Bokelskere.no

Hei, Rannveig, og velkommen blant bokelskerne. Har sett litt på bloggen din og synes historien til boken virker spennende. Er det en slektsroman? Selv er jeg slektsforsker og synes slike historiske romaner er interessante. Skal det bli en serie, eller en frittstående bok? Og hvilket forlag gis du ut på? Gleder meg til å se hvordan boken blir til slutt. Lykke til :-)

Hei og vel møtt et stykke inne i det nye året!

Jeg ser det er langt over 9000 bokelskere på dette nettstedet, og jeg kjenner slett ikke alle ;-) Derfor lurer jeg på om det er flere enn meg som er bokhandler av yrke her inne.

Selv har jeg nettopp startet på Tanum Oslo Lufthavn, med innkjøpsansvar for litteratur innen politikk, debatt og historie :-)

Hva med dere (og hvorfor valgte dere yrket)?

Ser virkelig ut som at jeg må få lest Innsirkling-bøkene til herr Tiller. Som bokhandler får jeg ofte spørsmål om disse, selv om jeg i utgangspunktet er non-fiction-mann...

Selv var jeg veldig fornøyd med Dan Browns "Den digitale festning", men den har kanskje din far allerede lest?

Hvilke kilder bruker dere for å holde dere oppdatert på kommende bøker, både engelskspråklige og norske?

Utrolig bra gjennomgang av skuespillet, Karamella!

For meg virker dette stykket på mange måter å være et slags mellomspill; det florerer av både tilbakeblikk og frampek. Kongen plages definitivt av måten han fikk tronen på og løftet han ikke har maktet å holde (han sverget jo å dra til det hellige landet - Jerusalem - etter at han hadde avsatt Richard). Til og med på dødsleiet er det dette som rir ham:

Laud be to God! even there my life must end.
It hath been prophesied to me many years,
I should not die but in Jerusalem;
Which vainly I supposed the Holy Land:
But bear me to that chamber; there I'll lie;
In that Jerusalem shall Harry die.

Kongen frykter for hva som skal skje etter hans død. Vel er han bekymret for tronarvingen, men han er også opptatt av at de andre sønnene skal greie seg etter at prinsen har overtatt tronen. Han advarer blant annet sønnen Thomas om tronarvingens skiftende humør og affeksjoner:

His temper, therefore, must be well observed:
Chide him for faults, and do it reverently,
When thou perceive his blood inclined to mirth;
But, being moody, give him line and scope,
Till that his passions, like a whale on ground,
Confound themselves with working. Learn this, Thomas,
And thou shalt prove a shelter to thy friends,
A hoop of gold to bind thy brothers in

Enkelte frampek om prins Harrys regjeringstid kommer også:

England shall double gild his treble guilt,
England shall give him office, honour, might;
For the fifth Harry from curb'd licence plucks
The muzzle of restraint, and the wild dog
Shall flesh his tooth on every innocent.
O my poor kingdom, sick with civil blows!

Kongen frykter altså opprør innad i kongeriket og han oppfordrer tronarvingen til å dra nytte av kongens egne venner. Epilogen gir oss også en pekepinn på hva som skal komme videre (blant annet hva gjelder den godeste Falstaff):

our humble author will
continue the story, with Sir John in it, and make
you merry with fair Katharine of France: where, for
any thing I know, Falstaff shall die of a sweat,
unless already a' be killed with your hard
opinions

Må innrømme at jeg alltid synes det er artig med slik intertekstualitet, der forfatteren plutselig blir synlig. Epilogen gjorde i alle fall meg svært interessert i det neste historiske skuespillet – Henry V.

Ellers: jeg fikk en ekkel bismak i munnen over måten kongen lurte sine fiender på… Er det bare meg, eller var dette en særs uredelig og lite heroisk måte å beseire opposisjonen på?

Eg synst verkeleg det er fascinerande når eg les eldre litteratur, gjerne frå mellomalderen, som treff meg. Rolandsangen var definitivt eit av desse verka. Eposet bekreftar at alt framleis er som det alltid har vore: menneska bryr seg om kvarandre, nokre er modigare enn andre og til slut: det er alltid "oss" mot "dei".

El Cid har eg sjølvsagt svært lyst til å lese! Den einaste utgåva eg fann på nett var denne. Har du tips til ein betre versjon eg kan forlyste meg med?

Med nærmere 180.000 medlemmer ville jeg tro at nettsamfunnet Origo.no hadde en god boksone, men i såfall er jeg ikke kar om å finne den. Kanskje noen her hos Bokelskere.no er medlem av Origo.no og vet mer enn meg? Tips mottas med stor takk!

Ha et riktig godt nytt bok-år :-)

Jeg forundres stadig over verker jeg støter på, leser og faktisk liker! Rolandsangen har jeg lenge hatt planer om å lese, først og fremst etter at jeg, sammen med leseselskapet mitt, fullførte Don Quijote - boka ga meg i aller høyeste grad lyst til å søke opp noen av dens inspirasjonskilder.

Derfor: enter Rolandsangen! Helteeposet handler om den unge ridderen Roland, nevø av Karl den store. Roland har gitt Frankrike mange seire på slagmarken, blant annet mot sarasenerne i Spania. Etter mange tunge slag ønsker Karl den store å få en slutt på krigene, han sender derfor Ganelon (Rolands stefar) som sendebud til fiendens leir. Dette blir ikke godt mottatt av Ganelon, som legger skylden på Roland:

Om Herren lar meg vende frelst tilbake,
skal jeg forfølge deg i bittert hat,
et bittert hat, som varer livet ut

Sang 20

Ganelon lar seg friste av et tilbud fra fienden: Roland blir sveket av sin stefar og lures inn i en felle, sammen med sin beste venn Oliver, 12 fantastiske riddere og 20 000 av Frankrikes beste krigere. Roland dør midt inn i eposet, men hans arv lever videre. Karl den store har alltid satt sin lit til Rolands hærføreregenskaper, men etter Rolands død må han selv stå på barrikadene. Engelen Gabriel og Gud selv står ved hans side, og etter å ha mistet mange franske soldater/riddere, går den stolte Karl av med seieren mot de ”vantro”.

Som seg hør og bør i et helteepos ender det hele godt: Karl seirer, Ganelon får sin velfortjente straff og den skjønne maurerdronningen blir kristen…

Jeg likte teksten godt, noe som i grunnen overrasket meg. Selve historien er spennende, i tillegg er kampscene såpass blodige og voldsomme at de gjør inntrykk:

Han kløver skjoldet og han flerrer brynjen
og planter lansen i hans underliv.
Han fatter fast og driver lansen gjennom.
Så slynger han ham død, fra lanseskaftet.
Da mælte Oliver: ”Et herlig slag.”

Sang 97

Innimellom alle voldsomhetene kan man også finne gode skildringer:

Kong Baligant har store, sterke ben,
er smal om livet men er bred om bringen,
og han er staut og sterk av skikkelse.
Og bredskuldret. Han har et åpent blikk.
Stolt er hans ansikt, og hans hår er krøllet
og hvitt som somrens hvite blomsterflor,
og er velprøvet i tapperhet.
Gud, for en ridder, var han bare kristen!

Sang 228

De kristne mot de vantro er et av de sentrale temaene i denne heltefortellingen. Det blir nesten komisk når maurerne kaller seg selv vantro (det kunne de da på ingen måte mene!), men tatt i betraktning at dette er et verk fra 1100-tallet som nettopp skulle oppfordre til å kjempe ”den gode sak”, er det vel ikke rart at tankegangen var sånn. Det slo meg da jeg leste verket at lite har skjedd når det gjelder religionskrigene gjennom de siste 1000 år…

Jeg har laget bok-blogg på http://voll.vgb.no/ - men hvordan i alle dager får jeg avataren min til å vises på http://vgb.no? Noen snille bokelskere som kan hjelpe meg?

En utrolig "lettvint" bok. Her har forfatteren rett og slett skrevet et referat fra serien som ble vist på NRK. Ikke akkurat stor litteratur...