Både menn og kvinner er mennesker. Og som mennesker er vi et resultat av vår oppvekst, et offer for vårt uinspirerende utdanningssystem, og den som selv velger vår oppførsel. Kort sagt, det å redusere en kvinne til noe mindre enn en mann, og det å løfte en mann opp til noe mer enn en kvinne er ikke biologisk: Det er kulturelt. Og det begynner med to ord: rosa og blått. Fra da av spinner alt ut av kontroll.
Det smakløse ligger i å bruke en avdød sin konto - som du skriver i forrige innlegg.
Nei, hun visste ikke hvordan menn var. Med unntak av Calvin og hennes avdøde bror John, doktor Mason og kanskje Walter Pine virket det som om hun alltid fikk fram det verste i menn. Enten ville de kontrollere henne, ta på henne, dominere henne, få henne til å tie stille, korrigere henne eller rett og slett fortelle henne hva hun skulle gjøre, Hun forsto ikke hvorfor de ikke bare kunne behandle henne som et normalt menneske, som en kollega, en venn, en likeverdig, eller som en fremmed på gaten for den saks skyld, en som man automatisk viser respekt for..
"Sliten? Opptatt? Du kommer sikkert til å argumentere med at du ikke har tid."
"Fordi jeg ikke har det."
"Hvem har vel det? Synes du ikke det er oppskrytt å være voksen?" undret han. "Akkurat i det man har løst ett problem, dukker det opp ti andre."
Doktor Mason hadde advart henne om at det var mye arbeid med et spedbarn, men dette var ikke jobb: Det var tvangsarbeid.
Ikke rart at mennesker ikke forsto dyrene. De forsto jo knapt nok hverandre.
De lå side om side som felte trær.
"Du sier", sa han langsomt, "at det faktisk er flere kvinner som ønsker å drive med forskning." Øynene hennes ble store. "Selvsagt ønsker vi det, Forskning, medisin, næringsliv, musikk, matematikk. Bare velg et område." Så stoppet hun, fordi sannheten var at hun bare hadde kjent en håndfull kvinner som ønsket å drive med forskning eller noe annet område, for den saks skyld. De fleste kvinnene hun hadde møtt på college, hevdet at de bare var der for å finne en mann. Det var nedverdigende, som om alle hadde drukket noe som hadde gjort dem midlertidig sinnsyke.
Det hender jeg leser bøker om igjen, men ikke ofte.
I går startet jeg på Leksjoner i god kjemi, av Bonnie Garmus. Leste den ut i dag. En fantastisk bok med mye humor, alvor, og en drivende historie. Anbefales!
Nå skal jeg lese Uglens dag, av Leonardo Sciascia. Dette er en kort, italiensk krim. Boken er beskrevet som en romanklassiker om mafiaen på Sicilia - verdens første mafiaroman.
Jeg har god tid til å lese på ferie, og koser meg i 25+ varmegrader og sol denne helgen. Ønsker alle en fin helg videre!
En helt fantastisk bok, på alle måter. Denne må du lese!
Til tross for at jeg er kvinne, vet jeg ikke hva som rører seg i andre kvinnesinn, så det hadde vært bittelitt interessant å lese og se om innholdet stemmer med egne opplevelser.
Skulle ikke forundre meg om det finnes nesten like mange svar, som det finnes kvinner, så jeg er glad for at du tar med ordet «kan» i siste setning :)
Ellers syns jeg det er kult at du er nysgjerrig nok til å dykke ned i temaet.
Mennesker har ulike måter å sørge på, men å bruke en avdøds konto og kanskje fyller på med bøker som en form for sorgterapi (som du skriver), finner jeg både uansvarlig og smakløst.
Hvis de etterlatte har et behov for å gå i den avdødes fotspor hos bokelskerne, foreslår jeg at de melder seg inn på egen hånd og deltar på lik linje med andre levende bokelskere.
Det finnes sikkert en trøst i det også.
På`an igjen med lesingen :-) Har pløyd gjennom Enkene av Pascal Engman, en sidevrenger i kategorien krim/triller. Engman har jeg ikke lest før, men vil lese igjen. Enkene handler om IS i Sverige - I say no more...!
Har kommer langt i boka Janne Haaland Matlary sin Demokratiets Langsomme Død. Hun skriver godt om overnasjonalisme; frykten for at f.eks EU og internasjonale domstoler skal overta Norges dominans i eget "reir". Boka startet med menneskene på flukt og migrasjon. Boka danner godt grunnlag for diskusjoner om ulike emner. En behøver ikke være enige i alt som står der, det er ikke jeg heller. Men diskusjoner er jo som kjent sunt :-)
Ei god helg og leseuke til alle sammen.
Jeg leser gjerne bøker om igjen, men det skjer ikke ofte.
Bakgrunnen er da alltid en erindring om at boka gav meg en spesiell følelse, lærdom, geniale formuleringer, bilder eller gjenkjennelse. Noen bøker er så absolutt verd det, for det dukker som oftest opp flere detaljer ved en ny gjennomgang, men ikke alltid det stemmer overens med mitt første inntrykk.
Denne helgen dykker jeg ned i myter og fortellinger om villkvinnen i «Kvinner som løpet med ulver». Er veldig spent på om den svarer til forventningene, her venter jeg nemlig å oppleve en viss gjenkjennelse :)
God helg alle bokvenner☺️
Du er ingen tulling, jeg er helt enig! Samtidig er det noe som får meg til å lese flere av McFaddens bøker. Noen ganger er jeg rett og slett i humør for en enkelt terningkast-3-thriller med mye dramatikk, relativt enkel handling. For meg er dette er «guilty pleasure» som jeg, heldigvis, kan nyte selv om jeg ikke synes det er litteratur av høy,kvalitet :)
En medrivende historie som er fobausende lettlest med tanke på når den er skrevet. Full av overraskelser. Anbefales.
I det øyeblikket skyene gjemmer månen, lyser de plutselig hvite og kalde. Når mørke skyer blander seg, skapes det vakre, subtile og enkle mønster. Bak disse mønstrene i grått og lyseblått skjules månen, rund eller halv, til og med tynn og slørete
Tiden er et skarpt øyeblikk- kanten av en gjennomsiktig klippe som hele tiden fornyes idet vi trår utfor. Vi løfter foten, på slutten av tiden vi har levd så langt, og går et forsiktig skritt framover, uten vilje, uten å nøle tar vi et skritt med den andre foten og strekker den fram i tomme luften. Ikke fordi vi er så modige, men fordi vi ikke har noe annet valg.
Seven stages of life? Is that what Shakespeare said? Why, old age alone had seven stages!
Utdrag fra min anmeldelse av boken for Nye NOVA:
"Niels Klims reise til den underjordiske verden» av Ludvig Holberg er kroneksempelet på et (veslevoksent) kjært barn som har mange navn. Den kan kalles en politisk satire, parodi, reiseroman, fantasy, forløper til den moderne science fiction-romanen, utopisk OG dystopisk roman, en moralfilosofisk fabel og til slutt en ren og skjær klassiker.
(...)
Kort oppsummert handler den om en nylig uteksaminert student fra universitetet. Hans store lidenskap er naturvitenskap, og en dag oppdager han en hule utenfor byen. Når han utforsker den grundigere, faller han ved et uhell ned i et hull til en planet i jordas indre – Nazar - og staten Potu. Innbyggerne der er intelligente, menneskelignende trær. I løpet av boken får han også kontakt med alskens ikke-menneskelige skapninger og kulturer, og ikke minst skjer det mange forunderlige ting underveis. Boken kan altså leses som en reiseskildring om Klims opplevelser på Nazar.
(...)
Sånn sett evner Holberg å stimulere nysgjerrigheten min og engasjere meg rent intellektuelt, og dette er for meg et av kriteriene for litterær kvalitet. Teksten sitrer av stimulerende spørrekraft som utvider bevisstheten og forstanden, og hver observasjon og problemstilling akkumulerer, slik at det skaper erkjennelser. Det er verdt å poengtere at det å lære om et fantasiland som Potu ikke er uten en annen velkjent nytteverdi; et samfunnskritisk blikk på Potus kultur og styreformer er et samfunnskritisk blikk på vår egen kultur og våre styreformer.
(...)
Avslutningsvis vil jeg si at selv om du skulle bli demotivert av noe som kan kalles en spenningsløs, påtatt fabel med gjennomanalysert samfunnskritikk, så anbefaler jeg boken på det sterkeste. Den er spennende, uforutsigbar, dypsindig, dramatisk, spøkefull, provoserende og poetisk. Herlig! Storartet! Det knaker jo så godt i hjernebarken av kulturelle og filosofiske tankesprell. Det kiler jo så meget i hjerteroten av komiske refleksjoner om livet. Og det blir jo så varmt i sjelen av undring og nysgjerrighet.
Ikke sant?"
https://www.nyenova.no/nicolai-leser-dansk-norsk-klassiker-niels-klims-reise-til-den-underjordiske-verden/