Bokelskere.no

Skremmende og sterk lesning!

Hvor godt tåler du isolasjon?

Folketingpolitikeren Merete Lyngaard har vært forsvunnet siden 2002, og ingen skjønner hva som har hendt henne eller hvor hun kan ha gjort av seg. Det er og blir et mysterium. Carl Mørck blir sjef for Adveling Q. En avdeling som skal oppklare uløste saker. Kall det gjerne "Cold Case". Her får hardbarkete Carl Mørck noe å bryne seg på. Fins Merete levende der ute eller er det over og ut? Det gjenstår å se.

Jussi Adler - Olsen er det nye stjerneskuddet innen krimsjangeren. Det går ikke an å gå innom en eneste bokhandel uten å se bøkene hans "overalt". Og jeg har lenge tenkt hva er det som er så spesielt med krimbøkene hans? Når det er bøker som lenge blir snakket om blir jeg skeptisk og drøyer gjerne noen år før jeg velger å lese dem. Jeg er skeptisk av natur og det er vel derforjeg drøyer med å lese bøker som tar verden med storm. Det er bare sånn jeg er, men må innrømme at jeg har lenge vært interessert i bøkene til Jussi Adler - Olsen, spesielt debutboken hans, Kvinnen i buret. Har lenge hørt mange si så mye positivt om den. Hvor spennende og original den er. Og da må jeg jo selvfølgelig lese boka selv og sjekke om det stemmer. Så, hva syns jeg egentlig om Kvinnen i buret? Svarte den til forventningene mine?

Stort sett gjorde den det.Til tider var den meget spennende og ikke minst velskrevet. Og jeg ble godt kjent med både Carl Mørck, Merete Lyngaard og andre. Og jeg må innrømme at saken var temmelig spesiell. Vanskelig å sette seg inn i Meretes håpløse situasjon. Men jeg ble ikke helt oppslukt av boka som mange andre hevdet at de ble. At de nesten ikke klarte å legge den i fra seg før den var ferdiglest. Jeg ble ikke like revet med eller hvordan jeg skal forklare det.

Selvfølgelig ga det meg mersmak å lese flere bøker av Jussi Adler - Olsen og bli bedre kjent med Avdeling Q, selv om jeg savnet det lille ekstra. For all del var dette en spennende og noe litt uvanlig krim, men jeg hadde vel litt for store forventninger, så med det blir det ingen favorittbok. Som sagt, spennende til tider, men hadde forventet noe mer. Jeg vet bare ikke hva.

Helt enig! Ideen og konseptet bak boka var kjempesmart og fasinerende, og boka ble etter hvert veldig spennende - MEN... Lenge siden jeg har irritert meg SÅ mye over skrivefeil og andre feil, og mistenker dårlig oversettelse fra den franske originalen (som jeg antar hadde mye bedre språk, og ikke elementære feil). Det var jo små, og store, feil på nesten hver side... Ett eksempel, av mange, er Takumi - assistenten i blomsterbutikken - som hadde tre ulike navn (tror det var på samme side, til og med)... Og flere steder hadde det kommet med det jeg tipper er oversetterens egne notater (til seg selv? eller til forlaget/redaktør?) midt inni setninger... IRRITERENDE. Håper og tror det kommer flere bøker fra samme forfatter, og med samme hovedpersoner - men da håper jeg forlaget (Pantagruel, og oversetteren, tar seg bedre tid, og er nøyere med manusvask før utgivelse!

Kan dessverre ikke si meg enig i det - boken ga meg lite....

En liten jente ligger lys våken inne på soverommet og hører rare lyder. Hun er på vakt og bare venter på at noe skal skje. Og på skolen opplever hun at tingene hennes i skoleskapet er revet i stykker som om noen har revet det opp med skarpe tenner og hun tviler på at det er rotter. Hun er redd for å snakke om disse hendelsene til faren sin siden hun nettopp har mistet moren. Hun er redd for å bli sett på som gal og gjør alt for å få oppmerksomhet. Hun nevner i hvert fall ikke til noen at hun har sett mystiske vesener i kjelleren på skolen. Da blir hun i hvert fall sett på som gal. Men det er ikke bare hun som har sett glimt av disse vesenene, enten merker av tenner, konturene av dem eller de sølvaktige øynene. Flere har vært vitne til de mystiske skapningene, men hva er de og hva er de ute etter? Etterforskerne Jack og Rebecca blir satt på saken.

Dette er vel en av de mørkeste bøkene jeg har lest av Koontz så langt. I alle fall av de jeg kan huske. Her er voodoo og mørke krefter blandet i store doser. Kjemien mellom etterforskerne Jack og Rebecca minte meg meget om Castle og Beckett fra Tv - serien Castle (som jeg er stor fan av). Om etterforskere som er redd for følelser, men samtidig så er det noe mellom dem selv om ikke begge innrømmer det. Pluss at det var en del humor også.

Det jeg ikke var så begeistret for var Penny og lillebroren hennes. Syns begge to var litt irriterende og ikke fullt så troverdige. Syns heller ikke at vesenene/skapningene eller hva jeg skal kalle det oppsto som særlig mystiske eller skumle. Det ble mer som en mørk komedie enn skrekk for å være helt ærlig og jeg vet at Koontz kan bedre enn dette. Ellers var dette helt ok lesing.

Hmmm, høres ut til at jeg må gi den en sjanse jeg også!

Jeg er helt enig i din vurdering av boka. Jeg oppfatter den som en ærlig og reflektert bok som bidrar til nyansering av hendelsene på Utøya og tiden etterpå. Jeg har kun lest den reviderte utgaven.

Dette er historien til en av de som overlevde terrorhandlingene på Utøya. Boken er lettlest fordi den er skrevet i en muntlig form, forfatteren fremstår som ærlig og reflektert.

Gleder meg til denne!

Å flykte fra fortiden er ikke alltid den beste løsningen.

Tre forskjellige historier fra kvinnelig perspektiv fortelles og de har en ting til felles; de er i trøbbel. De har ting fra fortiden som de gjemmer seg for. Hvis det røpes blir hele tilværelsen deres ødelagt. Men hva er det de egentlig er så redde for?

Har lest en bok av Sam Hayes tidligere: Blodsbånd som jeg syntes var meget spennende og ville gjerne lese denne boka også. Disse bøkene tilhører serien Mystic som utgis av Cappelen Damm. Det er ikke en sammenhengende serie. Det er en "serie" med forskjellige tema skrevet av forskjellige forfattere (så langt tror jeg det bare har vært kvinnelige forfattere). Det eneste bøkene har til felles er at det er spenningsthrillere. Ellers har ikke bøkene noe med hverandre å gjøre bare for å opplyse om det.

Boka er som sagt delt på tre forskjellige skjebner. Om en jente som bor på et barnehjem og som venter på faren sin. Han besøker henne der av og til og hun har et håp om at han en dag skal ta henne vekk derfra. På barnehjemmet skjer det skumle ting og en del hemmelighetsskremmerier. Heldigvis har hun jenta, Betsy, å ta vare på og som hun er fortrolig med. Sammen finner de på ting for å komme seg gjennom dagene. Også har vi voksne Nina som er redd for datteren hennes og hun forteller ikke alt til sin ektemann. Ekle ting skjer. Hun ser små tegn til innbrudd i hjemmet hennes, en bil har småkollidert med hennes med vilje, men likevel forteller hun ikke dette til datteren eller mannen hennes. Hun er redd for å miste det idylliske livet hun har. Og vi har en kvinne som vil hoppe ned fra en bru. Hvorfor er hun så desperat til å ta sitt eget liv?

Jeg er stor fan av bøker som blander mysterier fra fortid med nåtid. Det er ingen hemmelighet. Og gjerne at ikke hele fortellingen ikke fortelles av bare en person. Forskjellige perspektiv går fint for meg uten at jeg blander det sammen. Og boka var jo forsåvidt spennende. I hvert fall i noen kapitler, men likevel syntes jeg ikke at boka holdt helt mål. I motsetning til hennes forrige bok jeg leste av henne, Blodsbånd, syntes jeg at denne ble litt for "chick - lit". Språket ble litt for feminint for meg, spesielt fra Nina Kennedys side. Om hvor fantastisk mann, datter og liv hun har og bla, bla, bla. Jeg ble litt lei av å lese om det i lengden. Ble litt lei av fasade snakk som ble gjentatt for mye i boka etter min smak. Dessuten var handlingen i boka, og hva disse kvinnene hadde til felles, hva de hadde med hverandre å gjøre litt for lettvint å finne ut av. Boka ble litt vel fortusigbart etter min smak. Småspennende var det jo, men ikke at jeg ble helt revet med og at det gjorde voldsomt til inntrykk, dessverre.

Den som hvisker hadde både lovende bokomslag og baksidetekst. Og noen spennende sider var det, men dette er dessverre en bok man glemmer fort. Fort lest og fort glemt.

Hehe ... er ikke særlig mørkredd:) Men elsker mørk litteratur:) Jeg kan ikke noe for det.

Hva er mer spennende enn et gammelt mysterie fra fortiden som møter moderne nåtid?

Edie drar hjem til sin mor en tur. Hun og samboeren har gått fra hverandre. Hun vurderer å fortelle det til moren sin, men får seg ikke til det. Istedet later hun som ingenting. Hun holder heller fasaden ved å late som om alt er bra og leser for hennes sengeliggende far. De to elsker boken Muddermannen. Spesielt Edie har et forhold til den boka. Hun har elsket den så lenge hun kan huske. Hun jobber for et forlag og hun har alltid vært fascinert av forfatteren av boka som var far til tre spesielle søstre som holder til i et gammelt og noe forfallent slott. I et brev hun finner får henne til å mistenke noe om moren hennes. Noe som hinter til at hun har hatt noe med slottet å gjøre. Hun har aldri hørt moren nevne noe om at hun har vært der i sine yngre dager. Skjuler hun noe, i så fall hva? Nysgjerrigheten får Edie til å oppsøke slottet.

Denne fikk jeg i julegave i fjor og brukte litt over et halvt år på å lese den ut - noe som slett ikke var meningen. Selv om jeg brukte mange måneder på den, så betyr det ikke at jeg ikke likte den - tvert i mot.

Uansett er jeg glad for at jeg har lest den og jeg er glad for at jeg har Mortons to første bøker i hylla allerede; Tilbake til Riverton og Den glemte hagen. For etter denne boka frister det jo å lese mer av hennes bøker for jeg likte Mortons skrivemåte veldig godt. Jeg må si at jeg var meget skeptisk til den da jeg først begynte å lese. For jeg er ikke så begeistret for "chick lit" eller bøker med typisk feminin tone, eller hvordan jeg skal forklare det. Men jeg følte ikke at dette var en ren "chick lit". Skrivemåten ble litt for "voksent", "modent". Det var ikke overdrevent som typiske "chick lit" bøker ofte blir. Dermed ble jeg positivt overrasket.

Jeg ble også glad i atmosfæren, i de småsære søstrene, spesielt Percy som viste seg for å være solid og bestemt dame, og slottet. Alt var så beskrivende. Både når det gjaldt slottet og søstrene. Jeg kunne se for meg alt sammen. Det var som om jeg var Edie selv og gikk rundt i slottet. Alt var så levende. Jeg ville på en måte ditt i det virkelige liv om dere skjønner hva jeg mener. Det hadde vært stilig. Jeg liker slott og finstelte hager. Hvis jeg hadde hatt råd og fikk bestemme selv ville jeg ha hatt et engelsk slott langt utenfor en liten landsby i engelsk/gotisk stil. Det har jeg sansen for. Hadde sikkert vært vettskremt om natta med tanke på at jeg er mørkredd. Men etter noen dager hadde det vel gått greit, tenker jeg.

Mysterie som fletter fortid med nåtid, hemmelig brev. småskrudde søstre og gammeldags slott. Hva mer kan man ønske seg i en bok? Hva er det du venter på? Les, les, les!

Kan bare si meg enige med de andre i denne diskusjonen - en var og vakker bok!

Livet blir ikke allitd slik man forestiller seg.

Dorte er en helt vanlig jente på 15 år som kommer fra fattige kår. Hun er forelsket. Drømmer om en bedre fremtid og har et sterkt ønske om å tjene penger for å hjelpe moren og søsteren hennes. Men det er lettere sagt enn gjort. Det er ikke mye å leve av der hun kommer fra. Og når en venninne begynner å snakke om Stockholm, om hvor lettere det er å tjene penger der, sier Dorte nølende ja til å være med. Hun kan jo alltids dra hjem igjen etter noen måneder med hardt arbeid. Det vil kanskje gjøre moren og søsteren hennes glade. Familien har nå slitt lenge med å tjene penger etter at faren til Dorte døde. Nå er det tross alt hennes tur til å hjelpe til. Men da hun setter seg i bilen til noen "kompiser" av venninnen, får hun bange anelser og hun får en mørk fremtid i møte.

Nå er det lenge siden jeg har lest noe av norske forfattere genrelt. Hvorfor aner jeg. Det har bare vært andre bøker og andre forfattere som har fristet mer. Men tenkte det var på tide å lese litt norsk litteratur igjen og ikke forsømme det helt og Et glass melk takk har stått noen år og ventet på meg i hylla. Så hvorfor ikke? Hadde heller ikke lest noe av Herbjørg Wassmo tidligere og tenkte det kanskje det var på tide å gjøre noe med det.

Visste ikke så mye om boka og hadde heller ikke de store forventingene da jeg begynte på den. Visste bare at den handlet om et alvorlig tema; menneskehandel som dessverre skjer altfor ofte. Hver dag blir mennesker lurt, kidnappet og truet til å tjene penger på en ufyselig måte. Skjønner ikke hvordan slike ting kan skje eller at noen har guts til å lure mennesker på den måten bare for å tjene penger. Det er motbydelig! Det var mange ganger boka gjorde meg sint og provosert. Enkelte ganger fikk jeg lyst til å bare slenge boka i veggen for dette skjer jo ikke bare i bøker. Det er en påminnelse om at dette skjer også i virkeligheten, dessverre.

Det som forbauset meg mest var hvor positiv Dorte var. Selv om hun gikk gjennom en vanskelig tid hadde hun en venninne som hun møtte som bygget opp selvtilliten og sammen prøvde de så best de kunne å prøve å se det positive i det hele. Det er jo en bragd i seg selv med tanke på hvilket helvete de to jentene gikk gjennom. Måten de holdt sammen på og prøvde å takle det hele på en voksen måte. Det var imponerende å lese.

Et glass melk takk er en sterk roman om et tema som gjelder den dag i dag.Wassmo skriver godt og ærlig om hvor fæl den industrien er. En tankevekker.

Synes også at "Bake kake søte" er bedre enn "Madrugala", men likte "Det ingen vet" bedre - kanskje fordi det var den første Jan Mehlum-boka jeg leste.