Bokelskere.no

En helt grei bok av legene Sofie og Erik Hexeberg som gir oss et litt annerledes blikk på dette med autoimmun sykdom enn det konvensjonelle synet. De jobber hardt for å komme til bunns i årsakene til en autoimmune sykdommer og ut fra det kan de gi en best mulig tilpasset behandlingsform, i de fleste tilfeller med et riktig og tilpasset kosthold. Her kan det være gluten eller andre proteiner som lekker ut i blodbanen som kan være hovedårsaker, i tilegg kan bl.a. egg eller melkeproteiner noen ganger spille som en sekundærårsak, men så fort man får fikset hovedårsakene så kan man f.eks. tåle de sunne og næringsrike eggene.

Forfatterne kommer med flere pasienthistorier som har måttet jobbe tålmodig og målrettet for å bli symptomfrie og friske. Sykdommer som ofte tar mange år å utvikle er som regel ikke en "quick fix", men krever nøysomhet i kosthold og livsstil, noe Hexeberg presiserer. Pasienthistoriene viser også til hvordan flere av pasientene får tilbakeslag når de sklir tilbake til gamle kostvaner. Hovedfokuset i boken er allikevel riktig tilpasset mat som medisin. Her fokuserer Hexeberg-ekteparet på ren og naturlig mat i HighFatLowCarb kategorien, noen ganger mot det mer ketogene eller en type steinalderkost. Selvom noen matvarer innenfor disse kategoriene må avstås fra for en periode for å tette lekasje i tarmene som da ofte er årsak til autoimmune sykdommer, så kan flere av disse innføres etterhvert igjen.

En lettlest og grei bok, men til tider noe kjedelig og jeg føler at jeg har lest mye av det samme før selvom det forekommer noen nye drypp og nyttig informasjon fra litt annet perspektiv. Det er allikevel greit med repetisjon. Boken er også noe snever med tanke på at det kun fokuseres på mat som medisin, når det finnes så mye annet å ta tak i også. Allikevel et maten et område som er det mest logiske for mange å begynne med. Oppfølgeren til denne: "Et nytt blikk på kolesterol" kan ihvertfall anbefales og var hakket bedre, men denne var absolutt ikke bortkastet.

Gratitude

Do not think I am not grateful for your
small
kindness to me.
I like small kindnesses.
In fact I actually prefer them to the more
substantial kindness, that is always eying
you,
like a large animal on a rug,
until your whole life reduces
to nothing but waking up morning after
morning
cramped, and the bright sun shining on its
tusks.

Louise Glück (1943-2023)

The First Four Books of Poems
Harper Collins Publishers

Louise Glück vant Nobelprisen i litteratur i 2020.

Det er lenge siden jeg brukte mer enn en måned på 236 sider, men det skjedde med denne boka.

Ikke fordi den er dårlig, men fordi den er krevende. Hver side roper POSTMODERNISME mot deg; det er en roman om det å skrive og lese en roman. Lag på lag, innover og innover, med en rammehistorie og ti ulike romanfragmenter inni der ... jeg klarte sjelden å lese mer enn fire-fem sider om gangen.

Men akkurat da jeg var klar til å avfeie den som en bagatellmessig postmoderne piruett, samlet den trådene på de siste sidene. Alle dere som skal holde taler om litteraturens kraft, kan forsyne dere fra de siste ti sidene i Hvis en reisende... Der kom gåsehuden for min del, etter alle formeksperimentene på de første 200 sidene.

Skremmende lesing!

Eg synast boka var skremmande aktuell med alle korrupsjonssaker som er gåande. Ho er spennande og har bra tempo. Det er dramatikk utan altfor mange groteske detaljar, og lesaren får sympati med dei rette folka i karakterteikningar som rett nok er nokså svart-kvite, med Eik som eit godt unnatak.

Eg synast boka er sanseleg og poetisk! Boka zoomar inn på små detaljer. Ho kan få deg til tenkje på detaljar rundt deg, og Kang sine frie assosiasjonar er med å sette i gang tankar hos lesaren.

Eg synast boka er spennande og dramatisk sjølv om det meste av teksten på eitt vis er stilleståande og kretsar rundt hovudpersonens tankar… Boka har korte kapittel og bra driv. I tillegg gjer likskapen med verkelege hendingar at det blir enda meir interessant.

Jeg har et, men av danske Benny Andersen - det lyder:

På høje tid

Det er på tide
vandet koger
jorden brænder
verden venter
da Alexander var på Cæsars alder
var han allerede Den Store
da Cæsar var i min alder
var han allerede færdig
de spildte ikke tiden
tiden spildte ikke dem
de brugte tiden som en skjorte
sov med den på
spiste med den på
blev begravet i den
og her sidder jeg
holder avis
holder jul
holder igen
lader bedrifter gå min næse forbi
i håbløs restance med opdagelser
verden venter ikke
da Mozart var fem år da
Jesus var tolv
da Columbus lettede anker
da Homer
da Rembrandt
da Pasteur
da Darwin
da Dalgas
da Vinci
da Gama
Damokles
det er på høje tid
det er oven tiden
min hat
min frakke
mine cykelspænder
det er nu eller aldrig

Tusen takk for dine gode ord, Eivind.

Denne fikk meg til å le :)

Det er det, gretemor.

Det er mange som føler med deg, Julie.

Foreslår at du orienterer deg selv på denne siden og i denne tråden så ser du sikkert hvilken bok som danner grunnlaget for disse ytringene.

Grunnen til at jeg nevnte hennes familie i mitt svar til deg, formulerte gretemor veldig fint i samme tråd:

"I løpet av alle mine år som medlem, så vil jeg påstå at det har vært uvesentlig med politiske diskusjoner. her inne. Når en av våre søstre og medlemmer opplever å få tilværelsen snudd på hodet og verre enn det i Gaza, så skal vi ikke kunne tåle hennes lidelse og frustrasjon? Og hva som er rett forum og ikke, er rett og slett uvesentlig. Medfølelse er viktigere enn alt."

Ikke slett brukerprofilen, det er så lett å angre.

I løpet av alle mine år som medlem, så vil jeg påstå at det har vært uvesentlig med politiske diskusjoner. her inne. Når en av våre søstre og medlemmer opplever å få tilværelsen snudd på hodet og verre enn det i Gaza, så skal vi ikke kunne tåle hennes lidelse og frustrasjon? Og hva som er rett forum og ikke, er rett og slett uvesentlig. Medfølelse er viktigere enn alt.

Nei, jeg synes ikke det er et veldig påståelig utsagn. Det er veldig mange medlemmer på Bokelskere.no, og kun en håndfull som har uttalt noe negativt om denne ytringen.

I praksis viser det seg ofte at det kun er de som er misfornøyde med innholdet i andres ytringer som klager/ytrer seg - det store flertallet gjør det ikke.

Jeg har ikke tenkt å gå i noen lang diskusjon om dette, annet enn å si at det er fullt lovlig å ytre seg. Det er ikke lov (som her, for enkeltmedlemmer) å prøve å diktere hvor andre kan og ikke kan ytre seg. Man kan fint ytre at man er uenig med noen - og diskutere saken som ytres, men man kan ikke bestemme over andre og deres ytringer. Uansett, jeg anbefaler alle å google "Ytringsfrihet" og se hva dette innebærer i praksis. Les spesielt hva Anine Kierulf har skrevet om temaet utallige ganger, i forhold til ytringer "noen" ikke liker. Disse ytringene er like fullt lovlige. Ytringer blir ikke mindre lovlig av at noen mener at man ikke burde ytre seg.

Det er et veldig påståelig utsagn å si at det er langt flere som ikke reagerer på dette enn det er folk som reagerer på det, noe verken du eller andre kan vite med sikkerhet.
Jeg har selv reagert på dette lenge uten at jeg har uttalt meg, samtidig syntes jeg det er fint at folk gir beskjed når det er noe man reagerer på og noe man bør få lov til.
Personlig syntes jeg ikke noe om å bruke en side for bøker til andre ting enn å snakke om bøker for som Tone sa så finnes det mange ulike forum man kan ytre seg.

Hadde "alle" gjort dette så er det lett for at bøker og praten om litteratur hadde "druknet" i mye annet og det hadde i det hele tatt blitt veldig uoversiktlig.

Når det er sagt så har jeg selvsagt full forståelse for Stenseths forferdelige situasjon,men synes ikke dette er rette forum å legge det ut på.