Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hva er galt med å være "unormal"?

En alvorlig hendelse på skolen gjør til at Chloe Saunders blir sendt bort. Hun blir plassert sammen med andre fremmde tenåringer i et slags rehabhjem (Veldig bra forklart, Ina ...). Det disse tenåringene har til felles er at de har overnaturlige evner og blir observert av et legeteam. Men det er noe mystisk med dette Lyle Huset som det kalles. Noe som ikke helt stemmer. Det er noe de skjuler, men hva?

Jeg har lenge hatt lyst til å lese denne triologien. Ikke var det bare den spennende boktraileren som fikk meg til å sikle etter bøkene, men mange bokbloggere har rost denne boka og resten av triologien opp i skyene. Og ettersom det virker som om de fleste har lest disse bøkene allerede, så hvorfor ikke jeg også? Jeg vil jo ikke gå glipp av noe. Men etter litt nøling så tenkte jeg, hvorfor ikke? Og nå har jeg endelig alle de tre bøkene i hus. Det er jeg glad for siden jeg er ferdig med den første boka i serien som for meg var veldig lovende.

Det er meget viktig at første boka i en serie er drivende for å gi mersmak og det gjorde definitivt denne. Hvorfor? Boka var på mange måter veldig vanskelig å legge fra seg. Den var meget spennende, hadde mange interessane karakterer som jeg gjerne vil bli bedre kjent med og et fengende konsept. Dessuten skriver Kelley Armstrong godt. Ungdomsbøker har en tendens til å ha et lett språk, nesten altfor lett, mens hun klarer å skape litt dybde samtidig som å ha litt ungdommelig språk. Vet ikke om dere skjønner helt hva jeg mener? Vanskelig å forklare, men, men ... Det er ikke så farlig,

Jeg storkoste meg med denne boka så lenge den varte og er glad for at det ikke er helt slutt. To bøker til i seren venter på å bli lest og jeg gleder meg til fortsettelsen. Dette blir spennende!

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

We are not entitled to success - we have to earn it.
Barack Obama

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Feelings are much like waves, we can't stop them from coming but we can choose which one to surf.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Vennskap er som stjerner: Du kan ikke alltid se dem, men du vet at de er der.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ikke alle krimsaker er like enkle å løse, eller? ...

En drept mor. Et kidnappet barn. Opptil flere mistenkte og to gutter som er veldig glad i voldelige dataspill. Hva er det som egentlig skjer og hva har de til felles?

I flere år har jeg lest Unni Lindell kriminalromaner. Hvorfor? Fordi jeg liker politietterforskeren hennes, Cato Isaksen så godt. Grunnen er at han er en veldig ærlig og rett frem. Og han er ikke redd for å vise sinne og frustrasjon. Han er den han er. Sånn er det bare. Og jeg som leser har fulgt med oppturer og nedturer i hans liv. Så det har blitt en vane å følge ham videre samt hans nyeste kollega, Marian. Samarbeidet deres er som kjent en berg og dalbane. Det går fort opp og ned.

Lindells bøker har vært veldig variert de siste årene. Hun har levert mange gode og sterke kriminalromaner, og også noen svake, lite engasjerende bøker. Men slik er det vel med alle forfattere. Noen bøker er virkelig gode, mens andre er de litt uhelige med.

Djevelkysset hadde jeg store forventinger til. Selv om jeg ikke har lest U.Lindells forrige bok, Sukkerdøden, ennå (den står ulest i hylla), så tenkte jeg å lese den tidligere år før Djevelkysset kom ut, men rakk det aldri. Det var andre bøker som fristet mer, og da Djevelkysset kom ut ville jeg heller lese den før Sukkerdøden. Syns coveret til Djevelkysset er utrolig stilig og pirret nysgjerrigheten. Jeg måtte bare lese den. Dessverre brukte jeg noen måneder på å lese den ut. Hvorfor? Den var ikke så spennende og engasjerende som den trodde den ville bli. Dessuten var det andre bøker jeg heller ville lese. Derfor ble denne boka litt tilsidesatt av den grunn.

Djevelkysset var en bok jeg var glad jeg ble ferdig med. Jeg liker ikke å avslutte et forhold med en bok slik (vet jeg høres gal ut ...), men vil jo så gjerne like alle bøkene jeg leser, men det er som sagt håpløst. Det går rett og slett ikke an. Syns denne ble svak i forhold til Lindells tidligere bøker. Jeg brydde meg ikke noe særlig om karakterene. Syns mange som var involverte i saken (Bortsett fra Cato og Marian da selvfølgelig), ble for likegyldige for meg. Jeg fikk ikke helt tak på dem. De ble for flate og til tider kjedelige. Det endte med at jeg brydde meg ikke noe særlig om hva de gjennomgikk. Syns også det ble altfor lett å finne ut hvem som sto bak alt sammen. Det er skuffende. Jeg vil ikke vite det så tidlig. Deilig å ha rett angående slike ting når man først leser en krim, men jeg vil ikke finne svaret før langt uti boka. Dessuten var det ikke skikkelig spenning før de siste 100 sidene startet. Boka ble litt for langdryg for min del, dessverre

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Tusen takk, jeg tror jeg følger deg og bloggen din om det er greit. Anniken

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

If you jugde people, you have no time to love them.
Mother Teresa

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Tenderness and kindness are not signs of weakness and despair but manifestations of strength and resolution...
Kahlil Gibran

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Fellesskap er ikke å tilhøre samme gruppe, men å jobbe mot et felles mål.
Shabana Rehman

Godt sagt! (5) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

With languages, you can move from one social situation to another. With languages, you are at home anywhere.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Å få en Halloweenfestinvitasjon er jo bare hyggelig, eller? ...

For mange år siden skjedde det et forferdelig mord i byen Ashburg. En hel familie ble slaktet på en forferdelig måte og morderen ble aldri funnet. Siden har huset stått tomt. Men flere år senere når Halloween nærmer seg, får mange en invitasjon til en Halloweenfest som arrangeres i nettopp det huset. Det kommer vel til å bli en kul Halloweenfest eller er det bare en dårlig spøk?

Denne boka hadde jeg egentlig planlagt å vente med til i neste måned, men nysgjerrigheten ble for stor. Jeg greide dermed ikke å vente. Det er lenge siden jeg har lest en Richard Laymon bok og kjente det var på tide å lese noe av ham igjen. Tidligere har jeg lest: The night in lonesome October, No Sanctuary og Blood Games. Alle rare og litt sære skrekkbøker kan man si ...

Laymon er ikke så kjent som jeg skulle ønske han var. For dere som liker Stephen King (som meg) ville nok ha fått sansen for bøkene hans. Han er en slags B - versjon av Stephen King. Bøkene til Laymon er langt i fra alvorlige, men legger mest vekt på bisarr underholdning. Det er som tatt ut av skrekkfilmer fra 80 - tallet. Alt kan skje uansett hvor usannsynlig det er. Det er deilig å lese slike bøker og se slike filmer av og til. Ikke alt trenger å være like sannsynlig og realistisk hele tiden. Derfor er det litt befriende å lese Laymon bøker.

Dermed var det godt å lese noe slikt av ham igjen. En skrekkbok uten hemninger. Av og til er det godt å lese slike bøker. Glemme kvalitetskriving og bare la seg underholde av selve historien. Det fikk jeg av Allhallow's Eve og jeg storkoste meg! Brukte heller ikke mange dagene på å lese den ut heller. Jeg bare måtte vite hva som skjedde videre.

Richard Laymon er den perfekte forfatteren hvis du vil ha avslappende, bisarr og festlig skrekkunderholdning! Jeg kommer definitivt til å lese enda flere bøker av ham.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

En fantastisk bok.Kaarsbøl

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Julie StensethDaffy EnglundStig TGitte FurusethEline StenersenEllen E. MartolEli HagelundHeidiIngvild SAnn-ElinKirsten LundStine AskePiippokattaLars MæhlumKari FredriksenLinda NyrudAnniken RøilLailaTarjeiStein KippersundLilleviAnneWangStine SevilhaugHarald KAnne-Stine Ruud HusevågElisabeth SveeHenrik  Holtvedt AndersenTatiana WesserlingTanteMamieTine SundalHarald AndersenFrode Øglænd  MalminSynnøve H HoelHeidi LmarithcMonica CarlsenJohn LarsenBjørg RistvedtMarit HåverstadEirin Eftevand