Bokelskere.no

Uten å ta stilling til din kritikk, vil jeg opplyse om at Kolofon er et såkalt selvpubliseringsforlag, det vil si et forlag der hvem som helst (som kan betale) kan utgi sin egen bok. Kolofon har ingen redaksjon (slik ordinære forlag har) og foretar dermed heller ingen redaksjonell kontroll av eller noe redaksjonelt arbeid med manuskriptene. Forfatteren betaler selv for utgivelsen og står selv ansvarlig for hele boken – innholdsmessig og språklig.

Det finnes flere selvpubliseringsforlag og de har vært gjenstand for en viss debatt.

Vanvittig skarpsynt og vakker roman, anbefales sterkt!

Nydelig fortsettelse av historien om Marita

Spennende debut, men godt utenfor min tolkningsevne

Flotte og interessante fortellinger i en krevende oversettelse – jeg er enig med deg, Karin.

Noe helt annet;
Ble Odd Børresen inspirert av William Heinesen til å skrive sitt uforglemmelige «Jeg hater måker»? Hør bare hva Heinesen skriver om de selvsamme fuglene i fortellingen Våt heimstad:

«I eitt og alt er måsen havsens barske og vondlyndte representant; som
kjent er han en imponerande flygar, og uendeleg rein og velhalden ser
han ut, proper som eit nystroke pyntehandkle i eit mønsterkjøken. I
det heile er han ein borgarleg fugl, han er velkledd, er alle stader,
kosmopolitisk, ikkje særleg merkverdig, og berre dei færraste menneske
gjer seg nokon tanke om den grenselause grådigskap og frekkleik som
bur i brystet på ein måse, og om den djevelske hardhug han hyser i
harta sitt.» (side 149)

Er det det siste (berre dei færraste menneske osv.) Børresen ville gjøre bot på når han utrettelig gjentar måkenes grådige «Skal ha, skal ha!»?

Min tanke er at Ekman vil fortelle noe om sine personer ved å la dem skifte navn – noe om deres søken etter identitet og tilhørighet, etter svar på spørsmålene; hvem er jeg, hvor hører jeg hjemme. Når Elis Eriksson lever som «navnløs», er han på rømmen. Han rømmer ikke bare fra en voldelige far, men tar, slik jeg leser det, avstand fra hjemmet i Lubben. Han orker ikke, vil ikke identifisere seg med livsførselen der hjemme. Når det nye navnet Elias Elv litt tilfeldig dukker opp, lar han det skje og tar navnet som sitt eget.

Artig at du trekker frem de gamle russernes romanfigurer! Der er det sannelig nok av navn å holde styr på. Jeg oppfatter at dette har mer med russisk tradisjon å gjøre enn med psykologiske årsaker. Hva tror du/dere?

MULIG SPOILER – BIND 3

I Ingas / Ingefrieds historie (bind 3) finner jeg den samme problematikken som i Elis’ historie. I Ingas søken etter sine røtter og sin identitet, spiller hennes ulike navn en viktig rolle.

Nervepirrende igjen fra denne forfatteren - anbefales!

Denne boken likte jeg! Jeg har hatt «Kammerpiken» liggende lenge, blant annet på grunn av flere kritiske omtaler her. Forfatteren gir oss et interessant innblikk i en ellers lukket verden, et rørende portrett av en prinsippfast og pliktoppfyllende kvinne, et tidsbilde og et inntrykk av hvordan britene så på nordmenn. Jeg kan skjønne at du synes det blir for mye «kjoler og staffasje». Skal jeg være riktig kritisk hadde jeg gjerne sett at forfatteren valgte ut enkelte av dronning Maud nydelige plagg og beskrevet dem enda mer detaljert, så jeg kunne se dem for meg.

En biting; i et avsnitt på side 126 står følgende:
« (… ) Olivia (ved Appleton House, England) i hemmelighet hadde stilt sin egen arbeidsomme og butte kropp til disposisjon til forskningen. Pengene hun månedlig fikk for å spise noen små tabletter hun ikke riktig visste hva gjorde med henne, men som kanskje kunne vise seg å være nyttige for mennesker som hadde noe forskerne kalt løpsk celledeling, ga hun til svigerdatteren. Kvalme og tynnere hår trakk hun på skuldrene av.»

For meg høres dette ut som et forsøk med å prøve tabletter med cellegift for kreftbehandling på en frisk kvinne. I så fall et forkastelig forsøk jeg gjerne skulle ha visst mer om.

Leste denne som Leseombud på et sykehjem. Boken ble godt likt av de jeg leste for, men selv syntes jeg nok den ble ganske kjedelig etterhvert.

Litt mindre fengslende enn den forrige, men fortsatt god litteratur

Været er fint og det blir noen småturer hver dag,uten ski, altså! Nå har jeg igjen brutt et av mine forsetter, nemlig å lese ei bok av gangen. Så jeg er godt utiFiskene har ingen sko av Jon Kalman Stefansson og har begynt på Salongen i Jerusalem av Odd Karsten Tveit. Veksler mellom dem, begge er bra men totalt forskjellige, selvfølgelig. Så har nok lesing utover i kommende uke her.
God helg til alle bokelskere, med eller uten ski.

Litt pussig, også «Tæring» dekker hele Skogstads sykdomsperiode fra 1953 av. Siste notat fra hans lege er fra 1983 (vi får legens notater parallelt med forfatterens egen historie). Og også «Tæring» inneholder mye om sykdommen, behandlingen og pasientene generelt sett. I tillegg er 2. verdenskrig viet en del plass. Det kan virke som om de tre bøkene omhandler mye av det samme og spenner over samme tidsperiode, men med ulik innfallsvinkel.

Dag Skogheim har skrevet flere bøker over samme tema. Har du lest «Tæring» – en interessant og god bok det også. Fint at du trekker Skogheim frem!

Jeg ser at «Blod på hvit rose» skal være tredje bok i en trilogi om tuberkulosens plass i historien, men det er uklart hvilke som er de to første. Vet du det?

Et påfallende trekk ved Vargskinnet-trilogien er at flere sentrale personer bærer flere navn. Fortellerstemmen Risten heter også Kristin, gift Klemetsen, Elis Eriksson, skifter navn til Elias Elv, og Myrtens (Halvorsen/ Halvarsson/Fjellström) datter Ingefried veksler mellom det navnet og Inga Mingus/Fredriksson. Flere?

Dette er neppe tilfeldig og det kan være interessant å tenke litt over hvorfor.

Hvorfor lar forfatteren sine personer fremstå under ulike navn? Hvilken betydning har navnet for et menneskes identitet og oppfatning av seg selv? I siste bind «Skraplotter» reiser Ingefried spørsmålet om hvordan man vet hva som er ens riktige navn. Ja, hvordan vet man det?

Også personenes språk, som vi har vært inne på, langt nede i første tråd, er med på å bygge identitet.

Lærerik og underholdende, også for ateister

Tusen takk for tips om et nytt antikvariat (videreformidlet av Jostein)! Og det bare en kort biltur herfra. Hilsen Lillevi

Om jeg ikke fant bøkene, fant jeg i hvert fall et nytt antikvariat! Og det bare en kort biltur herfra. Hjertelig takk, Jostein.

Ja, der ligger den som "Solgt" hos Ruuds! Du fikk visst tak i den siste (og eneste?) på svensk i norske antikvariater. Innbundet attpåtil. Heldige du - da er det bare å se om en anledning skulle by seg for oss andre :-)

Så fint at du er fornøyd! Dette er bøker også jeg kunne tenke meg å ha.
Mitt spørsmål går til deg og Jostein, har dere fått tak i de tre bøkene på svensk? I så fall hvor?

Fantastisk bra om ensomhet!