... Og slik det ser ut, så er vi enda flere som ikke reagerer på det!
Selvfølgelig handler det om ytringsfrihet. Hvorvidt man liker ytringene eller ikke har ingenting med saken å gjøre.
Edit: Enkeltmedlemmer på bokelskere kan ikke bestemme hvor andre mennesker kan få lov til å ytre seg. Liker du det ikke, scroll videre.
Minner om at vi har ytringsfrihet i Norge. Anbefaler deg også å lese hva Julie Stenseth har skrevet om hva som har skjedd med hennes datters familie i Gaza.
Staels arv innenfor dem politiske filosofien består blant annet i hennes republikanisme og hennes stedige forsvar for verdier som toleranse, moderasjon og liberalitet. Hun gjorde seg også til talskvinne for internasjonalt samarbeid og forståelse.
Jeg skjønner absolutt hva du mener med «stretch» og jeg er HELT ENIG. Det er nok derfor jeg anser dette som en litt «guilty pleasure» - fordi jeg er klar over svakhetene i bøkene, men liker dem likevel (i andre tilfeller vil «svakheter» - som manglende logikk i plottet, eller språkbruk som taler meg i mot - typ adjektiv og adverb i overflod - være det som gjør at jeg misliker en bok)
Olive Kitteridge.
Etter en kort utenlandsreise, har jeg omsider gjort meg ferdig med boka. Familiebesøket i storbyen New York var en skakende nedtur for Olive. Vil hun være i stand til å reparere skaden? I den siste historien ser vi tegn til en ny opptur. Det har vært en interessant reise i USAs nordøstligste delstat. En oppsummering av mine inntrykk fra lesingen finner du her.
Jeg var ganske glad i meg selv. Noen måtte jo være det.
Destiny, not guilt, was enough
For Actaeon. It is no crime
To lose your way in a dark wood.
(from Actaeon)
Some are transformed just once
And live their whole life after in that shape,
Others have a facility
For changing themseives as they please.
(from Erysichthon)
Dette er kanskje det mest omfattende verket når det kommer til å dateringen av Johannes Åpenbaring i Bibelen. Den vanlige forståelsen er at den ble skrevet rundt år 95e.Kr., men forfatteren er overbevist om at det ikke er tilfellet, og at nedskrivingen skjedde en gang mellom år 64 og 70e.Kr. Kenneth Gentry går i detaljer på de mest nødvendige områder og beviser bl.a. hvordan den senere dateringen ikke holder mål, hvordan en tidligere datering er den mest troverdige og hvordan tiden mellom år 64 og 70 utmerket passer inn med innholdet i Åpenbaringsboken, også med tanke på interne bevis. Forfatteren tar også frem flere andre kilder, eldre og nyere og hvordan selv de som står for en senere datering(95e.Kr) sår tvil i sine egne påstander og beviser. Kenneth Gentry gjør et grundig arbeid her, og boken har stort sett vært en interessant affære. Det lange forordet var litt i det drøyeste og mer kompliserte slaget, og burde vært et etterord i stedet, siden det tar for seg motargumenter han har mottatt for tidligere utgaver av boken. For en ny leser tror jeg dette er uinteressant før en har lest boken og fått satt seg inn i materien.
Kenneth Gentry går allikevel mesterlig inn på relevante steder i Åpenbaringsboken og klarer å flette keiser Nero inn i detaljene i bibelvers som bl.a. har med tallet 666 å gjøre, og tidsperiodene på 42 måneder som nevnes i Åpenbaringsboken får han til å passe som hånd i handske til keiser Neros regjeringstid, noe som virkelig beviser det profetiske ordets troverdighet. Dette med mer får man god og nødvendig innsikt i, og er et viktig stykke arbeid for tiden vi lever i. Virkelig inspirerende, men innimellom noe komplisert.
Denne romanen har alt.
Og jeg gråt litt på slutten.
Jeg gir ellers bare seks til de beste klassikerne.
Men gjør et unntak, nå.
Da var siste bok av pensumlitteratur unnagjort, for første gang i historien for min del. Dette er en grei bok om elever som sliter med lese- og skrivevansker. Den tar for seg typiske kjennetegn ved dette og hva slags lese- og skrivevansker det finnes, som bl.a. dysleksi. Boken kommer med flere tips til hvordan man kan arbeide med disse elevene på en best mulig måte. Noen av disse måtene, hvis ikke alle, kan også gangne alle elevene, ikke bare den som sliter. Et av tipsene er å ta utgangspunkt i noe som interesserer eleven. Boken er ganske innholdsrik til å være så kort som den er, en kunst som Halaas Lyster klarer å mestre. Helt mot slutten dabbet allikevel interessen for boken noe ut, men alt i alt er dette en bok som er grei å ha med seg videre som en oppslagsbok i læreryrket.
Nothing Gold Can Stay
Nature’s first green is gold,
Her hardest hue to hold.
Her early leaf’s a flower;
But only so an hour.
Then leaf subsides to leaf.
So Eden sank to grief,
So dawn goes down to day.
Nothing gold can stay.
Robert Frost (1874-1963)
The Columbia Anthology of American Poetry - Edited by Jay Parini
Columbia University Press
**Vägen,
du skal följa den.
Lyckan,
du skal glömma den.
Kalken,
du skal tömma den.
Smärtan,
du skal dölja den.
Svaret ,
du skal lära det.
Slutet,
du skal bära det.
**
Fra " Vägmerkan " av Dag Hammarskjöld.
Ja, dette tok en uventet sving. Hvis dette skaper temperatur, tenk på uenighetene som vil kunne oppstå i en familie om hvorvidt mors, bestemors eller oldemors Bokelskerkonto skal slettes eller ei.
Det går helt fint å ønske slik informasjon slettet, eller at etterslekten sletter den uten å være følelsesløs. Personlig vil jeg ikke at innlogging og passord skal være tilgjengelig for etterkommere å bruke, spesielt ikke for å legge til noe jeg ikke selv har ønsket.
Dette synes jeg mest av alt ville vært uansvarlig av meg.
En ting er sikkert, vi har alle våre begrunnelser, og denne lille passiaren viser vel at dette er noe vi alle bør ta stilling til å formidle videre til våre slektninger.
Jeg ser ingen grunn til å fortsette denne - etter hvert - meningsløse diskusjonen.
Som svar på ditt spørsmål svarte jeg at det smakløse ligger i «å bruke en avdød sin konto ved å legge inn nye bøker», som du skrev. At du velger å tillegge meg andre meninger om arv og etterlatenskaper får stå for din regning.
Det var bruken av en avdøds konto som «sorgterapi med mulighet til å legge inn flere bøker», som K.Lund skrev om jeg reagerer på. Lurte bare på om du mente det samme. Noe du tydeligvis ikke gjør.
Den er grei, men er det greit at dine etterkommere bruker din konto for å fylle på med nye bøker som du ikke har valgt?
"Når du begynner å tvile på deg selv," sa hun og snudde seg tilbake mot publikum, "når du føler deg redd, bare husk én ting. Mot er roten til forandring - og vi er kjemisk sett skapt for å forandre oss. Så når du våkner i morgen, gi deg selv dette løftet. Ikke hold deg tilbake lenger. Ikke hør på andres mening om hva du kan og ikke kan oppnå. Og la ingen plassere deg i ubrukelige båser som kjønn, rase, økonomisk status og religion. Ikke la talentene dine ligge brakk, mine damer. Skap din egen framtid. Når du går hjem i dag, spør deg selv hva du vil forandre. Og så begynner du."