Ups, eg har ikkje vore aktiv her på lenge og heilt gløymt å sjekke svar til meg i "boksen". Eg tok eksamen i lese- og skriveopplæring: vidareutdanning som norsklærar. Kjempeflott studiet.
Håpar du har funne tilbake til leselysta :-) Det er lov å sutre litt innimellom ;-)
Ha, ha, vi får se om Dylan kommer og takker for sin pris.
Jeg tror faktisk ikke jeg vedder imot, selv om innsatsen er lav :-)
Den nære forbindelsen mellom kanadieren Leonard Cohen (1934 -) og Spania er kanskje ikke så godt kjent, men den begynner etter hvert å gå opp for meg.
Denne videoen viser en sterk og gripende takketale Cohen holdt etter å ha mottatt en spansk kulturpris i 2012. I talen takker Cohen Spania for hele sitt virke – sin musikk og sin poesi. Han takker sin gitarlærer fra tidlig på 1960-tallet, en ung, ukjent spanjol som kom til Montreal, og poeten Federico García Lorca (1898-1936). (Lorca ble for øvrig drept av general Francos styrker tidlig under borgerkrigen 1936-38.) Legg spesielt merke til Cohens ord om poesien innledningsvis.
Jeg har begynt å lese Margfolket av Keri Hulme,uavhengig av lesesirkelen. En litt annerledes bok,kan en si. Og totalt annerledes enn Tolstoys Opstandelse som jeg bare har ei pause fra. Ellers er været like strålende så en må jo prøve å nyte det så godt som mulig, så det blir vel litt uteaktiviteter også.
God lesehelg til alle.
Jeg ville satt pris på om du la inn et spoilervarsel når du røper så mye av hvordan historien ender. Etter at jeg leste innlegget ditt, cirka halvveis i boken, mistet teksten noe av den drivende nerven i den. Det ødela dessverre noe av leseopplevelsen for meg.
Ellers er jeg enig i din vurdering av boken.
Det sier sitt om kirkens makt i Portugal at José Saramago måtte bo i eksil, på Lanzarote, etter utgivelsen av Jesusevangeliet. Og det for bare omkring 25 år siden (boken kom i 1991).
Er det fordi Saramago forteller Jesus’ historie som en blanding av en realistisk historie og et fabulerende eventyr? At han tar sitt materiale fra Bibelen, uten å behandle det med den ærbødighet som sømmer seg en «hellig» skrift?
Jesusevangeliet er i partier en krevende bok. Jeg har opplagt gått glipp av en del poeng fordi jeg er lite bevandret i testamentene, spesielt det gamle. I omtalen fra Bokdatabasen heter et at forfatteren gir «de grunnleggende spørsmål om synd og soning og om offerets dypeste betydning en helt ny vinkling». Tja, jeg må innrømme at jeg er usikker på om jeg har fått med meg denne vinklingen. Jeg er til og med usikker på om dette har vært forfatterens intensjon.
For meg fremstår Jesusevangeliet som en bok som «kler av» kristendommen. Ikke med en uttalt kritikk, men som en tekst som tar Bibelens ord bokstavelig og viser oss innholdet i all sin gru. «Jeg ror dere i land,» sier Jesus, han har både gud og djevelen i båten, «så alle endelig kan få se Gud og Djevelen i egen person, hvor godt de kommer ut av det med hverandre, hvor like de er» (s. 337). Det er ikke vanskelig å forstå Jesus’ reaksjon når vi hører hvilke planer Gud har for ham, hvilke motiver han har. Og hvor utallige mange mennesker som skal lide den mest pinefulle død for at Gud, ved hjelp av Jesus, skal utvide sitt rike og legge under seg «all verdens folkeslag». Jesus vil ikke være med på dette, selv om han loves både «makten og æren» - riktignok etter sin død. Men, «Du er blitt utvalgt, så du har ikke noe valg,» sier Gud, «har du da enda ikke fattet at du er i min makt» (s. 336). Jesus er dødsdømt.
Boken inneholder vakre partier, som utlegningen av Juleevangeliet. Forholdet mellom den 15 år gamle Maria og ektemannen, snekkeren Josef, «alminnelig dyktig i faget». Marias, og kvinnenes, underlegne og samtidig sterke posisjon. Det er ikke til å unngå å få en godhet for disse to.
Så poetisk forfatteren lar oss skjønne at noe spesielt skal skje den morgenen Jesus blir unnfanget: «Josef så opp på himmelen, og ble forferdet. Ennå er ikke solen kommet opp, ingen steder på hele himmelhvelvingen finnes de mest utvaskede tegn til morgengryets røde skjær, ikke det minste penselstrøk av rosenrødt eller halvmodne kirsebær, ingenting, annet enn fra horisont til horisont, alt det som murene rundt gården lot ham se, over hele det vidstrakte taket av lave skyer, som var som små flatklemte nøster, helt like, et skjær av fiolett som så smått ble sitrende og skimrende på den kanten hvor solen skal komme, der blir det nå bare mørkere og mørkere, til det glir i ett med det som på den andre kanten finnes av natt. Ikke i hele sitt liv hadde Josef sett en himmel som dette.» (s. 20).
Marias bebudelse. Den forunderlige tiggeren som sier til Maria, før hun har rukket å fortelle ektemannen at hun er gravid: «Kvinne, du bærer en sønn i ditt skjød». Tiggeren sier han er en engel (erkeengelen Gabriel i Lukas’ evangelium?). Men som det senere skal komme frem, han sier ikke at han er en Herrens engel, og «det ikke lar seg gjøre å skjelne en Herres engel fra en Satans engel». Så hvem er denne mannen/engelen egentlig? Det mangler ikke på uløste mysterier i boken.
Og heller ikke på Saramagos umiskjennelige humor. Jeg nevner bare et eksempel fra historien da Jesus mettet flere tusen mennesker med to fisk og ett brød. «Det man vet med sikkerhet, er at det hadde samlet seg mellom fire og fem tusen menn på stedet, og da har vi ikke regnet med kvinner og barn, og alle disse menneskene oppdaget, på et gitt tidspunkt at de ikke hadde noe å spise. Hvordan kan det ha seg at et folk som er så påpasselige, så vant til å reise og utruste seg med niste, også når de hadde tenkt seg herfra og til det hinsidige, plutselig stod der uten en brødskalk eller noe å spise ved siden av, det er det i dag ingen som greier å forklare.» (s. 326).
Og den vakre kjærlighetshistorien mellom Jesus og skjøgen Maria fra Magdala.
Her er det lag på lag. Terningkast 6.
Einig i det valet. Eg las boka i samband med nordisk grunnfag og avslutta oppgåva mi med hovudpersonen Elias Rukla eigne ord: Han oppdager at han er overflødig. Det er helt opplagt at han er en lærer som mener at det som gjør ham til lærer - at han er i stand til å formidle noe fra vår kulturarv videre til kommende generasjoner - det er det ikke lenger behov for. Ibsen-scenen viser hans angst over dette, og hans innestengte raseri. http://www.dagbladet.no/kultur/2006/08/04/472970.html
En verdig vinner! ¨Så mye flott.
Dylans protest mot krigstjenesten i form av en kjærlighetssang. Vi er fortsatt i Vietnamkrigens tidlige fase.
Så vakkert fremført av Joan Baez, som en sang om kjærlighet og ekteskap.
Én tekst, to budskap.
In a many dark hour
I've been thinkin' about this
That Jesus Christ
Was betrayed by a kiss
But I can't think for you
You'll have to decide
Whether Judas Iscariot
Had God on his side.
Nest siste vers i With God on our side. Skrevet tidlig under Vietnamkrigen, 1964, på LP'en The Times They Are A'changing.
14 hele dager med sol og null skyer her på nord-vestlandet må vel være rekord! Selv for en østlending som meg tar jammen dette kaka!! Uansett, lesing har det blitt en del av ute på verandaen,nå er det Leo Tolstoys Oppstandelse det går i ,eller Opstandelse som mitt eksemplar fra 1928 heter. Elsker å lese gamle utgaver av klassikerene. Ellers har jeg tenkt å lese Margfolket, er ikke med i lesesirkelen,men artig å lese kommentarene der.
God lesehelg til alle.
Gratulerer til Margfolket! Selv om jeg håpet i det lengste på Jesusevangeliet, stemte jeg på Margfolket i første runde. Ville gjerne ha vært med på den, men rekker dessverre ikke å skaffe den før avreise.
Lykke til med felleslesingen! Kanskje jeg rekker å henge meg på mot slutten.
Noe av min motivasjon for å være med i leseklubben er jo nettopp å få lest bøker jeg ellers ikke ville ha lest :-)