Bokelskere.no

Forfatteren prøver for hardt å leke med filosofi ...

Det er ingen hemmelighet at jeg får tilsendt bøker fra forlag og forfattere som er ute etter min mening, så ofte dukker det opp bokpakker. Samtidig har jeg også min egen store samling av bøker (ikke alle er leste, men de fleste). Så det blir fort mye bøker og det er ikke alltid like lett å velge neste bok man vil lese, men ser på det som et luksusproblem. Det blir jo aldri nok bøker og bøker har jeg lest hele livet så det er alltid hyggelig å få bøker av forfattere og forlag som vil ha min vurdering.

Regnbuepyttene er en liten bok som består av forskjellige menneskeskjebner. Vi møter en som går langt ute i ødemarken uten mat og drikke. Han er på leting etter noe, men vet ikke helt hva. Et eller annet svar. Det er som om han leter etter seg selv. På leting etter en eller annen åpenbaring. Vi møter også en gravid kvinne som har sine egne bekymringer, og to tenåringsgutter som setter vennskapet deres høyt. De bestemmer seg for at ingenting skal komme i veien for vennskapet deres, men det er ikke så lett siden begge to er jentegærne, og ingen av dem vil gjøre kameraten sjalu. Er vennskapet deres sterk nok til å unngå jenteproblemer? Det er også flere perspektiver i boka og selv om disse perspektivene egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre har de mye til felles.

Boka er bok tre i en serie som er på fire bøker og man trenger ikke å lese disse bøkene slavisk. Noen av karakterene møter man igen underveis i serien og andre ikke. Så man kan fint lese bøkene enkeltstående. Forfatteren prøver hardt å være filosofisk, men lykkes ikke. Han prøver å være dyp og tankevekkende, men skraper bare på overflaten. Kapitlene er korte og effektive, men det virker som om forfatteren prøver tappert å skvise ut noe for å fylle denne korte boka som bare består av 196 sider. Teksten er ganske oppdelt og består av meget korte avsnitt, og i noen sider dukker det opp dikt. Jeg vet at diktene har sammenheng med teksten og jeg skjønner sammenhengen, men likevel blir det for tynt og unødvendig. Teksten burde også ha blitt finkjemmet i språkvasken en gang til for det var en del korrekturfeil som var vanskelig å overse. Stusset også litt på et avsnitt som også er brukt på baksiden av boka:

"Øynene våre møttes. Det tok ikke mer enn brøkdelen av et sekund før de smeltet sammen på underlig, emosjonelt vis. Med ett skjønte jeg at det fantes kjærlighet ved første blikk. Blasse, blå øyne som lyste desperat trang til å være nær meg ... uendelig nær. Men øyeblikket gikk fort over, kanskje varte det bare i brøkdelen av et sekund. Var det et mentalt bedrag eller hadde hun følt det samme?"

Jeg er muligens pirkete, men i det ene sekundet er karakteren skråsikker på at det tok ikke mer enn brøkdelen av et sekund og senere i samme avsnitt varte det kanskje bare i brøkdelen av et sekund. Forfatteren må være mer troverdig og jeg kan ikke noe for at jeg legger merke til detaljer.

Det er ikke alt som er negativt angående boka. Den har noen spennende aspekter også, som blant annet Jack som får sjansen til å prøve en ny teknisk oppfinnelse som får ham til å reise i tid. Til den tiden han vil. Men jeg syntes ikke de andre karakterene var særlig interessante å lese om og når en bok består av mange uinteressante karakterer, så blir boka fort kjedelig.

Rengbuepyttene er en kort bok, men som dessverre ikke er altfor mye å skrive om. Jeg vil jo heller ikke røpe noe. Regnbuepyttene hadde et godt utgangspunkt, men som ble for tamt gjennomført. Det ble ikke noe tankevekkende eller minneverdig for min del. Jeg har neste bok i serien allerede og jeg kommer nok til å lese den også, men akkurat nå er det andre bøker som frister mer.

Ja, det var ikke all verdens. Jeg likte konseptet, men det var for forutisgbart og språket ble altfor chiclit for meg og den sjangeren har jeg ikke helt sansen for. Har også lest Det Alice glemte og den var enda dårligere:)

Det er bare kjedelig at det nesten ikke finnes en ungdombsok uten en kjærlighetshistorie og av og til tar kjærlighetshistorien overhånd av en annen god historie. Det er det som er synd. Kjærlighetshistoriene har en tendens til å overskygge det andre:/ Muligens det er jeg som er sær, men:)

Har lest boka for en stund siden, men ikke anmeldt den ennå. Jeg ga den et terningkast lavere enn deg. Den ville ha fått en femmer for meg fordi jeg er lei av at nesten alle ungdomsbøker må inneholde en kjærlighetshistorie. Det er så oppbrukt. Vet jeg er for gammel til å lese ungdomsbøker, men jeg liker å holde meg oppdatert innen begge målgruppene:) Jeg er en nysgjerrig leser. Ps: Jeg likte hunden Buck veldig godt:-)

God bedring, Vibeke.
Selv leser jeg litt denne helga også: Jeg har så vidt begynt på Blindgang av Jørn Lier Horst. Og jeg skal lese videre i Needful things av Stephen King. Og blir det tid til overs skal jeg begynne på Monster av Jørgen Jæger. Håper du får tilbake formen og leselysten igjen.
God helg.

En ny skrekkfilmbølge startet jo opp igjen etter Scream. Husker jeg så den utallige ganger på video da den kom ut. Etter det kom I know what you did last summer og andre lignende filmer. Håper å finne originalutgaven av boka til I know what you did last summer, men på nett finner jeg bare den moderniserte versjonen ... :/

Jeg ga den boka et terningkast lavere enn deg. Leste den i 2013 og likte den bedre enn forventet. Men det som trakk ned for meg er at boka jeg leste var en nymodernisering og ikke den originale boka. Forfatteren forandret på klesstilen deres, gir dem mobiltelefoner, datamaskin, Internet og andre ting som ikke var vanlig og som ikke fantes på 70 -- tallet. Så skjønte ikke hvorfor hun måtte modernisere boka. Håper jeg får sjansen til å lese originalboka en dag.

Jeg liker Lier Horst godt så den boka ser jeg frem til. Syns han skriver veldig bra og likte Jakthundene og Hulemannen veldig godt, spesielt Jakthundene for den var veldig intenst. Så håper Lier Horst har samme gnist i Blindgang:) Satser på at jeg får begynt på den i morgen.

I helga har jeg bestemt meg for å bli ferdig med Lukk øynene av Josh Malerman. Har lest fryktelig lite i denne uka. Ikke på grunn av dårlig leselyst, men dårlig fokus. Jeg kan bare miste helt fokus og stirre i løse lufta og slik kan jeg bli sittende veldig lenge. Temmelig spennende, ikke sant? Og jeg skal lese videre i Needful things av Stephen King. Den blir jeg nok ikke ferdig med i helga fordi den er på 933 sider, men heldigvis skremmer ikke mursteiner meg. Den største mursteinen jeg har lest så langt i livet var i 2010. Da leste jeg IT av Stephen King og den besto av 1376 sider. Jeg ble da ferdig med den også og at den hadde så mange sider gjorde egentlig ikke noe fordi jeg likte boka veldig godt:)

Hvis jeg blir ferdig med Lukk øynene i helga skal jeg begynne på Blindgang av Jørn Lier Horst.

Er tander til lyder jeg også. Jeg klarer å lese med musikk på. Det er ingen problem, men andre lyder enten jeg leser eller ikke er fryktelig irriterende, så skjønner godt frustrasjonen din. De verste lydene for meg er hekklippere, plenklippere osv ... Jeg overlever, det er ikke det. Men må alt det elektriske bråke sånn?:)

Håper du får noen stille dager snart og at du får tilbake leselysten og roen.
God helg.

Forklaringen syntes jeg også var skuffende og veldig åpenbar i grunn. Men jeg kunne virkelig ikke få tak i noe positivt med boka. Prøvde så godt jeg kunne, men syns alt var så flatt på en måte. Leser en god del ungdomsbøker (mest voksenbøker i grunn) og det er noen ungdomsbøker har jeg likt, men det var ikke noe med boka som var overraskende eller spennende:/ Vet jeg er kravstor, men det er bare sånn jeg er:)

Ser ut som du likte den bedre enn meg. Jeg syntes den var innholdsløs og kjedelig. Når en bok er på så få sider, forventer man jo noe. Boka hadde et viktig tema, men det var det eneste som var positivt med boka, men ellers var den tvers gjennom kjedelig og altfor forutsigbar:/

Gleder meg. Har denne boka i en av mine mange "ikke lest ennå" bunkene mine, men den skal selvfølgelig leses.

Noen ganger drømmer man om å være "større" enn man egentlig er ...

Daniel er den yngste i familien. I hele sitt liv har han sett opp til storebroren, Moses. Moses er tøff, lar ikke noen sette ham på plass og går sine egne veier. Daniel er konfliktsky, og hater seg selv for sin feighet når han ikke klarer å forsvare seg selv eller noen han er glad i. Brødrene bor i et indianerreservat. De er vant til harde kår, ta det de får og gjøre det beste ut av det. På dagtid går de på skolen og de vasker biler som deltidsjobb. Faren deres døde i en ulykke, moren deres har funnet seg en ny type som de bor sammen med. Han er voldelig og Daniel og Moses hater ham. Ting blir farlig og innviklet når storebroren Moses, havner i farlig miljø som involverer narkotika ...

Det er ikke hverdag jeg leser en norsk forfatter som setter handlingen i et amerikansk miljø, og spesielt ikke i et indianerreservat; hvor det er knusktørre veier og øde strekninger. Har dog lest om tøffe miljøer, men kanskje i en voksnere grad enn for ungdom. Men dette er ikke tøffere enn at ungdom tåler å lese det. Boka er realistisk og handler om relasjoner, svik, det å vokse opp i harde kår og klare å beskytte seg selv så godt man kan. Og det klarer K. Hjulstad å formidle på en levende og troverdig måte. Vi møter i boka rettferdige karakterer som støtter hverandre og de litt mindre greie, og man vil bare det beste for guttene som møter den ene motgangen etter den andre, men likevel prøver de å holde sammen, selv om ting av og til ser veldig mørkt ut.

Det skjer noe hele tiden i boka, og man blir godt kjent med de fleste karakterene. Jeg leser mange ungdomsbøker selv om jeg egentlig er for gammel til det. Uansett, ingen bøker har aldersgrense, men det som irriterer meg generelt med ungdomsbøker er at det nesten alltid inneholder en kjærlighetshistorie, og det synes jeg ikke er så nødvendig. Skjønner jo at ungdommer er begeistret for kjærlighetshistorier og forelskelser, men selv syns jeg det er for det meste irriterende, og det kan være med på å ødelegge en god historie. Det syntes jeg det gjorde i denne boka. Minnesota og støvet hadde vært så mye bedre og tøffere hvis den uskyldige kjærlighetshistorien uteble.

Minnesota og støvet er en bok på bare 197 sider. Derfor blir denne anmeldelsen mindre enn til vanlig. Vil jo for all del ikke røpe noe. Alt i alt en god bok om vanskelig oppvekst og det å holde sammen i tøffe tider. Selv om boka ikke nådde helt opp for min del, var det en fin og vemodig bok å få med seg.

Takk. Det samme. Vi får støtte hverandre så godt vi kan:)

Hadde egentlig ikke tenkt at jeg ille lese denne boka, men så kom den på salg.... Hvilken flaks for meg og hvilken leseropplevelse den ga meg! Levende, godt språk, gode menneske- og naturskildringer og spenning hele veien.

Tror jeg lar være å søke på sykdomsgrupper på fb, men takk for tipset likevel. Er redd det blir litt vel mye sykdom og når man er syk selv så er det jo helst ikke sykdomsnakk man vil høre, eller snakke om. Sånn er det med meg:) Men det er jo bittert at noen forlater en fordi man er syk og ikke kan være med på ting foreløpig og andre er mindre tålmodige. Men noen savner jeg, men det er ikke noe man kan gjøre noe med. Folk kommer og går. Det er en del av livet, men det er ekstra bittert med den tidligere mobbingen at jeg har ikke lett for å stole på folk. Så det er ikke bare , bare for meg å være sosial heller. Jaja ...

Fargeleggingsboka er ok den, men ikke helt det samme. Det er motiver som jeg kunne ha tegnet selv, men i og med at jeg ikke er i form til å skape noe selv får jeg bare fargelegge andres verk først.

Jeg holder meg unna Netflix og lignende for det er synd at det er så mye digitalt. Det er ingenting som er personlig lenger. Jeg liker å se personlige samlinger istedet for at alt skal bli styrt digitalt. Det mister mye særpreg, men så er jeg utrolig gammeldags:) Kan ikke noe for det, men, men ...

Nok pjatt fra min side. På tide å logge av kjenner jeg. Har ikke sittet så mye ved pc'n i dag, men tåler ikke så lenge av gangen. Er ikke den jeg en gang var, haha. Og det er bare å ta den tiden du trenger for å svare meg når du hører fra meg igjen. Jeg forstår tilstanden. Vi er i litt slow-motion for tiden. Det er noe vi ikke kan for. Men takk for praten så lenge og takk for at du/dere holder ut med meg:)

Ha en fin uke.

Er bare lei av å være "sviktet" av alle. Det er jo bare foreldrene mine og broren min med hans familie som jeg har kontakt med. Venner jeg hadde før har forduftet og folk jeg jobbet for i perioden 2011 - 2013, og som jeg trodde vi var litt venner, har også gitt meg opp og sviktet meg. Det er det som er bittert med alt. At alle bare forlater meg. Ble jo mobbet fra jeg gikk på barnehagen og til jeg ble ferdig med videregående, så jeg er jo vant til å bli sviktet av folk. Men enda verre å bli sviktet av folk i senere årene som man hadde jevnlig og god kontakt med. Jaja ...

Er ikke helt i energimodus til å male noe ennå, spesielt ikke landsskapsmalerier som før i tiden. For har man ikke inspirasjon eller energi til det blir det bare rot, det har jeg prøvd:) Men har en fargeleggingsbok for voksne som jeg fargelegger i litt iblant. Det er jo ikke all verdens. Men litt avveksling fra all lesingen, og så bestiller jeg litt filmer/tv-serier som jeg ser på blu-ray spilleren. Foretrekker gammeldagse måten istedet for å skaffe meg Netflix og lignende. Men alt føles så monotont og kjedelig. Det er det som er kjipt med det hele.

Det er bare å sende meg PM du også underveis. Jeg lover å ikke mase på deg:) Men du er vel den jeg har best conncetion med her inne:) Og har omtrent de samme utfordringene her i livet. Så vi får bare holde ut så godt vi kan og holde kontakt:)

Jeg logger av for i natt. Men takk for praten, men vi snakkes vel igjen:)

Skjønner det, men misunner andre som får referanser, jobb og alt det der, mens jeg blir sittende hjemme. Av og til skjønner jeg ikke hvorfor jeg gidder å stå opp for hver dag er akkurat den samme. Og kontakten jeg har er stort sett foreldrene mine. Ikke noe galt i det og setter pris på støtten jeg får, men vil jo ikke være avhengig av hjelpen deres som kjøring, støtte når jeg skal handle osv, (pga hyppige svimmelhetsanfall), men er bare så lei av å føle meg hjelpesløs. Og at ting går så tregt. En time er flere dager for meg. Skjønner at du og jeg er i nesten samme situasjon. Forskjellige symptomer, men nesten samme situasjon.

Hadde ikke kalt deg fiasko for du er jo en overlever du også som må holde ut med dine utfordringer og det skjønner jeg at det ikke er gøy. Jeg savner bare å være stolt av noe eller finne noe som gjør meg glad. Husker ikke en gang sist jeg smilte. Lei av å være msiunnelig på andre. Kunne godt ha vært hvem som helst istedet for å være i denne situasjonen. Skulle ønske jeg var død av og til slik at jeg fikk slippe å være meg. For orker ikke tanken på at dette skal være så langvarig og det er tredje året jeg er pasient. Å være pasient er kjedelig.

Jaja, ikke meningen å høre/virke sur, men lei av å ha dårlige perioder. Det har det vært for mange av.

Ja, jeg er ikke dum og naiv som tror at alt på sosiale medier er bare fryd og gammen. Og jeg tenker ikke bare på fb, at det er bare folk der som er lykkelige. Men folk rundt meg ellers også som jeg ser daglig, mine nærmeste. De har alt i livet på plass.De har jobb, familie osv ... de har gjort alt riktig. De har noe å være stolte av og utrettet det ene og det andre i livet. Så det er ikke bare de på fb jeg tenker på, men de rundt meg også. Det er kjipt å være den i familien som "aldri" får til noe, uansett hvor støttende mine nærmeste er så ser jeg på meg selv som en fiasko. Jeg har ikke noe å være stolt av og det er en ekkel følelse.

Ja, tror Stephen King produserer minst to bøker i året. Det var derfor han måtte finne på et annet forfatternavn tidlig i perioden fordi han var så aktiv i skrivingen. Hadde jeg hatt skrivetalentet hans hadde jeg nok aldri kjedet meg:)

Håper du får tid til Pet Sematary en gang. Den er spesiell og jeg liker atmosfæren i boka så godt. Og ja, skjønner det kan bli mye bøker på en gang av og til. Har det samme problemet selv. Går ikke tom for lesestoff med det første. Men skulle ønske jeg hadde andre ting i livet enn bare bøker, men, men, er bare lei av å være "tålmodig" og at ting ordner seg for "alle" andre.

Beklager for sent svar. Sitter i min sure boble for tiden. Lei av å lese om andres lykke på nettet og alle virker så tilfreds, mens jeg selv ikke vet hva jeg skal gjøre med dette såkalte livet, og hva som må til for at jeg skal holde ut. Kjedelig å være sykmeldt, arbeidsledig og venneløs, men sånn har det blitt.

Det er det som er så genialt med Stephen King. Uansett hva han skriver og uansett hvor hinsides det er iblant, så virker det likevel troverdig. Jeg skjønner bare ikke hvor han tar fantasien fra:)

Foreslår gjerne Pet Sematary. Det er min favoritt av ham.

Jeg styrer unna romantiske komedier også ved juletider. Jeg orker ikke engang å se Love actually, haha, så holder meg til skrekkfilmer:) Håper du kommer deg ut av lesetørka. Vet hvordan det er. Selv blir jeg apatisk av det for jeg har ikke så mange andre hobbyer for tiden.