Bokelskere.no

Det stemmer. Sier ikke at han må være død, men utrolig at han overlevde så han kan være vitne. Uansett tror jeg mer på Israels og miffs versjon.

Ikke bare noe han har hørt. Hvis han var akkurat der er det utrolig at han overlevde. Tviler på det.

Dette er en spennende, interessant og lettlest bok om den mer karismatiske fløys historie innenfor kristenheten. Boken gir innsikt inn i livet og tjenesten til et utvalg personer som Gud brukte mektig for å fremme sitt rike på jord. Boken glorifiserer ikke bare, men gir oss innblikk i de harde og tøffe kårene de vokste opp i, og hvordan flere av de avsluttet livet på en tragisk måte, i åndelig havari, forførelse eller at de havnet ut i merkelige ubibelske læresetninger. Noen av de som blir tatt frem startet tjenesten for Gud bra men endte den på en dårlig og tragisk måte.
Boken gir et ærlig innblikk i livene deres og hvordan Gud kan bruke noen som i seg selv akter seg som intet, og hvordan Gud kan ta noe noen som ser ut til å være ubrukelig i denne verdens øyne og bruke vedkommende til noe stort i Guds rike. Boken viser klart at med et slikt Gudommelig kall fører det også et stort ansvar med seg og boken retter også søkelyset mot de fallgruver som flere av disse opplevde underveis og spesielt mot slutten av livene sine. Vi møter noen Salomoer og Sauler, som begynte bra, men endte tjenesten sin noe tragisk.

Jeg er ytterst skeptisk til mye av moderne tids karismatikk, noe forfatteren Roberts Liardon er endel av, uten at jeg skal dømme ham ut fra det lille jeg vet om ham. Han har ihvertfall skrevet en ryddig, ærlig og redelig bok om et viktig stykke moderne kirkehistorie. Disse evangelistene som Gud brukte er også blitt forbilder for flere moderne helbredelsespredikanter innenfor den karismatiske fløy. Selvom noen kritikere av den karismatiske bevegelsen vil kunne dra alle disse over en kam og påstå at dette bare er forførelse og ikke fra Gud fordi moderne karismatikere ser opp til dem, eller at nådegavene ikke eksisterer lenger, eller at møtene lignet mer på et show, eller at falskheten kom til syne med tanke på noen av deres tragiske nedturer og avslutninger på livet og tjenesten, så synes jeg at det er et altfor bastant og svart hvitt bilde på saken. Det er ikke et lett kall Gud kaller når Han kaller til en tjenste som disse stod i. Da vil man møte på fristelser underveis med tanke på popularitet, kjærlighet til penger, ære, stolthet osv, og dessverre er det noen som havner i disse syndene, og noen forblir der og ender sin virksomhet i havari. Jeg ville aldri våge og forkaste hele tjenesten til en slik person bare fordi tjenesten så ut til å ende dårlig. Vi leser jo hvordan synden mistet sin kraft i samfunnet ved at puber og fengsle måtte stenge fordi såpass mange ble frelst. Vi ser hvordan Gud virket i folket, hvordan enorme helbredelser skjedde, og selvfølgelig kunne det skje helbredelser i placeboform, men flere av helbredelsene er vanskelig å bortforklare med tanke på det, og flere av helbredelsene har også blitt bekreftet av leger, også til legenes store overraskelse. Noe av det positive med disse er at deres tjeneste hadde minimal fokus på penger, og noen av disse la kun pengebehovene sine fram for Gud og så forsørget Han. Dette er en av de store kontrastene med mange av dagens karmismatiske predikanter. En annen ting som disse fokuserte på var omvendelse fra synd og helliggjørelse, noe man sjelden hører dagens karismatiske predikanter forkynne om. Vi får også innsikt i det samvittighetsfulle livet mange de vi leser om levde, og til tider gikk dette også litt for langt.

Gjennom denne boken kan vi også lære av deres feiltrinn, noen grove, noen mindre grove og vite at selv en som er født på ny kan fare vill, og bli fristet til mangen synd, og mens vi er kalt til å seire, skjer det dessverre at noen faller, og noen reiser seg igjen, mens andre blir liggende i frafallets grav. La oss passe på oss selv og vårt liv med Herren og når jeg sammenligner mitt liv med disse så blir jeg ganske liten, men samtidig skal vi heldigvis ikke sammenligne oss med disse, men med Jesus, ha fokuset på Ham, søke Ham og la Ham få forme oss mer lik Ham. Vi må samtidig være på vakt slik at ikke fienden overlister oss eller forfører oss fra vår stilling innfor Gud.

Forfatteren glorifiserer dessverre noen moderne forkynnere som jeg tar sterk avstand fra, og jeg tar heller ikke alt for "god fisk" rundt de evangelistene som blir beskrevet i boken som i det store og hele er å anbefale. Forfatteren ser også ut til å være tilhenger av den ubibelske "Once Saved Always Saved" læren. Les gjerne boken, men med en sunn skepsis.

Mener om han var akkurat der når det skjedde. At han så hendelsen.

Påsken nærmer seg, og i tradisjonen tro skal jeg lese en krim i påska. Jeg har egentlig ikke lest så mye krim, men er nysgjerrig på sjangeren. Denne påska må jeg ha en lydbok, fikk en betennelse på øyet for litt siden, så hvis noen har et tips til påskekrim, hadde det vært fint om jeg finner den på Storytel. Likte Alistair MacLean, Frederick Forsyth, John Hart og Robert Ludlum, og ikke minst Wilbur Smith i min ungdom. På forhånd takk.

Denne helgen skal jeg prøve å få lest mer i da vi var yngre, av Oliver Lovrenski. Jeg er ca halvveis. Dette er en bok som har tatt litt tid å lese for min del, men nå har det løsnet litt. Siden sist så har jeg fått lest ut Dyprød hibiskus, av Chimamanda Ngozi Adichie - også en bok det tok litt tid å få lest ferdig. En veldig sterk bok. Jeg har også fått med meg en krim av (for meg) en ny forfatter, boka Ildlandet, av Pascal Engman. Den var veldig bra, jeg leste den ut på en dag. Jeg har plukket meg ut krim fra Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island til påske. Ønsker alle en riktig god helg!

Det er minst 20 år siden jeg leste Ringenes herre, alle tre bøkene, og elsket dem den gangen!
I kveld avslutter jeg en liten bok av Jean Echenoz: « Løpe». Den er om Emil Zátopek, en tsjekkoslovakisk løper som vant alle 5000m, 10000m og de maratonene (selvom han syntes den distansen var kjedelig å løpe…) han deltok i på -50 tallet, satte den ene rekorden etter den andre! Fin liten bok og interessant også…rart i grunnen at jeg valgte den jeg som kun løper når jeg må rekke bussen ;)
Deretter starter jeg på noveller av Hilary Mantel: «Drapet på Margaret Thatcher» og det ser ut som jeg må låne José Saramago sin «Lyssjakten» på BookBites da den drøyer med å bli ledig på bibben…har tenkt meg den som påskelektyre men tjuvstarter nok…
God helg!

Jeg imponeres lett over deg som gir deg i kast med Ringenes Herre. I likhet med Mangosaft45 har jeg «bare» sett filmen. Kompleksiteten i filmen og persongalleriet er overveldende, og bøker overgår ofte det visuelle mediet, så jeg klapper stående :)
Har ennå tilgode å lese Jens Bjørneboe, men ser at jeg har en av bøkene hans i bokhylla.
Selv er jeg fortsatt ikke ferdig med Steppeulven av Hesse, det ble ikke så mye lesing i Spania som forventet, så jeg fortsetter på den. Samtidig som jeg leser om «Hundre kvinner», som er en sånn litt-nå-og-da-bok.
Jeg ønsker alle en god helg og sier «Hyvvää kväänikansan päivää» siden det er kvenfolkets dag i morgen :)

Hei!
Jeg har lest de bøkene som har kommet ut på norsk og kan anbefale forfatteren, synes kanskje den siste var den svakeste. Begynn fra begynnelsen.

Var han tilstede der når det skjedde?: https://miff.no/mediedekningen/2024/03/01nok-en-gang-gjorde-norske-medier-seg-til-medlopere-for-hamas.htm

Tenker du på det som skjedde for noen dager siden. Det viste seg å ikke stemme. Israel blir demonisert som vanlig.

Hu! Denne boka har jeg brukt lang tid på. Ikke fordi den er dårlig, den er god! -men Sjelens Amerika er en samling essays og jeg har lest et essay sånn nå og da. Innimellom lesing av andre bøker. Totalt har jeg vel brukt et sted mellom ett og to år på hele sulamitten.

Interessante greier, bevares, men mye er tungt stoff. Tungt tilgjengelig! Her må man mobilisere det man har av akademisk intelligens:) Knaus skriver bra, presenterer stoffet godt, men som sagt, dette er ikke lettlest/ lettfordøyelig kost. Nettopp derfor måtte i hvert fall jeg bruke mye tid på stoffet.

Jeg anbefaler gjerne boka, men vit at den krever mye av deg. Du må være skjerpet!

Wow! Such page-turner. So existential. Very science. Much thriller.

I had so much fun reading this book that I consumed it in just a weeks’ time. The concept and pacing had me hooked! I love the idea of the multiverse in general, and I often ponder how different my life would have been if I made different choices. Some choices would certainly change my life to a greater extent than others, of course, but to what extent would they change me as a person too? This question forms the basis of “Dark Matter”. The younger you are, the less you have to look back on, the fewer choices you’ve made. That’s the “beautiful thing about youth”, Crouch points out. “There's a weightlessness that permeates everything because no damning choices have been made, no paths committed to, and the road forking out ahead is pure, unlimited potential.” (12)

Who hasn’t thought about these things? It’s a universal thing to look back in curiosity or regret and possibly see greener grass everywhere. I will admit, though, that I don’t actually believe in pure randomness and free will, but Crouch made me a believer when I read his book, which to me speaks volumes of his ability to grab my attention and suspend my beliefs.

Personally, I tend to fluctuate between existential nihilism, childlike curiosity, intellectual glee and desperate optimism. So, I tend to start out by thinking “We're all just wandering through the tundra of our existence, assigning value to worthlessness, when all that we love and hate, all we believe in and fight for and kill for and die for is as meaningless as images projected onto Plexiglass.” (101), but then I realize I don’t want to live in that state of mind, reminding myself that life can potentially be so much more and that “We all live day to day completely oblivious to the fact that we’re a part of a much larger and stranger reality than we can possibly imagine” (114), which is way more exciting! And finally, If I’m crazy to think there’s more to life than meaningless choices, there’s more to existence and nature than worthless atoms, and if happiness and fulfillment is the greatest challenge of all, I now dare say “I am not allowed to think I’m crazy. I am only allowed to solve this problem” (94).

That’s what “Dark Matter” gave me: a great time, existential acceptance and optimistic resolve.

Tusen takk for vennlige ord og nyttige refleksjoner. Du har helt sikkert rett i det du sier, for jeg har lett for å undertrykke positive følelser om meg selv. Tvil har satt dype røtter, og det bunner nok i både dårlig selvtillit, janteloven og vanskeligheter med å tro på positive tilbakemeldinger fra andre. Jeg får nok gjøre med dette som med alt annet i livet: ta ett skritt om gangen, aldri gi opp, gjøre mitt beste og ha tro på meg selv!