Ikke alle krimsaker er like enkle å løse, eller? ...

En drept mor. Et kidnappet barn. Opptil flere mistenkte og to gutter som er veldig glad i voldelige dataspill. Hva er det som egentlig skjer og hva har de til felles?

I flere år har jeg lest Unni Lindell kriminalromaner. Hvorfor? Fordi jeg liker politietterforskeren hennes, Cato Isaksen så godt. Grunnen er at han er en veldig ærlig og rett frem. Og han er ikke redd for å vise sinne og frustrasjon. Han er den han er. Sånn er det bare. Og jeg som leser har fulgt med oppturer og nedturer i hans liv. Så det har blitt en vane å følge ham videre samt hans nyeste kollega, Marian. Samarbeidet deres er som kjent en berg og dalbane. Det går fort opp og ned.

Lindells bøker har vært veldig variert de siste årene. Hun har levert mange gode og sterke kriminalromaner, og også noen svake, lite engasjerende bøker. Men slik er det vel med alle forfattere. Noen bøker er virkelig gode, mens andre er de litt uhelige med.

Djevelkysset hadde jeg store forventinger til. Selv om jeg ikke har lest U.Lindells forrige bok, Sukkerdøden, ennå (den står ulest i hylla), så tenkte jeg å lese den tidligere år før Djevelkysset kom ut, men rakk det aldri. Det var andre bøker som fristet mer, og da Djevelkysset kom ut ville jeg heller lese den før Sukkerdøden. Syns coveret til Djevelkysset er utrolig stilig og pirret nysgjerrigheten. Jeg måtte bare lese den. Dessverre brukte jeg noen måneder på å lese den ut. Hvorfor? Den var ikke så spennende og engasjerende som den trodde den ville bli. Dessuten var det andre bøker jeg heller ville lese. Derfor ble denne boka litt tilsidesatt av den grunn.

Djevelkysset var en bok jeg var glad jeg ble ferdig med. Jeg liker ikke å avslutte et forhold med en bok slik (vet jeg høres gal ut ...), men vil jo så gjerne like alle bøkene jeg leser, men det er som sagt håpløst. Det går rett og slett ikke an. Syns denne ble svak i forhold til Lindells tidligere bøker. Jeg brydde meg ikke noe særlig om karakterene. Syns mange som var involverte i saken (Bortsett fra Cato og Marian da selvfølgelig), ble for likegyldige for meg. Jeg fikk ikke helt tak på dem. De ble for flate og til tider kjedelige. Det endte med at jeg brydde meg ikke noe særlig om hva de gjennomgikk. Syns også det ble altfor lett å finne ut hvem som sto bak alt sammen. Det er skuffende. Jeg vil ikke vite det så tidlig. Deilig å ha rett angående slike ting når man først leser en krim, men jeg vil ikke finne svaret før langt uti boka. Dessuten var det ikke skikkelig spenning før de siste 100 sidene startet. Boka ble litt for langdryg for min del, dessverre

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Viser 4 svar.

Jeg er i gang med starten, og gud hjelpe meg for en samling kjedelige karakterer! Gleder meg til Cato Isaksen dukker opp!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tenkte det samme da jeg leste Djevelkysset. Alle var jo bare pappfigurer bortsett fra Cato da. Har sansen for ham, men resten av karakterene og selve historien var litt døll. U. Lindell kan å skrive bedre enn dette.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, det er en samling av usjarmerende nogtsakter. Jeg leser som tidtrøyte fordi jeg har influensa.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skjønner. Tror jeg brukte flere måneder på å fullføre boka:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

TuridVannflaskegretemorLailaAlice NordliGroAtmanBjørner SandomDun AenghusMerethe SolstadbrekMonica CarlsenTone SundlandAnne LiseLailaHildeE .NinamgeEllen E. MartolAnne Berit GrønbechSiljeAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBenedikteTorill Elisabeth RevheimBoktimmyDagfinn Jakobsentove NessStig Elvis  FursetNeda AlaeiAnneWangMads RageBerit RJune PlutonikaMaren Hjelle AuneLeseberta_23Dolly DuckHanne Cathrine AasGiovanna HovdenellinoronilleHeidi