Bokelskere.no

Ja - Joyce Carol Oates! Hvis du skal lese alle bøker, må du sette av god tid, hun er svært produktiv. Av en eller annen grunn er det noen som bruker det mot henne. Bl.a. sier disse noen at hun aldri kommer til å få Nobelprisen på grunn av det! Dessverre er det ikke mange nok som er oversatt til norsk. Min absolutte favoritt blant hennes bøker er "We were the Mulvaneys", en fortelling om idyllen som sprekker gjennom en handling som de som rammes ikke er skyld i. Men somfører til fortvilelse, skam og utstøting, men også til slutt en slags forsoning. Men det er få, om noen, av bøkene hennes (som jeg har lest, da) som jeg ikke har likt. Anbefales!

Enig! Jeg fikk mye spennende informasjon om Finland og Finlands historie i boken, historiene og personene var også interessante. Men slutten var klisjefylt og nesten unødvendig.

Roy Jacobsen var på Stavanger bibliotek i kveld og snakket om forfatterskapet sitt. Han sa da at "Grenser" var den av bøkene hans han mente hadde fått for liten oppmerksomhet i forhold til fortjeneste. Jeg vil derfor lese den! Nå skal jeg sjekke om den er på Stavanger bibliotek og bestille lån der!

Jeg har ikke lest så mye finsk, det må jeg inrømme. Men for ikke lenge siden leste jeg "Kollektivt selvmord" av Arto Paasilini. Kan anbefales!

Ja, det med fotografering var ikke jeg så opptatt av, da. Ser at det kan ha brakt en dimensjon inn som jeg ikke har fått med meg.Uten at jeg tror det ville endre min oppfatning av boken. Men Iowas innebygde broer er flotte!

Hørte på P2 at både Astrid Brekken og Ingebord Moræus Hansen måtte gå med solbriller etter å ha lest denne boken (antakelig fordi de gråt så mye). Dessuten var handlingen fra Iowa, mitt andre hjem i verden. Så jeg leste den. Hele boken. Likte den overhodet ikke. Klisje på klisje, manglet varme og intensitet ( det er litt nødvendig for en kjærlighetshistorie, synes jeg).

Men filmen var bra, veldig mye bedre enn boken. Meryl Streep kan jo redde det meste. Clintern også.

En ugift kvinnelig professor (i barnelitteratur), Vinnie, setter seg på flyet fra USA til London, rigger seg til på en måte som skal virke avvisende på alle som kunne tenke seg å innlede en samtale med henne. Men en middelaldrende Okie, ved navn Chuck og med lisseslips, skjønner ikke koden og drar henne inn i en samtale som hun finner irriterende. At det senere i boken skal utvikle seg et forsiktig vennskap og kjærlighetsforhold mellom disse to virker i utgangspunktet ikke sannsynlig. Det er ikke sannsynlig, men våre fordommer er ikke alltid verneverdige. Parallelt får vi historien om Fred, en ung professor som i likhet med Vinnie drar fra USA til London på flukt fra et samlivsbrudd og seg selv. Boken grep meg, ikke minst på grunn av innledningen og Vinnies ærlighet i forhold til sin egen ensomme situasjon. Senere så jeg på italiensk TV en film med Joanne Woodward og Brian Dennehy, den var dubbet, men jeg skjønte fort at dette var Alison Luries roman og kunne derfor følge med. Den filmen kom aldri på kino, av grunner som jeg ikke forstår. Den var ikke dårlig, men romanser mellom eldre mennesker var kanskje ikke "in" i 1993.

Her går det unna - bibliotek legges til uten mye styr og i problemløsningens og samarbeidets ånd! Strålende! Dette liker vi (regner med at jeg har flere med meg).

Murakami er en av mine favoritter! den første jeg leste var Norwegian Wood, men min favoritt er "Trekkoppfuglen". Jeg leste den på engelsk, så jeg kan ikke si noe om hvordan den norske oversettelsen er. Det er en historie med flere lag, typisk Murakami, men samtidig er den også historisk interessant. Den er jo ganske omfangsrik, så hvis du vil ha en litt mer håndterlig begynnelse, anbefaler jeg også "Kafka på stranden".

Det er lov å ikke like den, som sagt :-)

Hadde hørt og lest om den polske journalisten Kapuscinski, men aldri lest noe av ham, inntil jeg fant denne under et opphold der jeg manglet lesestoff. Og ble helt oppslukt. Boken er egentlig to sammenvevde historier: Kapuscinski's egen fortelling om opphold i India, Kina, Sudan, Kongo og Etiopia, og Herodots fargerike betrektninger om skikker og konflikter i de "eksotiske" land han reiste i 2500 år tidligere. Herodots bok fulgte Kapuscinski på alle hans reiser og var en gave fra redaktøren før hans første reise som utenrikskorrespondent. Kapuscinski lærte fra Herodot at for å forstå og akseptere en kultur må man først lære den å kjenne. Det er også en dypt personlig bok, der hans egne opplevelser , også hans tvil og usikkerhet, er medvirkende til å gjøre det til en god leseropplevelse.

Dette er boken sin, det!

Jeg er tydeligvis en av de få som ikke likte boken "The Book Thief". Men jeg likte den overhodet ikke. Jeg klarte heller ikke lese den ut. Jeg var i konstant konflikt med forfatteren. Det andre finner rørende, synes jeg er pretensiøst og klisjefylt. Det som sies å være historisk interessant, synes jeg er velkjent inntil det banale. Magi beskrives på en måte som fjerner magien. Språket er fylt av klisjeer og overtydelighet. Jeg ser at forfatteren sammenlignes med Kurt Vonnegut - det oppfatter jeg som en fornærmelse mot sistnevnte.

Jeg søkte etter leservurderinger på Amazon da jeg leste boka, og fant noen få som hadde samme opplevelse som meg, en av disse avsluttet med "To the people who found this book to be earth-shattering: I'm sorry.

To the people like me who found this book to be off-putting and banal: You may never get back the 2 hours you wasted on this book, but take heart in the fact that you are not alone."

Nå er det vel egentlig en barnebok?, men likevel...

jeg har skrevet to kommentarer til bøker som ikke er blitt lagret og registrert. Skjønner ikke hva jeg har gjort feil? Er det noe jeg ikke har fått med meg?

Min favorittbok for 40 år siden! Har ikke lest den siden, men er fristet til å gjøre det!

Burde være en fulltreffer for meg, jeg liker både Grytten og Hopper. Og jeg PRØVDE virkelig hardt og sa til meg selv at denne MÅ du bare like. Men det hjalp dessverre ikke. Min opplevelse av Hopper-bildene harmonerte ikke med teksten, og omvendt.Jeg leste bare halvveis, da ga jeg opp.

Jeg ville lagt til "Kunsten å koke vann" av Viestad. Skikkelig grunnkurs.

Har stort sett likt de bøkene jeg har lest av Wilson, særlig "The company of strangers". Men i denne synes jeg han går på tomgang, både språklig og innholdsmessig.