Hadde hørt og lest om den polske journalisten Kapuscinski, men aldri lest noe av ham, inntil jeg fant denne under et opphold der jeg manglet lesestoff. Og ble helt oppslukt. Boken er egentlig to sammenvevde historier: Kapuscinski's egen fortelling om opphold i India, Kina, Sudan, Kongo og Etiopia, og Herodots fargerike betrektninger om skikker og konflikter i de "eksotiske" land han reiste i 2500 år tidligere. Herodots bok fulgte Kapuscinski på alle hans reiser og var en gave fra redaktøren før hans første reise som utenrikskorrespondent. Kapuscinski lærte fra Herodot at for å forstå og akseptere en kultur må man først lære den å kjenne. Det er også en dypt personlig bok, der hans egne opplevelser , også hans tvil og usikkerhet, er medvirkende til å gjøre det til en god leseropplevelse.
Viser 2 svar.
Kapuscinski er på en måte journalisters journalist, som musikernes musiker og forfatternes forfatter: Litt ukjent, men det er i ferd med å snu seg - han er død. Skriver under på Kristines innledning her; vil også si at boka er en glimrende innledning til hans forfatterskap. Så kan du siden komme inn i dypet av Afrika (Ibenholt) som til kalde, forblåste stepper (Imperiet). Lykke til på ferden!
Sist sett
