Ha, ha! Da fikk i hvert fall Wolfcats forslag behørig oppmerksomhet. Og jeg nok en påminnelse om at magefølelsen skal tas alvorlig - om DNA i en bok fra middelalderen, alle bjeller burde har ringt!!!
Så mange gode forslag som har kommet inn. Jeg har ikke lest noen av dem, men hørt om de fleste og har noen av dem på listen over bøker jeg ønsker å lese.
Det er et høydepunkt når de forskjellige bokforslagene kommer inn for her får jeg mye lesetips og mye ny kunnskap.
Håper det kommer flere forslag utover dagen.
Tusen takk både til deg og Marit.
Forlagets omtale MÅ være om en annen bok ....
Har noen av dere sett på den? Har forlaget (eller hvem som er ansvarlig) hørt om kvaliteskontroll?? Og jeg føler meg temmelig dum :-(
Denne boken er ukjent for meg. Når jeg leser forlagets omtale, får jeg inntrykk av at det like mye er en kornets og brødets kulturhistorie som en kjærlighetsroman. Kan du, Wolfcat eller andre fortelle litt mer om den. Takk!
Så fint at du setter fingeren på dette problemet, Grethe!
«Utgivelser år for år»-funksjonen har jeg ikke vært klar over.
Men jeg har ofte irritert meg over at når du går inn på en boks «side», får du opplyst i hvilket år den aktuelle utgivelsen kom, ikke når boken kom første gang. Jeg forstår hvorfor det blir sånn, men det forteller mye om boken å kjenne året for førsteutgaven. Det er en opplysning jeg er interessert i og må lete etter andre steder.
Er det mulig å få lagt inn denne opplysningen på bokens "side"? I så fall vil det antakelig være enkelt å sortere «Utgivelser år for år» etter det første året boken kom.
Takk for en meget god og informativ omtale, Rose-Marie.
Her er noen tanker jeg har gjort meg om forfatteren og boken etter cirka tre hundre sider. Tanker som ikke står i motstrid til din omtale, som jeg kan slutte meg til.
Jeg har dessverre litt problemer med det jeg oppfatter som forfatterens premiss i denne vakre boken. Forfatterens grunntanke er at Istanbul er gjennomsyret av en egen form for melankoli, hüzün, som en følge av «det osmanske rikets fall, Istanbuls utarming overfor Vesten og byens tap av sin egen identitet». 1923, da Atatürk gjorde Tyrkia til republikk og flyttet hovedstaden fra Istanbul til Ankara, blir stående som et vendepunkt. Sant nok kommer det frem at det osmanske rikets, og Istanbuls, tilbakegang begynte lenge før.
Jeg har ingen problemer med at fallet fra imperium til et relativt fattig land som strever med å bli akseptert av det gode selskap i Brüssel og innlemmet i EU, gjør noe med folkesjela. Ifølge Pamuk bærer Istanbuls innbyggere på en nærmest kollektiv sorg over å ha falt fra å være knutepunktet i dette imperiet, knutepunktet mellom Østen og Vesten, til å bli en «hvilken som helst» by.
Men er denne opplevelsen/sorgen lik for alle? Førte ikke republikken noe godt med seg? Jeg har ingen tro på at de fattige i Istanbul var mindre fattige, eller færre, under sultanenes styre. Ga ikke det at religionen ble skilt fra det offisielle Tyrkia noen fordeler? Enkelte ganger nærmer forfatteren seg denne typen spørsmål, men skynder seg å si at hans intensjon ikke er å skrive en politisk eller samfunnsmessig analyse. Og han forlater raskt disse temaene, som har fanget min interesse. Lengter Pamuk tilbake til det osmanske rikets glansdager? Det er i hvert fall et inntrykk boken kan gi.
Det hadde vært interessant å høre om noen av dere har gjort dere tilsvarende tanker.
[Dette er en roman med dybde og med en treffsikkerhet som overgår alt jeg har lest. Nerven blir sådd med noen enkle grep helt tidlig i handlingen, både med Ellys brev, oppsigelsen og ikke minst i kapittel 9, lighteren som blir kastet ned. Resultatet av møtet med innvandrerne som nesten ble skadet av eksplosjonen ga meg en skikkelig støkk, og er et kraftig spark til rådende fordommer.
Hva kan jeg si, jeg elsket denne romanen! Emanuelsen trenger ikke mange ord eller kompliserte setninger for å få frem det han vil si. Oppbyggingen og avslutningen av romanen er perfekt skalert, og jeg likte den litt gåtefulle stilen forfatteren bruker. Historien om et godt menneske er absolutt en roman jeg anbefaler deg å se nærmere på!]1
Buddenbrooks av Thomas Mann er mitt forslag.
Jeg har lenge hatt lyst til å lese bøker av Thomas Mann og benytter denne muligheten til å forslå en bok av han. Dette er nok en forfatter og en bok som mange allerede har lest, men kanskje noen har lyst å lese den om igjen.
Romanen som er en av Tysklands mest populære gjennom tidene kom ut i 1901 og den ga Mann nobelprisen i 1929.
Romanen skildrer en lybecksk kjøpmannfamilies skjebne gjennom fire generasjoner. Grunnleggeren av familiefirmaet, Johannes Buddenbrook, tjente seg rik på kornleveranser til hæren. Sønnen Johann befestet handelshusets posisjon ytterligere. Men i tredje generasjon dukker problemene opp.
Jeg leser i "puljer", ikke noe i perioder, og masse i andre perioder, så lesesirkel er ikke noe for meg, men har et tips til en trilogi dere kanskje bør begynne å lese; Oryx og Crake, Flommens år og Maddaddam av Margaret Atwood.
JUNIKVELD
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster.
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Hans Børli
Denne helga er det barnebarn i hus,så da går det litt opp og ned med lesinga. Men holder på med Boken om San Michele av Axel Munthe,mitt eksemplar er fra 1933 så det er så trivelig å lese. Liker godt den gamle skrivemåten.
God helg.
Jeg hadde ikke sittet lenge under pergolaen foran en flaske av don Dionisios vino blanco før det gikk op for mig at Annarella visstnok hadde rett, men jeg måtte tømme hele flasken for å være sikker i min sak. Da Gioconda, hennes sortøiede datter, rakte mig det annet glass av den nye flaske,hadde jeg fått klarhet. Ja, don Dionisios vino blanco var best! Den så ut som flytende solskinn, den smakte som gudenes nektar, og Gioconda lignet en ung Hebe når hun fylte mitt glass.
Kjekt å høre at du ble fristet til å lese boken. Dette er en sånn som sitter godt i, lenge :)
Jeg så noen av disse episodene da de ble sendt. Dette er kvalitetsfjernsyn! Takk for at du gjorde oppmerksom på at det fortsatt er mulig å få denne innsikten i Ibsens kvinner - noen av dem.
Jeg sjekket nå ved å gå inn på NRK sine sider og søkte på Ibsens dramatiske kvinner i søkefeltet. Der kommer alle episodene opp.
Jeg kommer nok til å låne denne serien på biblioteket for jeg kommer nok også til å ønske og se dette igjen om en stund.
I sommer har jeg kost meg med NRK sin serie om Ibsens dramatiske kvinner.
Det har vært seks episoder med søkelys på seks av Ibsen sine kvinnelige hovedroller.
Følgene kvinner har blitt presentert:
Serien ga oss et dypdykk i personligheten til disse kvinnene. Det ble diskutert hvorfor de tok sine valg og hva konsekvensene av deres valg ble. Jeg lærte masse nytt ved å følge med på denne serien.
Jeg er mektig imponert over Ibsen sin dyktighet til å beskrive kvinnene i sine stykker og hvor mye innsikt han hadde i menneskesinnet.
Selv om jeg har lest stykkene flere ganger og diskutert dem med flere her inne på forumet så opplever jeg alltid å lære noe nytt når det gjelder Ibsen sitt forfatterskap.
Må jo også nevne at NRK sendte novellefilmen, Terje Vigen i sommer. Filmen er basert på Ibsen sitt dikt om Terje Vigen. Et dikt som er en fantastisk fortelling og som jeg aldri har sett filmatisert.
Alt dette ligger på NRK sine nettsider så det er mulig å kikke på dem der.