Bokelskere.no

Godt å høre. Det er sjeldent at noen er enig med meg, så kjekt når det av og til skjer:) Da er man ikke helt alene om alt bestandig;)

Nettopp:) Det er neste umulig for en oversetter og andre forfatter å kopiere hans særegne fortellerstemme. Han er svært detaljrik og når man leser hans bøker er det nesten som om han snakker direkte til deg, men hvis du leser ham på norsk, så mister teksten den gnisten, på en måte. Han har en helt særegen måte å skrive på som er vanskelig å beskrive.

Å bli avvist av noen man er glad i

Når en viktig del av livet ikke går som forventet ...

Kaotiske tilstander
Petra merker at noe er galt, men hva? Noe mellom henne og Anders er ikke det samme som før. De har ikke den samme nærheten og åpenheten de en gang hadde, og hun føler ofte at Anders trekker seg unna. Hun prøver å konfrontere ham angående situasjonen, men han unngår det så godt han kan. Han oppfører seg som om han ikke vil være sammen med sin egen familie. Og så får hun vite det og hele tilværelsen hennes blir snudd på hodet. For å takle nederlaget og skuffelsen, drar hun flere uker til skogs for å ta over som hyttebestyrer. Hun tar med seg katten, og forsøker å skrive mens hun er der og underveis møter hun noen turister som bestiller seg rom.

Underveis veksles det mellom nåtid, og da hun levde med Anders. Hun beskriver følelsene sine, hvor fortvilet, splittet og lurt hun til tider føler seg. Ingenting blir det samme igjen og så har hun barna å tenke på attpåtil. Følelsene er bare et eneste stort kaos og hun føler at hun har gjort alt, men likevel holder det ikke. Som sagt ender hun opp langt ute i ødemarken som hyttebestyrer i noen uker, samtidig skal hun jobbe med sin nye bok, slik at hun blir opptatt med noe, for å få bukt med følelsene sine. Men kan man glemme svik og komme over noen man en gang har vært glad i?

Kort bok som vil mye
Det er noe som ikke stemmer er en bok på bare 199 sider, men den får frem mye. I hvert fall mye drama. Det er en berg og dalbane av følelser, falske forhåpninger og det å finne seg selv igjen etter en vanskelig situasjon, og forfatteren får frem alt dette på en fin måte. Men boka består også av noen delhistorier som ikke hører inn i innholdet og som på en måte ikke fører noe sted. Luretråder, som jeg kaller det, så boka hadde vært så mye bedre uten det. Følte også et savn etter å bli enda bedre kjent med Anders for han blir nærmest som en skygge av seg selv og det er Petra som stjeler showet. Det hadde heller ikke skadet med litt mer bakgrunnhistorie slik at karakterene får mer dybde. Jeg liker å bli kjent med karakterer jeg leser om, for da får man større sympati for dem, og det fikk jeg ikke her. Man klarer ikke helt å føle med dem. Man blir heller likegyldig til hva som skjer med dem for man får ikke noen bånd til karakterene, og da kan det være det samme.

Det positive med boka er at man føler litt på desperasjonen til Petra, håpet om å lappe sammen familien igjen og dra tilbake til den tiden da ting var som vanlig. Selv om man ikke føler sympati for henne eller noen av de ndre karakterene fordi man ikke blir godt nok kjent me dem, er det ikke til å unngå å føle desperasjonen og det å føle seg bedratt. Man blir nesten stresset av å lese alt det Petra gjennomgår.

Ikke alle kommer fra en splittet familie, så sånn sett var boka interessant å lese. Det er noe som ikke stemmer er et eksempel på at ikke alt blir som man drømmer og planlegger her i livet. Drømmer kan knuses og kjærlighet kan ta slutt. Det er lite i livet som er 100 % sikkert. En bok med alvorlig tema, men lengtet etter strammere oppsett og dybde i karakterene.

Fra min bokblogg: I Bokhylla

Ungdomsroman med tyngde.

Spesiell situasjon
Med beina på nakken er en bok om far og sønn. De reiser med tog, og det virker ikke helt som de vet hva de skal gjøre, eller har planlagt hvor de skal. Eirik sitter i rullestol og faren prøver å ta seg av ham så godt han kan. De ender til slutt opp i Berlin, får tak i en leilighet som har sine slitasjer, og sammen prøver de å gjøre det beste ut av situasjonen. Eirik vet at det er noe med denne situasjonen som skurrer. Rømmer faren hans fra noe? Mens faren hans ofte forsvinner i perioder av dagen uten å forklare hvor han har vært eller hva han har gjort, er Eirik sammen med noen andre tenåringer fra nabolaget. Selv om det er noen språkbarrierer, går de godt overens. Takket være dem og boka Frankenstein får det tiden til å gå mens faren er borte periodevis i noen timer, men som kommer tilbake igjen.

Har aldri lest noe av Arne Svingen før, men har hørt mye om bøkene hans, og dette var et godt førsteinntrykk. Det er ingen tvil om at han skriver godt. Man blir godt kjent med karakterene, man kjenner på usikkerheten deres, og at de vil så gjerne få til det beste ut av situasjonen selv om de har sine tvil. Man føler med dem og vil bare karakterenes beste. Man håper at alt vil ordne seg etter denne tunge tiden. Vi får aldri vite hvor gammel Eirik er, men vil tippe at han er rundt 12 - 14 år. Liker også far og sønn forholdet godt. De prøver å stole på hverandre og gi hverandre en sjanse selv om situasjonen de befinner seg i er vanskelig, og prøver å ikke såre/skuffe hverandre. De samarbeider og prøver å snu om den mystiske tilværelsen til noe hverdagslig.

Mye ut av liten bok
Selv om boka er på kun 158 sider, får man mye ut av den. Det er en bok med masse følelser blant karakterene og beskrivelsene er veldig levende. Det er sårbar lesing som byr på viktige temaer. Dette er ikke en typisk ungdomsroman som man har lest hundre ganger før, noe som er en lettelse. Dette er en ungdomsroman som vil få deg til å tenke og sette perspektiv på ting, og som vil gjøre inntrykk.

Arne Svingen er kanskje det norske svaret på R.L.Stine. R.L. Stine skriver horrorbøker for barn og ungdom, og han var også lenge verdens mest solgte ungdomsbokforfatter før J.K. Rowling overtok tronen. Arne Svingen har også skrevet mange horrorbøker for barn og ungdom, men Med beina på nakken er ikke en horror, men en roman.

Til tross for at denne boka ikke tilhører min målgruppe, så var den interessant og tankevekkende. Jeg liker å lese ungdomsbøker av og til for å holde meg oppdatert. Jeg liker å holde meg oppdatert både når det gjelder hva ungdom og voksne leser. Med beina på nakken er en av de bedre ungdomsbøkene jeg har lest i år fordi den skiller seg ut og har en mer alvorlig tone enn andre ungdomsbøker jeg har lest de siste årene. Den setter et større spor etter seg, noe jeg har sansen for.

Fra min bokblogg: I Bokhylla

Når jeg anmelder bøker jeg får fra forlag, da får jeg jo bøker som er på norsk/oversatt, så da leser jeg den utgaven. Men når jeg velger selv går det meste i engelsk for synes at det engelske språket er mer ordrrikt. Og hyggelig å høre at vi er enige:) Og enig i det med Stephen King. Har prøvd å lese ham på norsk, men det blir ikke det samme. Han har en helt særegen fortellerstemme som ingen klarer å oversette/kopiere. Han er også min store forfatterhelt så han må jeg bare lese på engelsk:)

Hei. Jeg legger igjen den engelske tittelen når jeg har lest boka på engelsk. Litt nøye på det. Når jeg har skrevet en anmeldelse og lest boka på engelsk, lagrer jeg det under engelsk tittel, og har jeg lest en bok på norsk, legger jeg igjen anmeldelse under den norske tittelen. Finner jeg ikke bøker i den utgaven jeg leser legger jeg inn den rette utgaven selv.

Foretrekker å lese på engelsk, men får en del bøker fra forlag og da blir det norsk/oversatt. Så da blir det sånn. Men når jeg kjøper og betiller bøker selv, går det i engelsk:)

En forfatter jeg er veldig nøye på å lese på originalspråket er Stephen King, for synes han mister fortellerstemmen i oversettelsen.

Horror er en sjanger jeg leser mest av og jeg liker også ting som er sært. Har sett litt i boka at teksten er oppsatt på forskjellige måter, veldig spesielt:) Må gi den et forsøk:) Det får vli neste måneds prosjekt så jeg har noe å glede meg til.

Håper det:)

Den har jeg lenge vært nysgjerrig på og den virker veldig spesiell:)

Helt annerledes enn alt annet King har skrevet.

The Gunslinger har en av de beste åpningene jeg har lest på lenge:

The man in black fled across the desert, and the gunslinger followed.

The Dark Tower er en serie jeg lenge har hørt mye om og det skal visstnok være noe av det mest spesielle King har skrevet, og kanskje også noe av det beste. Jeg har lest noe fantasy i mitt liv og selv om det er ingen favorittsjanger, så går det an en gang i blant. Det er bare vanskelig å finne noe som skiller seg ut, men har på følelsen, etter bok en i The Dark Tower, at denne serien gjør nettopp det.

Jeg har riktignok lest The Gunslinger, første bok i serien en gang tidligere og det var i september 2011 og hvorfor jeg ikke leste videre i serien da, er en gåte. Selv om jeg hadde lest den tidligere så gjorde det ikke noe å lese den en gang til. Den var like magisk. Stephen King begynte å skrive denne serien da han var 19 år, før han debuterte med boka Carrie i 1974. (Kanskje også derfor tallet 19 har stor betydning for serien?)

Mystisk plott
I The Gunslinger møter vi Roland. Han er en mystisk og stilig karakterer, lar seg ikke stoppe av noe eller noen. Han er også den siste gunslinger. Han jakter langs ørkenen etter den beryktede "Man in Black." Men hvem er denne "Man in Black?" Det er selve mysteriet. Alle karakterene har hørt om ham, noen har til og med sett ham, men ingen vet riktig hvem han er eller hva han er, og Roland er ute etter å finne ham. Underveis i jakten, møter Roland på mange forskjellige karakterer, noen blir han kjent med og han lærer også seg selv å kjenne. Vi får aldri helt vite hvorfor han jakter på denne "Man in Black," men det kan være fordi Roland tror at "Man in Black" vet hvor The Dark Tower er.

Boka er forbausende kort til King å være. Hans bøker er på som regel 600 - 1000 sider, ordentlige mursteiner, men det har hendt seg at han har skrevet noen korte også, men at denne var kort gjorde ikke noe. Det var akkurat passe til å være førstebok. Den vekker både mystikk, spenning, skaper steming og øker lysten til å lese mer. The Dark Tower er en serie som består av åtte bøker. Den første boka ble utgitt i 1982, og den siste i 2012. King er mest kjent for grøsserbøkene sine og kalles ikke grøsserkongen uten grunn, men The Dark Tower er noe annerledes enn alt annet han har skrevet. Det har noe horroraktig over seg, dog ikke mye, men det er mest vekt på western og fantasy, og en smule science fiction. Selv om han er mest kjent for sine horrorbøker, så har han skrevet bøker fra andre sjangre også, og gang på gang har han bevist at han er en forfatter som behersker alle sjangre.

Sterk visualisering
King beviser også i The Gunslinger at han er like beskrivende og har like stor innlevelse som alltid. Det føles ikke som om man leser, men at man er i boka og går ved siden av Roland. Man får sand i øynene, man ser de slappe høyballene fyke forbi i vinden, og se milesvis av øde slettemark. Man føler seg som en slags gunslinger selv som kjemper seg frem på jakten etter "Man in Black."

Som sagt er jeg ingen stor leser av fantasy. Har lest noe fantasy før, og det har vært noen gode fantasybøker, men har aldri vært bergtatt av en bok fra denne sjangeren før nå. Jeg sier det ikke bare fordi det er King som står bak serien, og selv om at han i flere år har vært min store forfatterhelt, så betyr det absolutt ikke at jeg har likt alt han skrevet. Men i denne serien blander han inn så mange sjangre og elementer i samme serie på en naturlig og spennende måte. Det fungerer på en ypperlig måte.

Nok en filmatisering på gang fra Kings forfatterskap
I mars i år gjorde Stephen King det klart på sin Twitterkonto at The Dark Tower blir film med blant annet Idris Elba og Matthew McConaughey i rollene. Tror det kan bli spennende med Idris Elba på rollelisten for han er dyktig og behersker mange rollefigurer godt, men er ingen favoritt. Noe skeptisk til Matthew McConaughey. Han har spilt i altfor mange komedier til å bli med i et slikt seriøst opplegg, så synes det valget var noe merkelig og skuffende. Har jo sett mange komikere være med i mer alvorlige filmer tidligere, det er ikke det, men det blir vanskelig å ta det seriøst. The Dark Tower har blitt forsøkt filmatisert i hvert fall en gang tidligere, men det ble avlyst. De hadde da planlagt det lenge og Ron Howard skulle være regissør. Da ble filmatiseringen planlagt som en trilogi. Denne gang ser det ut som at filmatiseringen blir til virkelighet, med Nikolaj Arcel som regissør.

The Gunslinger er noe av det mest intense King har levert. Pet Sematary er fremdeles min favoritt av ham, men bevares,The Gunslinger er virkelig noe for seg selv det også. Boka består av både spenning, undertoner og det gjorde ikke noe om handlingen var saktegående, for det dukker opp sære og interessante karakterer, og man må lese nøye for det kan være det dukker opp noe underveis som har viktig betydning for handlingen senere. Det gjør det hele mer spennende. Boka er full av undertoner, og derfor gjorde det ikke noe at den var saktegående. Man blir bare mer oppmerksom og nysgjerrig.

(I begynnelsen er det også med et forord av Stephen King som er interessant å få med seg).

Fra min bokblogg: I Bokhylla

Psst: Vil bare si at det var ikke meningen å mase på deg i går altså. Ikke ute etter noe bråk for er ikke en sånn type person:) Så håper at alt er bra mellom oss:)

Og det jeg prøver å si er at selv om jeg liker filmer som The Shining, The Rocky Horror Picture show og mange andre sære filmer, er det ikke på grunn av kvaitet osv. Av og til trenger man å se tullete filmer som har mye underholding istedet kvaltitet og alt annet. Jeg sier ikke at det er de beste filmene osv, men det er filmer jeg liker fordi de er sære, skiller seg ut og underholder. Guilty pleasures, kalles det og det må være lov å ha:) Ikke alt trenger å være Oscarrelatert. Det er bare det jeg vil ha frem til:) Delte meninger er også mer interessante istedet for at man er enig i alt hele tiden:)

Har du lest The Dark Tower av King? Har lest første bok The Gunslinger og den er meget bra og helt annerledes enn alt annet han har skrevet. Pet Sematary er og blir en favoritt, men The Gunslinger var slett ikke verst:)

King skriver jo selvsagt bedre, men boka The Shining er den jeg liker minst. Jeg liker filmen fordi den er som en parodi, og humoristisk. Det er meningen at den ikke skal være alvorlig. Jack Nicholson forandret mye på karakteren i fremhold til boka og det synes jeg ikke jeg gjorde. Jeg liker filmen, ikke fordi den er skummel, men den er festlig. Det er ikke alle som ser humoren i den.

Pluss at jeg liker filmer som The Rocky Horror Picture Show så jeg er nok litt sær:) Jeg ser heller filmer og ting som skiller seg ut for synes mye av dagens filmer blir fort for like og for lite utfordrende. Det er ikke noe som skiller seg ut lenger. Jeg liker ting som skiller seg ut: og sprenger litt grenser. Noen ting skal man ikke ta altfor seriøst. Det er det som er greia:)

Tenker nok det. Kjenner til plottet godt, men har ikke lest boka ennå så skal skaffe den i løpet av måneden:)

Jack Nicholson er brilliant som Jack Torrance. Det er det folk ikke forstår og det er ikke mange som liker gamle filmer, og skjønner at den filmen har mange undertoner:) Jeg er jo en horrorfreak og liker ikke alt av horror jeg heller, men bryr meg ikke noe om at andre ikke liker filmen:) Jeg liker den uansett:) Tror også at folk tar den altfor seriøst for det er også meningen at den skal være morsom, "useriøs".

King er min forfatterhelt men synes ikke det er hans beste:/ Jeg likte filmen bedre:)

Den har jeg lenge hatt lyst til å lese.

Okey, og det stemmer det, Revolvermannen/The Gunslinger fra The Dark Tower serien er veldig annerledes fra resten av forfatterskapet. Så han er en forfatter som har skrevet mye rart oppgjennom årene. Kos deg og spent på dine meninger:)