Bokelskere.no

Jeg har lånt dem på biblioteket, fjernlån siden mitt bibliotek ikke har dem.
Har som sagt bare lest den første, men dette er bøker jeg gjerne vil eie, om jeg bare får tak i dem.

Lykke til, til oss begge!

Har faktisk også gitt denne en treer da den ikke innfridde. Leste boka på papir,uten at det hjalp.

Lettlest og til tider spennende skuespill i romanform - anbefales

Fornøyelig fortellerkunst

Sjøvær – eldre nordnorske fortellinger i utvalg er den første av to "bruksbøker" utgitt av Nordnorsk forfatterlag og Tiden norsk forlag. Den andre er Isfjell – nordnorsk fortellerkunst i dag.

Sjøvær rommer korte, fornøyelige fortellinger fra hverdagslivet i nord, skrevet før 1950. Vi møter selvstendige og handlekraftige kvinnfolk, tapre unger som blir voksne i 12-årsalderen og «gode hjelpere». Her er mot og overtro. Her er «dødsens mørke» døgnet rundt, vær, som tittelen vitner om, og en nådeløs kamp for tilværelsen. Det er nesten ufattelig hvilke vilkår folk levde under. Og her er vakre naturskildringer.

«Hvor underlig han var, skarven, svart og urolig som han fór og flakset over havet. Kullsvart med et skittenhvitt stenk i bringen. Nei, jeg glemmer ham aldri fra revlene på Skomvær, når han skulle til å køye seg, eller når han i vær og vind danset henover grunnbrått og brenninger. Han syntes aldri å ha ro. Skarpt og skjærende stod hodet på den lange hals, blikket urolig tindrende; han fór liksom bærende på tusen hemmeligheter, flaskende, flaksende, – inntil han endelig havnet inne i de mørke, melankolske revler. Han ble min eventyrfugl på havet,» (side 109).

Slik skriver Theodor Kittelsen i den lille snutten Skarven, så jeg formelig ser fuglen for meg, spesielt i Kittelsens egen strek i boken Fra Lofoten.

Flere av fortellingene gjorde et sterkt inntrykk. Jeg vil trekke frem den rørende og nervepirrende Julkveita av Andreas Haukland, med et «den gamle mannen og havet»-tema. Cora Sandels Lort-Katrine, om klasseforskjeller og snobberi i ishavsbyen Tromsø. Tatt på kornet!

«Om Palmine Flor og Lilly Vogel skal vi ikke tale. De gikk i hatt. De hadde boa om vinteren og knapper i ørene. Og det var en avgrunn om så bare mellom sjal og hatt.» (side 178)

Jeg må også nevne Jonas Lies Isak og Brønnøypresten, om Isak som fisker sin druknede brors støvel opp av sjøen. Ikke kunne han ta den med seg hjem og forskrekke moren, og ikke fikk han seg til å kaste den på sjøen igjen. «Så fant han ut at han ville reise innom til Brønnøypresten og be han begrave den på kristelig vis. «Kan da ikke begrave en sjøstøvel,» sa presten. «Nei, nei,» mente gutten. Men så ville han likevel gjerne spørre hvor mye det skulle til av et menneske for at det kunne nyte kristsømmelig begravelse.» (side 124) Kostelig!

At mange av forfatterne var ukjente for meg, skyldes dels min uvitenhet, dels at disse dessverre har gått i glemmeboken (i hvert fall her sørpå). Av kjente navn nevner jeg Mikkjel Fønhus, Knud Hamsun, Theodor Kittelsen, Cora Sandel, Jonas Lie og Peter Wessel Zapffe. Den litterære kvaliteten er noe sprikende, men jevnt over er dette gode historier godt fortalt, mange i en muntlig, røff form. Noen er rene eventyrene. Jeg står inne for betegnelsen fortellerkunst.

Jeg fikk bøkene anbefalt av bokelsker Sunniva 83 og nøler ikke med å anbefale dem videre.

Våren har nok ikke så mye å si for leselysten, men jeg synes det er deilig å sitte ute med boka.
Nå holder jeg på med "Treenigheten" av Leon Uris,en bok om Irlands historie. Interessant og lærerik. Den er stor og kompakt så jeg har mye lesing foran meg før jeg er ferdig.
God helg til deg og alle andre bokelskere.

Tusen takk!
Skal ha øynene oppe for denne forfatteren.

Omslaget er helt rart, for gutten på bildet ser da virkelig ikke ut som en 18-åring på 185 centimeter og 85 kilo.. kunne valgt noe annet, ja.

Synes du virkelig denne var godt skrevet? Den har masse fakta om AS, men særlig godt skrevet synes jeg ikke den er. Siden du virker interessert i diagnosen, kan jeg anbefale deg Langt fra stammen som tar for seg blant annet denne diagnosen gjennom masse intervjuer og fakta, sett gjennom øyne til foreldre til barn med AS. Den er drivende og fascinerende skrevet. Jeg leste den i høst og vet derfor litt om diagnosen og kanskje derfor ble det i overkant mye info i Åstedet som kom i veien for selve historien, ikke så godt flettet sammen for å si det med andre ord. Jeg synes jo at en roman skal være en fortelling, ikke eksempler på hvordan en person med diagnosen kan komme til å reagere i ulike situasjoner. Så jeg synes ikke det var godt skrevet, men var ganske karikert og klisjefylt gjennom de 250 sidene jeg til nå har lest. Det blir litt stakkato når personene som snakker i hvert kapittel til dels repeterer det som allerede er nevnt, flyten forsvinner. Dette kunne vært gjort mer elegant.

Men; boken er lettlest og til tross for innvendingene mine er det en behagelig bok å lese i den forstand at den ikke byr på motstand og krever ingenting av leseren. Noen ganger er en sånn bok akkurat det man trenger.

Nå er det ikke denne forkortet og frie gjendiktningen av Per Thomsen, jeg har lest. Derimot den originale «Tre i Norge ved to av dem» av J.A. Lees & W.J. Clutterbuck, utgitt av Andersen & Butenschøn, 2001. Irriterende at jeg ikke får lagt den inn, men siden tittelen allerede er inne, går det merkelig nok ikke.

Dette er altså opptegnelsene til tre britiske aristokrater som driver jakt og fiske i den norske villmarken på midten av 1800-tallet. Med seg bringer de sin smule oppakning; «tre stor kasser med proviant, hver av dem på omtrent 100 pund, to kofferter, to mindre sekker, et telt, en stor presenning beregnet på å lage et telt til, en bylt med ulltepper og pledd, en stor blikkbeholder med alle våre kokeredskaper, fire geværkasser, en bunt med økser, en spade og annet nødvendig redskap, samt endelig kanoene med noen små hjul …»

Selv med denne opptakten, eller kanskje nettopp derfor, ble boken en skuffelse. Utlendinger skråblikk på oss nordmenn har jeg absolutt sansen for. Nylig leste jeg Karel Capeks «En reise til Norden», en helt annen klasse! Av disse britene hadde jeg forventet en langt mer spissfindig, britisk humor og selvironi, noe á la P. G. Wodehouse. En del småmorsomt, artige observasjoner og refleksjoner, men dette sto i beste fall til 4 på terningen. I positiv retning teller at i den grad norske kvinner omtales, er de, til engeskmennenes overraskelse, selvstendige og staute kvinnfolk!

PS. Nå så det plutselig ut som originalen dukket opp her...

En flott samling noveller helt etter min smak :)

En flott "romanifisering" av Kjøpmannen i Venedig. Litt vanskelig engelsk språk, men fortvil ikke den kommer på norsk 2 mai!

Skikkelig spennende fra et annet Island enn det vi er vant med

For en nydelig historie, er imponert over hvilket blikk forfatteren har på barnesinnet. Anbefales på det varmeste!

Kva type bøker tenker du på? Informative/nøytrale bøker eller bøker frå personar som er gått ut av Jehovas vitner?

Tusen takk, krira!

Det slår aldri feil, rask og flott hjelp her blant bokelskere.
Fin nettside du lenker til også.

Hør for eksempel på denne !

Jeg har blitt oppmerksom på at Leonard Cohens sang "Take this waltz" er en gjendikting av Federico Garcia Lorcas dikt “Pequeno Vals Vienés". Flere spanske sangere synger denne sangen så vakkert, og så annerledes enn Cohen.

Jeg er takknemlig om noen av dere kan skaffe meg det originale diktet til Lorca, på spansk. Enten selve diktet eller en henvisning til en bok der det står.

Hyggelig at du tar over stafettpinnen. Jeg har begynt på Tommi Kinnunen og hans bok Der fire veier møtes. Veldig bra,er ca halvveis. Og innimellom leser jeg litt i Godt språk av Helene Uri.
Været her på Nordvest-landet frister ikke til uteliv, derfor blir det go'stol innendørs til lesing denne helga.
God helg til alle.

Tusen takk, strindin.
Den fine stemningen dikteren formidler, gjør også meg godt. Dette tar jeg vare på.

Og ja, det fungerer etter din hensikt :-)