Bokelskere.no

Jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv:)

Jeg velger å lese det jeg vil lese enten det er klassikere, fantasy, krim, horror, "kiosklitteratur" uansett hva andre måtte mene om hva jeg leser. Det bryr jeg meg ikke om og lar ikke andre bestemme hva som er god og ikke god litteratur. Kunsten er at man leser:)

Ja, jeg lurer nesten på om det eksisterer rehab for sånne som oss;) I nesten hver uke i år har jeg kjøpt meg noen bøker og det gjorde jeg i dag også. Stakk innom norli i dag (noe jeg sjelden gjør, er mest innom Ark) og der var det mange spennende young adult bøker i fantasysjangeren. Jeg likte ikke den sjangeren før, men har blitt glad i det i det siste. Blir jo så nysgjerrig når det er mye snakk om den sjangeren.

Også kjøper jeg en del krim også. Og det kommer alltid nye bøker som jeg bare må ha der og da. Og jeg bare må kjøpe bøker mens diverse serier eksisterer med matchende bokcovere osv.... :)

Ja, det er virkelig en novelle i boka som varer på noen linjer. Og resten av novellene er nokså korte, rare og meget sære noveller i den boka kan man si:)

Hm, si det.

Jeg er litt lat og er ikke så veldig aktiv. (Sykler noen ganger i året, det må vel være min eneste form for trening og gåing til og fra bussholdeplassen).

Jeg bruker fritiden på å sitte mye ved datamaskinen. Da hører jeg på musikk (mye dyster musikk, death/black/symphonic/metal), men jeg er snill som et lam for det. Og jeg besøker mange faste bokblogger daglig, henger på bokelskere og i det siste har jeg også prøvd meg på goodreads (jeg lover å ikke svikte dere;), og jeg liker også å male. Har vært lite av det i det siste (er student), men når jeg har bedre tid så elsker jeg å male landskap (eller jeg prøver å få det til å ligne på landskap i hvert fall).

Liker jo også å være sammen med venner, men jeg må innrømme at jeg er veldig A-sosial (redd for smalltalk og veldig beskjeden). Så det er oftest de som må kontakte meg enn omvendt hvis vi skal finne på noe;) Jeg vet, jeg er kanskje litt sær også.

Er også glad i filmer (spesielt horror, eldre filmer fra horrorsjangeren) og tv-serier (gjerne på DVD/BD). Det er gjerne mørke serier med litt overnaturligteter i seg.

Ellers er jeg jo som mange andre glad i dyr. Har en katt (som fyller ti år i morgen) som kan å spille på sjarm. Han er veldig bortskjemt og får tre-fire forskjellige retter hver dag og han kommer og går som han vil:)

Grunnen til at jeg ikke likte boka hans er vel at jeg alltid har vært skeptisk til novellesamlinger (foretrekker "hele" bøker:) Men syntes at tittelen Trist som faen var underholdende nok til å sjekke den ut. Men novellene ble nok litt for spesielle for meg. Husker en av novellene som bare varte i noen linjer;) Skrivemåten hans ble nok litt for spesiell for meg og det var ikke helt min stil. Og jeg har ikke blitt gira av å undersøke de andre bøkene hans heller. Kan jo ikke like alt:)

Jeg ville like bøkene jeg leste, men når det ikke fenger etter to bøker så tror jeg nok at jeg satser på andre krimforfattere. Det er synd, men, men, forskjellig smak, vet du:)

Jeg leste Trist som faen før han giftet seg med prinsessa og ble en av Norges store riksklyser, og selv om jeg ikke visste så mye om ham da, så likte jeg ikke boka og har heller ikke prøvd å lese flere av ham.

Jeg likker lukket rom mysterier, men dette ble for dårlig. Dette minnet meg på disse novellene i Allers og Hjemmet bare i en "forlenget" versjon. Om hun kommer med flere bøker er jeg ikke sikker på, men uansett, så tror jeg nok ikke at jeg kommer til å lese den eller de andre bøkene. Jeg har lest to og jeg er ikke imponert.

Har lest denne og Fyrvokteren av Läckberg og det blir nok muligens de siste. Syns denne krimforfatteren kanskje er litt oppskrytt?

Jeg leser for det meste horror, krim og fantasy, men det siste ret har jeg bestemt meg for å utvide horisonten min mye mer (syns jeg har vært litt flink ogs). Ofte kjøper jeg engelske bøker (den kampanjen man tar tre og betaler for to) Før brukte jeg å velge bøker av sjangrene jeg leste aller mest.

Men i det site har jeg bestemt meg for og vært flink til å velge en bok fra hver sjangre, Gjerne en sjanger jeg leser mye av og en andre som jeg har lest svært lite av. På den måten leser jeg både mye av kjente og ukjente forfatter. Og på den måten kommer jeg også over bøker jeg kanskje ikke ville ha lest ellers, men som jeg syntes var overraskende god:)

On Writing var virkelig god. Selv om jeg ikke skriver sÅ mye selv og gjør det på gøy av og til, syns jeg SK skrivebok var både spennende, interessant og mange nyttige tips.Du lærer blant annet å skrive effektive setninger.

Jepp, er veldig spent på de bøkene selv så kommer nok til å lese de bøkene ne dag jeg ikke har så mange bøker på vent.

Skråninga er den eneste jeg har lest av ham, men Innsirkling 1 og 2 skal ha fått mye skryt:) Vurderer å lese dem selv også:)

Jeg leser omtaler både her inne, i aviser og blogger, men er det bøker jeg spesielt har lyst til å lese, men som har fått noen lunkne respons, så lar jeg meg ikke skremme av den grunn. Det er jo ikke alle som har like boksmak, filmsmak, musikksmak osv...Alle har jo en mening om noe, men ofte har det hendt at jeg har endt opp med å være uenig med kritikerne og vært glad for at jeg leste den og den boka likevel:)

Kanskje noe av Carl Frode Tiller?

Jeg er i Maine (og der har jeg vært mange ganger...gjennom Stephen Kings bøker da selvfølgelig). Med hjelp fra politiet og FBI prøver jeg å stoppe George Stark som en gang var mitt psudonym. Jeg har tenkt å slutte å publisere bøker gjennom hans navn, men det ser ikke ut til at George Stark har tenkt å gi seg med det første ...

Jeg leser Den andre siden (The Dark Half)av Stephen King.

PS: Og det er første gang på mange år at jeg leser en SK på norsk igjen og må si at språket hans er mye bedre på originalspråket. Jeg syns han mister mye av den særegne fortellermåten hans når jeg leser bøkene på norsk. Men leser den på norsk nå siden den har stått ulest i mange år og prøver å lese bøker som har vært stående lenge og fortjener å bli lest før det går et tiåar til;)

Han hadde blodsmak i munnen, lungene skrek etter luft.

Gravbøygen våkner - Sigbjørn Mostue

Hva om du oppdaget en helt ny verden og den verdenen var helt avhengig av deg for å kunne forsvare seg mot det onde. Ville du ha tatt utfordringen med strak arm?

Skoleåret er over og nok en sommerferie begynner. Moren til Espen tar ham med seg til morfar og mormors gård. Sammen skal de være der hele sommeren. Moren hans er redd for at han kommer til å kjede seg i hjel siden han ikke har invitert en eneste venn til å være med. Hun frykter at han ikke har noen/mistet vennene sine fordi han bruker alt for mye tid på videospill. Derfor inviterer hun Eva og foreldrene hennes til å komme for en stund siden Eva og Espen er jevnaldrende og går på samme skole. Hun liker ikke tanken på at sønnen hennes skal være alene hele sommeren. Det er jo ikke akkurat så mye å finne på gården heller.

Espen og morfaren har et spesielt bånd. De snakker om alt mulig og betror seg til hverandre. Morfaren hans er spesielt opptatt av skogen ved gården. Men dessverre har Espens morfar blitt tullete siden sist og Epsens onkel, Svein har tatt over det meste av arbeidet på gården. Han har også planer om å hogge ned skogen, Gammalskogen, ved gården til morfarens store fortvilelse. Han vil ikke at skogen skal hogges og begynner å snakke om ting i skogen som gjør alle på gården noe bekymret for ham. Men Espen blir den eneste som tror ham når han en dag tar seg en tur i skogen og ved et lynnedslag får han øye på en nøkkel. Fra da av skjønner han hva morfaren hans snakker om. I skogen støter han på snakkende nisser, dyr, alver og mye mer. Men siden skogen trues med bli hogget ned, er alvene og de andre i stor fare og setter Espen i rollen til å redde dem, hvis ikke vil Gravbøygen våkner og ta livet av alle, spesielt alvene som er Gravbøygens verste fiende. Espen er alvenes eneste håp og en nisse ved navn Nils prøver å hjelpe ham på veien. Vil en helt vanlig gutt som elsker videospill klare å redde skogen?

Fantasy er en sjanger jeg har lest lite av. Har lest litt mer av amerikansk fantasy (men ikke så mye jeg skulle ønske), men Gravbøygen våkner av Sigjørn Mostue må være den første norske. Det var en morsom opplevelse selv om Gravbøygen våkner ikke var fult så originalt eller voldsomt spennende, så fikk jeg likvel et godt og koselig inntrykk av den første boka i Alvetegnet. Jeg lærte meg til og med et morsomt ord; nisseknott. Handlingen i boka er kanskje noe oppbrukt og forutsigbart, men likevel syns jeg det var koselig å møte disse skapningene og vekket myter om de norske skoger i livet igjen. Da snakker jeg om nisser, troll, skrømt, alver, huldra og hva det enn måtte være. For hvem vet for sikkert hva som befinner seg i skogen her til lands?

Gravbøygen våkner er nok en spennende bok for de som er noe yngre (lesere for mellom 10-14 år, kanskje), og som er i nybegynnerfasen av å velge bøker de kommer til å like. Og mer koselig enn skremmende for oss litt eldre. Men jeg er nysgjerrig nok til å få med meg de to andre bøkene også en gang i fremtiden. For Gravbøygen våkner var en koselig fantasybok fra norsk natur!

Jeg er veldig spent på hvor godt du vil like bøkene av Stephen King. Selv er jeg jo megafan:)