"Louise fortsatte å se for seg Adrien for sitt indre helt til det var lunsjtid. Adrien var ikke pen, men kjærlighet og skjønnhet har ingenting med hverandre å gjøre.#
" Livet er uberegnelig. Og ingen kan spille en rolle for bestandig. Før eller siden mister alle masken. Og når masken er borte, gjelder det å se seg i speilet og kunne tåle det man ser."
Noen som har tips til gode fantasy bøker? Har lest noe allerede, får lyst å lese fantasy sånn med jevne mellomrom. Har lest "de store", som Harry Potter, Ringenes Herre, Game of thrones og Narnia bøkene. Er ikke så nøye om det er ungdomslitteratur eller for voksne, men leser helst på norsk.
Stølan løftet opp Jokkes medalje rett og bar det bort til den døde soldatenes sørgende mor. Til høyre på brettet var beviset på at sønnen var falt i strid, i en krig svært mange ikke forstod hvorfor han kjempet. Medaljen ingen bærer. Den med det blodrøde medalje å det flankert av to smale svarte striper. Det forgylte Sverdet i det svarte korset. Forsvarets medalje for falne i strid.
Reklame: Leseeksemplar frå @uberpress.
Eg opna denne og forelska meg umiddelbart fordi den lukta usedvanleg sterkt NY BOK. Ok, så har det kanskje gått ei stund sidan sist eg var i ein bokhandel. Eg skal vurdere å komme meg meir ut.
Konseptet får full skår hos meg. Eg kunne kjenne hjernen utvide seg når eg prøvde å sjå for meg korleis denne verda fungerer, og eg har sjeldan kjent ein så sterk utforskartrang i eit litterært univers. Eg pleier ofte å synes at verdsbygginga i fantasy er litt kjedeleg, men her måtte eg berre bla vidare for å sjå korleis det ville vere viss stein, jord og plantar hadde motsett tyngdekraft av alt anna. Eg elskar landskapa, fargane, kontrastane og korleis veslebroren ikkje rekk heilt opp til ruta si.
Dialogen er kort og presis og har dei viktigaste(?) orda utheva i snakkeboblene. Eg tenker at det er ei god tilrettelegging for umodne lesarar, men med eit vaksent blikk følast dialogen både overflatisk og masete. Språket flyt som om det skulle ha vore altfor kjapt omsett frå engelsk og det er vanskeleg for meg å tilgje at "dessverre" konsekvent blir skrive med éin s i ei bok som har potensial til å bli viktig lesetrening for dei som ikkje er så glade i vanlege bøker. Men dette vil neppe plage barna like mykje som det plagar meg.
Barna er opptekne av ei spennande historie, og det får dei opptil fleire av. Men som mange teikneseriebøker følast den ikkje heilt som éi samanhengande historie, og kjensla av å "måtte" lese vidare for å finne ut korleis det gjekk var alltid kortvarig. Den store umoglege reisa med dei to tenåringane på framsida som eg trudde at boka skulle handle om byrjar eigentleg ikkje før Issadora seier "OK, la oss dra!" nedst på side 138 og det er litt seint i ei bok på 156 sider. Men så er det noko ved denne sagaen som likevel gjer at eg er meir spent enn skuffa. Eg heiar på bok to, men eg blei ikkje overtydd om at ein sta arkitekt kan gjere jobben til ein forfattar.
Noen her som har tips til bøker fra slavetiden?
Noen som har tips til gode krimbøker? Har lest alt av Jo Nesbø :0)
Jeg har forstått fryktens språk, det eneste som snakkes og forstås av alle i Afghanistan.
Døden er ubarmhjertig demokratisk - og det er frykten for den også.
Velskrevet og interessant bok om et av verdens mest lukkede samfunn.
Selv om Einsatzgruppene hadde drept om lag en halv million jøder, ble metodene deres ansett som lite effektive og mentalt skadelig for morderne selv.
Hva skjer med en talibaner som er trent til å bli selvmordsbomber når han plasseres bak murene? Jo, han får lov til å være koranlærer for de umyndige medfangene.
Natten tilhører alltid opprørerne. Men til tider gjør dagen det også, og i Kunduz er det kun en ting som er sikkert. Det er geværene som regjerer.
Er det flere enn meg av dere bokelskere som leser krigshistorie (fortrinnsvis fra 2.verdenskrig)?
Hva er i så fall den beste boken du har lest innen denne sjangeren? Eller har du en eller flere bøker å anbefale?
Horisonten strekker seg fra hav til himmel i et diffust spenn som iblant gjør meg rådvill. Jeg vet bedre hvem jeg er når luft og vann lar seg skjelne, når det finnes hindre og grenser, når jeg vet hva som er mitt, når jeg kan se hvor jeg hører hjemme.
Pass på de andre, dersom de er i sikkerhet. Ikke la dem lide for mye. Hvis de må dø, la det skje fort. Kanskje Du til og med kan skaffe dem en himmel. Vi trenger Deg til det. Helvete kan vi lage selv.
"Du har ingen tro". Han fastslo mer enn han spurte. "Jeg er full av undring, full av søken, full av spørsmål", svarte jeg. "Men det er ikke plass til guder i min undring". "Ikke engang til den gud som skapte universet?" " Ikke engang til ham"
Jeg har hatt denne boka på leselisten lenge, men hver gang jeg har kommet på at jeg vil lese den har de ikke hatt den inne på biblioteket. Men i dag fikk jeg den endelige med hjem, og det har vært en stor leseropplevelse. Boken er vakker og uendelig trist, og den kommer til å sitte lenge i kroppen! Handlingen er beskrevet fra et barns perspektiv, og det naive i det gjør det enda mer trist. Likevel blir man minnet på at barn former vennskap på tvers av voksnes politikk og ideologier. Som sagt; vakker, trist og en bok som blir sittende i kroppen.
God bless Africa,
Guard her children,
Guide her leaders,
And give her peace.
Amen
Som Jonathan den kvelden: De bombet alt, og jeg satt der i et hjørne med et uttrykk- ja, hva slags uttrykk kan du ha om du vet at du kanskje hvert øyeblikk kan dø? - og Jonathan måler meg med blikket og sier:" Dette er ikke et sted for kvinner." Hva svarer du egentlig en sånn fyr? "Idiot: Dette er ikke et sted for noen."