Bokelskere.no

En fantastisk bok! Jeg vil ikke si så mye om handlingen, men boken har to hovedpersoner; Addy og Sharla. Addy er en gammel kvinne som tar ansvaret for Sharla, en jente i førsteklassealder, da moren til Sharla bare drar sin vei. Boken føles organisk, vekslingen mellom fortid og nåtid og mantraet” rush home” som stadig gjentas er med på å bygge opp denne følelsen.

”Rush home, she’d think, Thou Shalt Rush Home.”

“…she realized there were two words beating with her heart, rush, home, rush, home, rush, home.

Språket er nydelig, presist og beskrivende. Hver person har sin distinkte stemme, og stemmen til både den unge og den gamle Addy har sitt eget særpreg. Sharlas personlighet kommer også tydelig fram ved måten hun snakker på. Ofte er ytringene hennes halvt spørrende, og avsluttes med et ”though”. Hun er ikke en trygg liten jente.

”You gonna let me back in though?”

Jeg mener alle som er i stand til det bør lese denne på engelsk. Jeg kan ikke forestille meg at noen oversetter virkelig kan yte Lori Lansens språk full rettferdighet. Anbefales!

Enig i at de tingene du nevner er viktig. Men så er det ofte ting som kommer fram etter hvert... Ting som ikke kan komme fram i jobbintervjuet. Noen vokser etter hvert, mens med andre går det motsatt vei.

Hmm, ja jeg synes også det er veldig viktig at de føler de blir tatt vare på. Løser det med å høre nøye på hva de ønsker, love det jeg kan holde og prøve å være så tålmoldig som jeg har tid til. Føler at jeg gjør en god jobb med de som henvender seg til meg, og de gir også ofte inntrykk for at de er fornøyd. Men jeg ville aldri kalle meg selv for en solstråle. Men nok om det. :)

Sant det, siste intervju jeg var på hadde de mellom 130 og 140 søkere. Da kan de være ganske kresne.

Tja, i og med at jeg arbeider i et serviceyrke selv og har kontakt med mange andre (over telefon), så må jeg nok si at det finnes mange som ikke kan beskrives som solstråler i slike posisjoner. For min del synes jeg det er viktig at de gjør jobben sin. Det hjelper lite at de lover å sende deg en faks "med smil i stemmen" hvis de faktisk glemmer å gjøre det, men det er meg da...

Siden jeg er i en jobbsøkingsfase selv har jeg lagt merke til at i en veldig stor del av jobbannonsene står at man ønsker søkere som er utadvendte. Jeg er ikke det selv (i følge personlighetstester), så jeg velger å overse det. Jeg synes det er veldig mange merkelige krav som blir stilt ut over selve jobb-beskrivelsen. Ikke få resepsjonister for eksempel som skal være "solstråler".

Her var det pathos så det holdt ("gutterommet")!Jeg kjente at dette var veldig vanskelig å ta alvorlig. Dette er ikke hva jeg forbinder med tyngde og autoritet i alle fall. Jeg har sett "Trygdekontoret" noen ganger, men aldri tenkt at dette var nasjonens redning, slik det ser ut som Kvalshaug mener.Selv om det var kulturkjerringene vi diskuterte så illustrerte dette stykket av Kvalshaug veldig godt mentaliteten til de unge mennene. Klarer ikke dy meg. Dette er en av kommentarene til Kvalshaugs kronikk:

Vidar Kvalshaug har like kritisk brodd som en død veps.

Jeg har ikke planlagt å delta i noen slik boikott, men jeg må si at noen av uttalelsene fra de mannlige forfatterne som er sitert i Klassekampen var ganske drøye. Men det er selvsagt ingen grunn til å inkludere alle mannlige forfattere i dette, selv om det ble foreslått i et leserinnlegg. Jeg synes uansett det er ganske merkelig av en forfatter å ville kvitte seg med noen av leserne sine...

At forfattere skal vise takknemlighet til leserne sine i form av å gjøre som leserne vil (tilpasse seg) er jo veldig betenkelig, men de bør jo være glad for at de har lesere i alle fall, og det tror jeg virkelig de fleste forfattere er.

Da skjønner jeg mer hvor du vil hen. Er enig i din beskrivelse av de unge (selvhøytidelige) mennene. Men kanskje har damer (i alle aldre) en sterkere innebygd redaktør? Og kanskje har ikke alle den skyhøye selvtilliten som ser ut til å kreves for å delta i disse debattene. Dessverre har jeg ikke følgt så nøye med på slike diskusjoner i det siste. Har akkurat begynt å lese Klassekampen igjen, men det andre har jeg gått glipp av. Ligger noen av Aftenpostendiskusjonene på nett?

Tja, jeg skjønner ikke helt hva hun etterlyser. Er det leserinnlegg hun vil ha eller hva? Ellers så har det vel vært ganske mye diskusjon om i alle fall Knausgårds bøker. Det du sier om at et mer representativt (eller mer variert) utvalg av befolkningen burde komme fram med sine meninger er jeg enig i, men da er det vel ganske mye opp til media hvem de spør/slipper til. Tv-programmer som feks. Skavlan har jeg sluttet å se, for der er det virkelig bare gjengangere og folk som skal promotere noe.

Jeg er likevel ikke sikker på om Åreskjold har helt oversikt over det hun uttaler seg om. Hva med alle bloggene der ute? Det finnes fantastiske blogger som er bedre enn mye som kommer på trykk i aviser og magasiner. Har selv "oppdaget" to den siste måneden som er helt unike (ikke bokblogger).

Har bøkene i serien minus den siste. Orker ikke fullføre! Gis bort til interesserte i geografisk nærhet (Drammen/Lier/Asker/Bærum etc).

Jeg har de fire eller fem første bøkene i serien (skal sjekke når jeg kommer hjem). Gis bort til interesserte i geografisk nærhet. Grunn: Orker ikke mer!!

Tror de er i rimelig bra stand. Heftet. Send meg en melding om du er interessert.

Ja, enig. Den var ikke mye å skryte av.

Veldig forskjellig fra gang til gang. Akkurat nå har jeg bestemt meg for å avbryte den nest siste "hulebjørnens klan" boka. Jeg føler lettelse, og det er bare deilig. Hadde en forskrudd ide om at jeg måtte lese alle, bli ferdig liksom. Men den boka har bare vært en lidelse å lese. Likte den første, og den andre var jo også grei, men jeg begynte å merke meg en del klisjeer og ting hun stadig vekk gjentok, og de grusomme sex-scenene (klisjebløtkaker). Etter hvert la jeg bare merke til flere ting som irriterte. Nå irriterer det mest at jeg holdt det gående så lenge...

Å ja, nydelig! Elsker bokhyller som går helt opp til taket, og vinduet midt i bokhylla var også fint. :)

Ja, har sett noen som foreslo kjøpestopp. Det hadde vært litt gøy også, sånn i en tidsbegrenset periode... Da hadde vi nok fått litt andre diskusjoner tenker jeg.

Det er ofte jeg synes Åreskjold har noen poenger, men her synes jeg hun bomma.

Åreskjold tar de lesende damer på alvor og ber de om å dele kunnskapen sin, ta seg selv på alvor, stole på sin vurderingsevne og synge ut.

Jeg tror egentlig mange av de lesende damene deler av kunnskapen sin og synger ut, men kanskje ikke akkurat på bokopplesing og intervju med en av favorittforfatterne? Personlig hadde ikke jeg giddet møte opp og høre på en forfatter jeg mislikte, men det gjør kanskje Åreskjold? I dag sto det et leserinnlegg i Klassekampen der vedkommende proklamerer at heretter er det slutt på å lese unge mannlige forfattere for henne. Hvis de ikke vil ha henne kan de ha det så godt... Det er vel også å gå litt langt. Det er jo ikke alle de unge mannlige forfatterne som har uttalt seg negativt om "kulturkjerringene".

Jeg må si at dette er en veldig merkelig diskusjon, men så er jeg mest aktiv som leser, og ikke som tilskuer på "bokbad" og lignende. Kanskje jeg må begynne med det for å finne ut hva som foregår på disse tilstelningene?

Ja, jeg har lest omtrent 30% nå, og den er fantastisk. Og så aner jeg virkelig ikke hva som kommer til å skje videre. Veldig fornøyd så langt, selv om det har vært litt grining, jeg må innrømme det...