Du maktar ikkje å skapa
ei einaste frø
i den vårlege jord.
Men du kann trakke
på det som gror.
Og du kann knuse gleda
med steintunge, harde ord.
Du kann ikkje makte å stille
bladi til ro
på eit blåsande tre.
Jan-Magnus Bruheim
Tidi skapar allting um.
Kanskje må man ta kontakt med forlaget. For det er jo de som sender bøkene ut via sitt system.
Jeg sitter inne i et fugleskrik - -
I dette sære lyset av kvit lyd
ser jeg min sjel i et syn.
Den har auger som en skremt fugl,
og det later ikke til at den
kjenner meg.
Den stirrer på meg. Stirrer på meg
med det sugende svartblikket,
fullt av undring og angst.
Hans Børli
D'er illt å tegja, der ein skulle tala.
Håper du får tak i bøkene du søker. Når det gjelder bøkene mine så har jeg ikke en for mye!
Jeg er glad i deg fordi du greier
å få ut av meg de fine tingene.
Jeg er glad i deg fordi du strekker
din hånd inn mot mitt forvirrede indre.
Du stryker ut alt dumt og de svake sidene
som du ikke kan unngå å se ligge der.
Jeg er glad i deg fordi du trekker
alle de vidunderlige tilhørende ting ut,
som ingen andre har sett
dypt nok til å finne ...
Ukjent
Lepper kan smile, munnen kan le, men sorgen i hjerte kan ingen se. Når munnen er stille og leppene tier da er det utrolig hva øynene sier!
Ukjent
Det er utsiden som gir innsiden en sjans, men det er innsiden som gir utsiden sin glans.
Ukjent
Takket være deg fant jeg ut at verket jeg har av Jens Bjørneboe ikke innbefatter Politi og røvere. Den er nå bestilt fra et antikvariat, fra 1983.
hehe ga en stjerne for de utmerkede dyrelydene. (noen som kan oversette!!) :)
Syk blir en av ropet om virkelighet.
Altfor nær var jeg tingene,
slik at jeg brant meg igjennom
og står på den andre siden av dem,
der lyset ikke er skilt fra mørket,
der ingen grenser er satt,
bare en stillhet som kaster meg ut i
universet av ensomhet,
å av uhelbredelig ensomhet.
Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress:
Det er vel virkelighet,
der er vel virkelighet nok for dine øyne,
men jeg er på den andre siden
hvor gresstrå er kimende klokker av sorg
og bitter forventning.
Jeg holder et menneskes hånd,
ser inn i et menneskes øyne,
men jeg er på den andre siden
der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.
Å, om jeg var en sten
som kunne rumme denne tomhetens tyngde,
om jeg var en stjerne
som kunne drikke denne tomhetens smerte,
som jeg er et menneske kastet ut i grenselandet,
og stillheten hører jeg bruse,
stillheten hører jeg rope
fra dypere verdner enn denne.
Gunvor Hofmo
Da klodene kæntrede her
Velikowski Kosmiske kollisjoner her
På sporet af ufonauten. her
Eugen Semitjov De ufattelige ufoer her
E.C. Elliot Bøkene om Kemlo. Utgitt på 50 eller 60-tallet. se her
Nå tok jeg bare å henviste til en nettside. På antikvariat.net kan det være flere eksemplarer til forskjellige priser.
hehe her fikk jeg et aldri så lite latterkrampe. Kjempeflott!
Når Lasset velt, so ser ein, det var galet køyrt.
Ein lyt nokot segja, når ein ikkje fær tegja.
Det er helt individuelt. hehe man formes hele tiden og noen ganger føler man har kommet i en heksegryte og da er det ikke mange skarpe kanter igjen.
Nei, vi får ikke bare lekser på skolen. Livets skole skal være litt humpete og tøff til tider for at vi skal vokse å lære underveis. Det må være svært få som lære under bare medvind og andres feil. Det sies at man ikke utsettes for mer enn man tåler, selv om grensene blir testet.
Jeg drømte om deg i natt.
Vi satt i en båt. Du var trett og blek.
Månen stod veldig, og ett eller annet
lå ute på sjøen og skrek.
Du hadde skjøvet fra land.
Nå tok du med øvede hender
årene, og det knirket sørgmodig
i ruklete tolleband.
Endelig var vi alene og sammen.
Jeg prøvde å føle meg trygg.
Da så jeg en utgammel, grinende kjerring
gløtte frem bak din rygg.
Jeg ropte: Vi vil ikke ha henne med!
Hun ler av oss! La oss snu!
Du vendte deg mot meg med slokne øyne
og spurte: Hvem mener du?
Du så ikke noen av oss.
Ditt ansikt var herjet av måneskinn.
Jeg satt i en båt og ble rodd mot havet
av en som var blind.
Inger Hagerup
For å komme til kilden, må man svømme mot strømmen.
Stainlaw Jerzy Lec