Bokelskere.no

De fleste bøkene jeg har kjøpt har jeg kjøpt i kiosken. Det var en enkel og grei måte å få lesestoff på. Hvem som hadde skrevet bøkene spilte ikke så stor rolle. Ville vel ha fortsatt å kjøpe bøker der hvis ikke bibliotekene hadde forandret seg og blitt så mye 'bedre' (i mine øyne i alle fall)

Nei han skriver ikke noe typisk krim og som i de to andre bøkene skjønner man at Öland er en plass nært hans hjerte. Men terningskastet jeg ga denne gangen la seg under de to andre bøkene.
Men en dårlig bok var det ikke :-)

Ble litt skuffet jeg. Men hadde (for)store forventninger.

Kaaberbøl & Friis – Gutten i kofferten

Merete Junker – Tvillinger

Frode Grytten – Flytande bjørn

Gert Nygårdshaug – Alle orkaners mor

Knut Faldbakken – Nattefrost

Peter Høeg - Frøken Smillas fornemmelse for snø

Jeg vil på det sterkeste anbefale London Walks. Det arrangeres forskjellige gåruter med kunnskapsrike guider hver dag. Informasjon finnes på nettet. Jeg har blant annet vært på Jack the Ripper- og Shakespearian London-walk. Kjempegøy! Det finnes mange flere ruter, både med og uten litterær link. I tillegg vil jeg anbefale en tur til the Globe. Omviserne der er kjempeflinke og du vil få en masse ny kunnskap om Shakespeare og hans samtid. Det skader ikke at teateret ligger "vegg-i-vegg" med Tate Modern, heller. Samtidsutstillingen der (gratis) er absolutt verdt et besøk, selv om den ikke akkurat omhandler bøker ;)

Jeg innrømmer glatt at jeg alltid har vært svak for badboys i litteraturen, også Heathcliff. Det er noe tragisk og desperat over han og derfor synes jeg også han er romantisk. Ja til ulykkelig kjærlighet;)

Peter Wimsey har jeg allerede merket meg etter anbefalinger. Gleder meg til sommerens krimdypdykk! Wolfe er en kjempe i en hver betydning av ordet, jeg tenker på han hver gang jeg ser en orkidé. Father Brown er det lenge siden jeg har lest, har boka i bokhylla og planlegger å lese den igjen (er det flere enn en?). Da jeg studerte engelsk mellomfag valgte jeg som ett av emnene ”The Detective Novel ”– der var blant annet Hammett og Chandler pensum. Det er helt klart noe spesielt med den amerikanske hard-boiled-tradisjonen, selv om jeg foretrekker små, søte arsenikkmord ute på den engelske landsbygda. Det er lenge siden jeg har lest noe av Carr, så disse bøkene kan jeg ikke uttale meg om. Ellers; takk for nye impulser, skal definitivt sjekke ut ”Verdens største detektiver”.

Jeg har også lest noen av Simeons bøker om Maigret. Synes de er ganske fiffige (hører dette ordet egentlig til i norske ordbøker?), men jeg følte aldri at jeg kom under huden på detektiven. Dette er vel nok en bokserie jeg bør revisitere... Jeg gleder meg til sommer, sol og tid til dypdykk i bøker

Er veldig glad i Johan Borgen. "Elsk meg bort fra min bristende barndom" er en av hans fantastiske noveller. Sødmefylt og melankolsk - akkurat slik en god novelle skal være.

What about Bulgakov? ”Mesteren og Margarita” bør, selvsagt, nevnes sammen med resten av de store russiske mesterverkene. Ellers må jeg si at jeg virkelig liker Dostojevski. Jeg har lest ”Idioten” og ”Brødrene Karamasov” og jeg likte begge bøkene svært godt. Brødrene i ”Brødrene Karamasov”, samt faren og de kvinnelige bipersonene, speiler ulike mennesketyper på en formidabel måte. Gjennom å lese Dostojevski har jeg, til min forundring, funnet ut at de mest irriterende karakterene er de gode (”Idioten” og Misja). Dypdykk i den menneskelige psyke? – Ja, takk!

Seminarene høres herlig ut! Skal sjekke ut biblioteket + antikvariater i Trondheim neste gang jeg er der. Tror nok jeg kommer til å få sansen for dette nye (og veldig gamle) krimbekjentskapet.

Jeg gleder meg allerede til å sjekke denne krimhelten ut! Finnes bøkene i bokhandelen, eller bør jeg satse på biblioteket?

Jeg har til tider hatt litt problemer med Lynley - han er jo så distingvert og fjern, men Havers liker jeg. Har alltid hatt sansen for praktiske kvinner. Når det er sagt har jeg tid om senn fått et bedre forhold til Lynley - særlig etter at han, i fiksjonens verden, har opplevd noen store private tilbakeslag.

Åh, Dalgliesh.. Hadde helt glemt hvor godt jeg liker han! Han er absolutt oppe blant favorittene. Kanskje på grunn av at han har noe av den samme sårheten som Morse, eller rett og slett på grunn av at jeg elsker britisk krim. Wimsey kjenner jeg ikke, men det ser ut til at jeg må sjekke ut han nå.

Disse tre datt ned i hodet mitt først - Kurt Wallander, Van Veeteren og Skarphedin Olsen. Åpenlyst liker jeg eldre menn :-)
Mens - Archie Sheridan i Chelsea Cains bøker har jeg ikke noe sans for i det hele tatt.

Jeg har akkurat lest ferdig den siste Wexford-boka til Rendell og ble sittende og fundere over de mange krimheltene jeg har løst gåter sammen med. Noen har jeg likt svært godt, mens andre har vært mer til irritasjon enn glede. Blant mine favoritter er Indridasons Erlendur, Rankins Rebus, Christies Miss Marple, Nesbøs Hole, Deavers Lincoln Rhyme, McDermids Tony Hill og Georges Barbara Havers. Høyest setter jeg Dexters Morse. Det er noe sårt over denne karakteren, samtidlig som han er veldig arrogant og kunnskapsrik. What’s not to like? Hva mener dere andre krimlesende bokelskere; har dere noen favoritter eller kanskje noen dere virkelig ikke liker blant detektivene?

Fin den også :-) Men Finn Kalviks stemme treffer ikke meg på samme måte som Vicky Maria Hvidsten.

Ikke så dum ide det :-) Vet ikke om du vet at man i det minste kan få lastet ned gratis lydbøker av engelske klassikere http://freeclassicaudiobooks.com/

Må bare si at hvis du ordner deg et 'Nasjonalt lånekort' trenger du ikke å tenke på hva ditt nærbibliotek har av lydbøker/bøker eller ikke :-)
Jeg bruker denne (bokelskere) siden til å bestille bøker fra biblioteker over hele landet. Søkermotoren til bibliotekene avgjør hvor i landet det er mest hensiktsmessig å låne boken og etter noen dager kan jeg hente den på mitt bibliotek.

Enig med Aina; synes Coelho er temmelig kvasi (åh, så vis og filosoferende, og enda til skriver han innen en magisk-realistisk latinamerikansk tradisjon som til og med engleelskende medlemmer av kongehuset finner inspirerende). ”Alkymisten” var lett, men kjedelig, lesning – jeg satt hele tiden og håpet at den ville gi meg noe, men NEI. Når det er sagt synes jeg at ”Veronika…” er en av de bedre bøkene hans – den beveget meg, kanskje på grunn av at jeg elsker det destruktive, melankolske og depressive.