Bokelskere.no

Ja, skjønner at Holy cow er et helt annet uttrykk på engelsk enn på norsk;) Så den norske tittelen passer ikke til det uttrykket i det hele tatt, men den passer likevel til innholdet.
Jeg leste ferdig boka og likte den halvveis fordi jeg har lenge vært fan av David Duchovny. Jeg vet hva slags humor han bruker ellers både i tv serier og når han er med i talkshows og jeg har sansen for sarkasmen hans. Selv om denne historien ikke leverte, er jeg sikker på at den er bedre på originalspråket for både fortellermåte og humor blir ikke alltid det samme når det blir oversatt. Tror muligens at humoren i den originale boka er mer "spot on" hvis du skjønner hva jeg mener:) Og det er ikke alle som har sansen for ironi/sarkasme, men det har jeg. Spesielt sarkasme:)

Og jeg nevnte jo at boka ikke var spesielt morsom og det skal mye til for å få meg til å le. Det klarte ikke denne boka heller. Av og til fortaper bøker/historier i oversettelser, og det tror jeg har skjedd med denne.

Ps: Ha en fin romjul og alltid spennende med tilbakemeldinger:)

Når en fyr som er mest kjent som Agent Mulder, fra en av de beste TV -seriene, The X-files skriver en bok, så forventer man omtrent at han skal skrive en spenningsbok om konspirasjon, aliens og overnaturlige saker, men nei, han skriver om en ku.

Kua er Elsie. Hun liker godt livet som ku inntil hun en dag nærmer seg huset til bonden og gjennom vinduet ser TV-skjermen til bonden, hvor hun ser hva som skjer med kuer. Hun blir fra seg av forskrekkelse og vil rømme til et sted hvor hun vil få et langt og trygt liv, og dø en naturlig død når den tid kommer, istedet for å slaktes. Men er det mulig å flykte fra en bondegård når man er en ku? I så fall, hvor langt kommer man? Og vil hun finne et sted hvor livet hennes kan være hellig, unngå å bli slaktet?

Skuespiller og nå også forfatter
Som sagt, David Duchovny er mest kjent som den sarkastiske tørrpinnen Agent Mulder i TV – serien The X-Files, og The X- Files er verdens beste TV – serie i mine øyne. TV-Serier jeg virkelig har vært hektet på er The X- Files, Twin Peaks og Buffy The Vampire Slayer. En utdatert liste det der. Jeg vet .... men jeg har også likt moderne tv-serier, men har aldri vært så hekta og avhengig siden de nevnte TV – seriene. Da man satt som limt fast til TV – skjermen. Savner den følelsen når man ser en serie. Har ikke hatt det sånn i den moderne tid siden Invasion (2005), men den fikk bare en sesong fordi selskapet ville satse mer på Lost. Noe som var leit for Invasion var starten på en fantastisk serie som ikke fikk mer sjanser. Men sånn er det.

Men nok om det og tilbake til boka Hellig ku. Da jeg begynte å lese boka håpet jeg at forfatteren ville være like sarkastisk og ufin som rollene Agent Mulder fra The X-Files, og Hank i Californication. At han som forfatter ville beholde den samme vittigheten han er kjent for. Og jeg var også usikker på om dette var en bok for meg fordi jeg har veldig anstrengt forhold til humoristiske bøker, også filmkomedier. Det skal veldig mye til for å få meg til å le. Det er en kunst i seg selv. Men har tidligere gitt humoristiske bøker en sjanse og hvorfor ikke denne også, spesielt siden jeg er fan av forfatteren.

Humor og alvor
Kua Elsie er noe for seg selv. Å forestille seg en ku som vil rømme, helst til et annet land hvor kuer er hellige er komisk i seg selv. Forfatteren har selv vært tidligere veganer, men er nå pescetarian. Det er de som unngår å spise all kjøtt bortsett fra fisk. Selv om dette er en humoristisk bok om en ku som ikke vil bli slaktet, så består historien også av en dose alvor. Forfatteren er ikke ute etter å få alle til å bli veganere, men at dyr burde ha større rettigheter. At dyr er ikke bare dyr, men at dyr er som oss. De føler og har en sjel. Det er det jeg har oppfattet hva han vil med denne satiren. Man skal være snill med dyra så lenge de lever og behandle dem med respekt, noe jeg er enig i for jeg er og blir en dyrevenn. Jeg er riktignok ikke veganer, for jeg er for glad i kjøtt (bortsett fra i jula for da blir man fort lei av det), men selv om jeg har dårlig samvittighet når jeg spiser kjøtt, trøster jeg meg selv at dyret allerede er død.

Selve boka var ikke så humoristisk som jeg hadde håpet den ville bli for som sagt så er jeg ikke den som ler eller drar lett på smilebåndet. Og jeg var litt skuffet over at Duchovny holdt tilbake noe av sarkasmen man er så vant til, men jeg har lovet meg selv å lese boka på originalspråket neste år. For noen bøker er bedre på originalspråket. Når jeg leser bøker av Stephen King så må jeg lese dem på engelsk for jeg synes at han mister den berømte fortellerstemmen sin og det er jeg redd for at det skjedde med Hellig ku også. Oversettelser blir ikke alltid like bra, og jeg er spent på hvordan det er å lese hans bok på originalspråket. Jeg er sikker på at poengene og ironien er mer treffende på engelsk. Av og til funker det bare ikke i oversettelsene og det tror jeg skjedde her.

Hellig ku er en småmorsom historie om dyr på flukt. Når man leser denne boka er man nødt til å legge all fornuft til side og bare late som at det som skjer i boka er virkelig. Noen morsomme episoder var det, men som sagt savnet jeg mye av sarkasmen som forfatteren er så kjent for så jeg skal få med meg originalversjonen også. For all del en fin bok å få med seg hvis du vil ha en lett bok med surrealistisk innhold.

PS: Det irriterer meg at en av oversetterene i forordet skriver Agent Moulder istedet for Agent Mulder ... Jeg har lett for å henge meg opp i slike småting ...

I går kom jeg hjem til meg selv etter å ha vært hos foreldrene mine i noen dager og feiret julen:)

Og bøkene jeg leser i nå har ikke forandret seg siden sist helg for i de siste to ukene har lesingen generelt gått litt trått av en eller annen grunn, men det har skjedd før. Det er sånt som skjer, så jeg leser fortsatt Himmelfall av Kari F Brænne, og Fjellets skygge av Gregory David Roberts.

Blir nok ikke ferdig med noen av disse i helga fordi den ene boka er på over 700 sider og den andre er på over 800 sider. Men det gjør ikke noe. Jeg har all verdens tid, og noen bøker trenger ekstra tid så det får bare ta den tiden det tar:)

En god romjul til deg også og dere andre:)

Krim og thrillere kan leses året rundt, men det er best å lese dem nå i mørketiden ...

Det er ingen hemmelighet at mørk littereatur er min greie. Leser selvfølgelig andre sjangre også fordi jeg krever variasjon. Det er bare det at mørk litteratur er nærmest mitt hjerte. Jeg har lest en del mørk litteratur i år også, og Min søsters grav er en av dem.

Min søsters grav er en bok der fortid møter nåtid, en såkalt cold case. Tracy Crosswhite er etterforsker/detektiv og i nesten hele sitt liv har hun slitt med indre demoner, og det på grunn av søsteren sin. Søsteren forsvant da de var unge, og Tracy bærer på skyldfølelse. En fyr ble etter hvert skyldig, men Tracy har en følelse av at det ikke er ham, men har hun rett og hvordan kan hun bevise det? Sammen med en god venn av henne, som nå er en advokat, prøver hun å finne den skyldige og hva som skjedde med søsteren hennes. Og klarer hun å leve videre med sorgen og tapet?

Har nesten alle ingrediensene til en perfekt krim
Dette var en ukjent bok for meg da jeg begynte på den, men det er greit å lese bøker som ikke er hauset opp på forhånd. Er det noe jeg er lei av så er det bøker som blir hauset opp og rost opp i skyene, både lenge før og etter en bok er utgitt. Det er mer mas for meg, og det er bøker jeg får minst forventninger av, mens for andre er det stort sett omvendt. Synes av og til at det er greit å lese ukjente bøker og så bli overrasket istedet, bare synd det skjer så sjeldent. Men Min søsters grav er en av dem. Ukjent og overraskende bra. Her får man både suspense, spenning og gode karakterer servert på ett fat. Det eneste som burde ha vært med i oppskriften er nerver. Det ville ha løftet boka på et enda høyere nivå. Det lille ekstra, men for all del, denne boka er bra så det holder.

Det er en lettelse at dette er første bok i en serie. For dette er en bra førstebok som skaper forventninger til neste, så dette kommer til å ta seg opp. Vi blir da enda bedre kjent med karakterene og håper at neste bok i serien har enda mer uhygge.

Min søsters grav er en forventningsfull krim som fyller nesten alle kravene, som sagt manglet den flere nerver for å holde skarpheten oppe, men det var ikke langt i fra. En spennende krimbok å få med seg i denne mørketiden.

I dag er det svartsøndag og jeg koser meg med morgenkaffen. Jeg vet ikke hva det er med meg og varme drikker, men klarer å ha i meg både kaffe, te og kakao i løpet av en dag hver dag:) Drikker kaffe mest av alle disse, men drikker også gjerne te og kakao i løpet av dagen:)

Og julepynten er på plass, og julegavene er jeg endelig ferdig med. Så nå er det ikke noe som mangler før jula begynner for fullt.

På fredag ble jeg ferdig med Steady av Jarle Sten Olsen. Og i går begynte jeg så vidt på Himmelfall av Kari F. Brænne som jeg skal fortsette med. Jeg skal også lese videre i Fjellets skygge av Gregory David Roberts. Så flere bøker i helga rekker jeg nok ikke.

A Christmas Carol har jeg ikke lest ennå. Har den på norsk i en av hyllene mine, men vurdere å bestille den engelske utgaven til jul neste år. Enkelte historier og bøker vil jeg helst lese på engelsk. Det er også en fin historie:)

Og seriemorderen John Wayne Gazy har jeg hørt mye om. Leste om seriemordere før i tiden, men ikke så mye av det nå, så det må jeg gjøre noe med. Seriemordere er fascinerende og jeg liker å se på programmer som omhandler krim fra virkeligheten. Det er spennende:)

God førjulshelg til deg også:)

Ved elven av John Hart er meget bra. Jeg leste den for noen år siden og husker den godt:)

Jeg ga den rett og slett terningkast en fordi boka var for forutsigbar, hovedpersonen var bare masete og svært irriterende og den fulgte nesten samme oppskrift som boka Gone girl (flink pike) av Gillian Flynn. Gone girl av Gillian Flynn ga jeg terningkast tre. Jeg liker psykologiske thrillere, ikke misforstå, men savner å lese noe som overrasker og sjokkerer meg. En bok som hjemsøker meg lenge etterpå. Det er altfor lenge siden sist.

Lesingen har gått litt tregt for meg også denne uka. Det er ikke noe galt med bøkene jeg leser i, men har opplevd lesetørke før, så håper leselysten kommer tilbake.

Forrige mandag startet jeg på Steady av Jarle Sten Olsen som jeg skal fortsette å lese i og jeg skal lese videre i Fjellets skygge av Gregory David Roberts, som er oppfølger til Shantaram.

Hvis leselysten kommer tilbake og jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på Himmelfall av Kari F. Brænne.

God helg og god førjulstid:)

Synes du svarer godt, Gabriella! Det er ikke sikkert at tiden er inne for å lese noe i det hele tatt, kanskje er det vanskelig for dem å holde på konsentrasjonen. Kanskje det aller, aller viktigste er at du viser at du bryr deg! Tror også det er viktig å åpne opp for de gode minnene.

Den passer vel best til Festning Europa-listen, tro?

Tusen takk for flott forslag! Jeg legger den til listen.

Tusen takk for supert tips! Jeg legger den til!

Nei, dette er ikke en barnebok om å lære seg alfabetet, men dette er en roman for ungdom om det å miste en av sine nærmeste og hvordan enkelte takler sorg.

Tenåringsjenta Sun eller Solveig som hun egentlig heter, får en dag den triste og uforståelige beskjeden om at faren hennes nettopp døde i en arbeidsulykke. Han falt ned fra en kran. Sammen med hennes bestemor prøver de to å fatte det, og fungere i den nye og ukjente tilværelsen. Moren til Sun (Solveig) bor i utlandet og de har liten kontakt.

I begravelsen dukker det opp en ukjent gutt som spiller fiolin til ære for Suns far, og ved flere tilfeldigheter senere har de en tendens til å møte på hverandre, og det oppstår et spesielt bånd mellom dem. De møtes oftere, Solveig prøver å håndtere sorgen og de nye følelsene hun har fått.

Ungdomsbøker har som regel en bestemt formel å følge, da mener jeg dagens ungdomsromaner. En jente går gjennom en tøff tid, og har det ikke bra og det dukker opp en kjekk fyr som gjør tilværelsen til denne jenta lettere. Det er for typisk. Denne sjangeren trenger noe nytt, noe som kan bryte denne formelen. Skjønner at det er interessant for ungdom å lese om kjærlighet og følelser, men det er på tide med en annen vri.

Det mest oppsiktsvekkende og som heller ikke er overraskende med denne boka er hvordan folk håndterer sorg, for det er så forskjellig. Det er ingen fasitsvar på det. Noen reagerer med en gang og vet omtrent ikke hvor de skal gjøre av seg, mens andre fortrenger alt sammen og fortsetter med livets rutiner fortest mulig. For Solveig sin del vet hun ikke helt hvordan hun skal reagere, og blir på en måte monoton.

Likte også godt Solveigs forhold til faren hennes. De har et tett forhold og samtidig lar han Solveig være så selvstendig som hun ønsker å være. Han ga henne frie tøyler mens han var i live.

Ord på S er en fin og ikke minst vemodig ungdomsbok om det å miste en av de nærmeste og forholdet til den nye tilværelsen i livet som er så forandret og ukjent. I fremtiden håper jeg på lignende ungdomsbøker uten denne berømte kjærlighetsdelen og at noen skaper en ny formel. Romaner for ungdom har en tendens til å bli altfor like og det er på tide at noen skiller seg ut.

Jeg kan fint stå over denne jula. Jeg har blitt mindre fan av den i de senere årene:) Det aller verste er å finne julegaver til de som har absolutt alt, og jeg synes å gi gavekort er bare kjedelig. Så håper jeg kommer på noe:)

Høstens første snøfall kom her torsdag kveld, men heldigvis er det ikke mye snø som har lagt seg og håper den ikke varer lenge.

I natt leste jeg ferdig Kledd naken av Agnes Lovise Matre, og jeg begynte så vidt på Fjellets skygge av Gregory David Roberts som er oppfølgeren av Shantaram. Og jeg skal lese videre i Den største straffen av Robert Wilson.

Blir det tid til overs skal jeg begynne på Min søsters grav av Robert Dugoni.

God helg:)

Takk og det var godt å høre. Nå ble jeg lettet:)

Ja, å være syk så lenge er alt annet enn gøy og når man har brukt opp både tålmodigheten og autopiloten så aner jeg ikke hva det er som driver meg lenger. Jeg lever vel kun på trass:)

Det er som sagt lett for de som er uforstående og ikke har noe med helsevesenet å gjøre, å si at det er bare å gjøre sånn og sånn og sånn, men det er ikke slik det funker for ventelister er det overalt, og siden det jeg strever med er sammensatt og kompleks som de sier, så må man bare regne med at det tar tid. Det er ikke mye man kan gjøre selv enn å møte opp der man har avtaler men de fleste avtaler hos undersøkelser og spesialister er som regel på 3 - 4 mnd så da skjer det ikke over natten. Så det er ikke noe annet å gjøre enn å holde ut mens man er under utredning og det er utrolig hva man blir vant til.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å eksplodere både i resepsjoner og overalt, men jeg trøster meg selv med å tenke at det fører ikke til noen ting så jeg lar være. Det gjør ikke saken bedre. Så å være pasient er ikke annet enn tålmodighet og mye venting, og det vet man ikke før man er i samme situasjon selv.

Takk for at du ikke er sur på meg og for omtanken. Ha en fin lørdag:)

Større underholdningsverdi enn kvalitet ...

Varme strøk forbindes med hygge, avslapning og bare et sted å være for å komme seg unna stress og mas. Noen er glad i varmere strøk og andre ikke. Noen er der bare på ferie, mens andre flytter dit. Men er feriesteder like hyggelig og trygt som det ser ut som?

En kvinne blir tilfeldigvis funnet død på klippene som er rett nedenfor den norske sjømannskriken, og åstedet er noe spesielt. Det virker som om morderen etterlot liket på en planlagt og rituell måte. Det sprer frykt i Gran Canaria for enn så lenge er det ingen mistenkte. En svensk journalist som driver en skandinavisk avis gir politiet en hjelpende hånd, og en norsk politimann, Kristian Wede blir også satt på saken.

Oppbrukt konsept
Jeg har lest en bok av Mari Jungstedt før for mange år siden og den boka het; Den du ikke ser. Den boka ble jeg ikke helt begeistret for fordi det var en helt vanlig krimbok som ikke skiller seg fra de andre, på lik måte som med denne boka. Forfatterparet Mari Jungstedt og Ruben Eliassen (han har jeg ikke lest noe av før) har prøvd å skape en uhyggelig krimbok med spenning uten helt å lykkes. Dette er en krimbok man har lest i mange forskjellige variasjoner fra før, så her bringes det intet nytt. Spenningen er heller ikke helt til å ta og føle på, men litt driv er det. Noen av karakterene er troverdige, men stort sett blir de fleste apatiske. Man får ikke et helt klart og tydelig visjon av dem for de kommer ikke tydelig nok frem. Det blir da lett for å ikke bry seg om hva som skjer med de fleste av karakterene. Det forfatterparet gjør best med skrivingen er stedsbeskrivelsene som er troverdige og lett å se for seg.

Ellers er dette veldig til standardkrim som intet bringer noe nytt. Å lese om journalister som prøver å løse en mordsak har man lest før, og rituelle drap, så ingen av de delene førte til noe nytt i denne sjangeren.

En mørkere himmel er ingen nyskapende krimbok og heller ikke lesestoff med dyp innhold, men dette er en god bok som ren lettbeint underholdning hvis man vil ha noe uavansert og avslappende lesing, bare ikke forvent noe stort.

Jeg beklager hvis jeg har virket streng i svarene mine, men jeg er en ærlig sjel:) Men vil bare at du skal vite at alt er bra mellom oss og jeg setter pris på omtanken:)