Bokelskere.no

Kruttsterk, lita bok om å leve i familie med en hustyrann. Så mye blir sagt med få ord, og boka er virkelig tankevekkende.

Fin, gammel årgang her - et tidsbilde fra krigsopplevelser i Trøndelag. Klaus Grøneng har opplevd det selv. Litt mer om denne i Reading Randi

Byglimt - en bok til hygge og glede. Ivar Mølsknes vet å finne de rette motivene, og tekstene til bildene er helt slående. Kosestund med denne på biblioteket. Litt mer i Reading Randi

Rollespill blir tegneserie. Morsomt, spennende, dramatisk og underholdende.

Herlig. Liker spesielt godt at det først er i bind fem, når vi kjenner karakterene, at vi får være vitne til det første møtet mellom dem.

Litt mye privatliv og litt lite krim og arkeologi, men liker serien likevel.

Hva er hukommelse og er det den som gjør oss til den vi er? Rar, krevende, spennende, dramatisk og dyp historie som blander vestlig og indisk litteratur, tradisjon og religion for å finne svar. Tok lang tid, men er nok ei bok jeg vil huske.

Det er noen år siden jeg leste denne nå - men det er så absolutt en roman man ikke glemmer. Det var en berikelse å lese den - den viser oss betydningen av åpenhet, og den hjelper oss å fokusere på dette med menneskeverd.....mer om denne i Reading Randi

Etter en litt treg start (som like gjerne kan skyldes min konsentrasjon), ble dette både spennende og underholdende. Litt krevende med såpass mange paralleller både i tid og fortellinger, men det føyer seg fint sammen etter hvert. Og historien er original! Det er deilig.

Nei, dette synes jeg var labre greier. Jeg ble ikke engasjert i en eneste av personene og plottet var alt for tynt etter min smak. Og er det forfatter eller oppleser som ikke kan forskjellen på "mistenkelig" og "mistenksomt"? Ikke for meg.

Nok en solid krim-roman av Trude Teige. Spenning og mening - god lesing. Mer om denne i Reading Randi

Zoe Bentley er en særing, men jeg liker henne. Og hun får prøvd seg her. Vanligvis er jeg ikke så glad i grepet hvor mordere ser seg ut etterforskeren som offer, men her begrunnes det faktisk på en troverdig måte.

Dette er jo genialt! Jeg må minne meg selv oftere på at jeg faktisk liker å lese skuespill. Særlig med så detaljerte sceneanvisninger som hos Ibsen.

Den var ikke så dum som jeg en stund frykta at den kunne bli. Det er noe med at smarte damer nå må være autister som irriterer meg litt. Lisbeth Salander/Saga Norén-hypen er sterkt til stede her også. Men det løser seg greit, synes jeg.

Ja, du fokuserer egentlig på noe viktig - som merkelig nok ble uviktig for meg. Rart, faktisk - for jeg er vanligvis pirkete på slikt - men nå har jeg lest mye av Solstad, og bemerket dette i tidligere omtaler - stilen hans har blitt et "varemerke" for meg, tror nesten den er bevisst jeg. Og det overskygger ikke tema, eller "budskapet" når jeg leser han - men hvis noen mister opplevelsen eller lesegleden ved dette, så er det jo litt synd - har man først begynt å henge seg opp i dette, så er man kanskje "fanget". (Se også Jon Fosse, en annen forfatter jeg setter høyt - mange reager på hans lange setninger/perioder uten skilletegn osv - men også han bruker jo dette bevisst)

Ruth Lillegraven mestrer også thriller-sjangeren. Denne var spennende fra først til sist. Det er lenge siden jeg har lest den, men repeterte den litt nå da jeg laget en omtale på den i bloggen. Kunne vært interessant med en oppfølger på denne?
Mer i Reading Randi

Enda morsommere enn bok en. Det er for lite rollespillhumor i verden!

Litt teit. Kona finner ut at mannen var forlova en gang og nå raser grunnmuren i det over tjue år lange, lykkelige ekteskapet! Han hadde en gang lyst til å gifte seg med en annen! Hun var ikke førstevalget! Herregud, damen, skjerp deg.

Men slutten var kul.

En nydelig prequel til The tea dragon society. Det er bare så pent, alt sammen! Historien er ikke like god her som i den andre, så derfor «bare» en femmer.