kan gi, eg tar det eg kan ta, eg held ut det eg må halde ut.

Kva var det som skjedde då eg fekk deg? Ei ulykke, eit hikk, ei krampetrekking, gjekk lyset, var det ei lyspære som sprakk, datt vasskaret ned frå kommoden? Ganske sikkert må det ha vore noko, du som er fødd så umogleg, så annleis enn dei andre.

Mennene blir ein glad i litt etter litt, uavhengig av om dei stemmer eller ikkje stemmer overeins med det ein i dei ulike fasane av livet har som modell på ein god mann.

Det slo meg at Nunzia, som aldri var ute i sola og var heilt kvit, hadde lånt leppestiften til dottera for å få litt farge på leppene og kinna. Ho ville unngå - sa ho - å sjå ut som ho allereie var død.

Eg oppfører meg med Stefano akkurat som med deg, eg er slik med kven som helst, eg er den snille og den stygge, eg gjer det gode og det vonde.