Leste den ut i går. Utover mot 100 sider begynte jeg å bli småirritert fordi det var såpass monotont, men mot slutten igjen tok det seg opp. Likte spesielt de to siste kapitlene. Det jeg synes var genialt var følelsen jeg satt igjen med på slutten. Vet ikke om det var planlagt fra forfatterens side eller ei, men jeg satt hvertfall der og stirret på de siste linjene - det rasjonelle i meg sa "pppffft, det skjedde ikke..". Likevel klarer jeg ikke å benekte det totalt..
Er enig i at den var finsk, i det minste sånn jeg ser for meg finsk kultur - rett fra levra, og ikke så mye tanker og følelser. Hardbarka og direkte, rett og slett. Boka var også rimelig lettlest. Krever ikke en masse tankespinn, så jeg tror Paasilinnas bøker er gode for avkobling fra de mer følelsesladede romanene.
Håper på å få tak i "Den Elskelige Giftblandersken" fra Mammutsalget også!
Ok. :) Du får poste svaret her. :)
Ok.. Er nemlig en som har liste over bøker han selger, også brukes alle tre betegnelsene om hverandre, så tenkte det var tre forskjellige innbindinger..
Det blir vel til at jeg leser Engelens Spill også, men venter på pocketversjonen. :)
Ja. Jeg synes generelt bøker fra middelhavslandene (Spania, Frankrike, Italia) og midtøsten er vakrere skrevet enn de fra resten av verden. Det må ha noe med kulturen å gjøre. Leser sjelden norske bøker. Trist? Litt.
Føler meg som en skikkelig nybegynner her nå (og kanskje er jeg det..?). Hva er forskjellen på innbunden, innbundet og harback?
Takk!
Dere som har lest en eller flere av følgende bøker, er de tunge?
Takker på forhånd!
Denne boka er og blir fantastisk i mine øyne. Den mystiske historien og alle de detaljerte skildringene trollbinder meg totalt. Jeg håper på å få lest Engelens Spill senere en gang, og at den er like god som Vindens Skygge!
Har ikke lest denne boka, men har filmen i hylla. Den er god. Kanskje jeg må lese boka en dag også.. ?
Jeg prøvde å lese denne boka, men kom ikke lenger enn til side 50. Det var rett og slett altfor kjedelig. Jeg håper for Gaarders del at den er bedre utover i boka, for ellers er jeg ikke i tvil om at den er oppskrytt. :)
Har lest 50-60 sider, og jeg fryder meg. Det kreves talent for å skrive på en såpass minimalistisk og samtidig veldig god måte. Dette blir nok ikke siste boken jeg leser av Arto Paasilinna!
Jeg ble stort sett skuffet over denne boka. Jeg likte veldig godt kapitlene hvor Fatma fortalte, men i de andre var det ingen stor fremgang i handlingen, og spesielt i tenåringsguttens kapitler holdt jeg på å sovne. Håper de andre bøkene jeg har stående i hylla av Pamuk (Snø + Mitt navn er Karmosin) er bedre. Dessverre ga denne boka meg liten lyst til å ta fatt på de andre to..
Idéen bak denne romanen var veldig god, og elementer i den gjorde at jeg ikke angrer på å ha lest den. Dessverre var slutten litt for brå, og satt igjen med følelsen om at ting ikke var helt ferdig.