Bokelskere.no

Jeg liker Oates. Har lest mye av henne.
Har kommet til side144, og blir irritert.
Flatt og absolutt ikke bra oversatt.
Tror kanskje oversetter har hatt hastverk og/eller fått dårlig betalt?
Også PAX, da!

Gjennom fire bøker har han tatt oss med på sin reise, først som enebarn på gården han vokste opp på, senere når han som tenåring oppdager han at er homofil.
I denne fjerde boken tar han et slags oppgjør med det som har vært, og da kanskje aller mest ovenfor seg selv. Han skriver om en utenforskap i alle bøkene som er sårt å lese om.
Han skriver i et nydelig poetisk språk som det er en fryd å lese.

En verden ute av balanse

DeLillos styrke er romaner om en verden i ulage. I Stillheten bringer brudd i elektroniske kommunikasjoner og strømforsyningen folk ut av balanse. Hver av de fem karakterene har sin egen måte å reagere på nedstengningen — fra det filosofiske til det fornektende i denne dystopien.

Selv om Stillheten er typisk for DeLillo, er det fortsatt Underverden som står som hans leseverdige mesterverk.

Retroaktiv science fiction.
McEwans roman om den intelligente roboten Adam synes enda mer aktuell idag enn da den kom ut i 2019. Det er først nå vi har fått klart for oss hvor radikalt kunstig intelligens kan påvirke dagliglivet vårt. Dette får McEwan klokt og vittig fram i hvordan Adam forandrer livene til eieren Charlie Friend og kjæresten Miranda.

Samtidig driver forfatteren gjøn med vår forståelse av den nære fortid. Var 1982 et år da vi hadde bærbare PCer og SMS? Var Tony Benn noensinne statsminister i Storbritannia?

Det er en stund siden jeg leste den, syntes den var forvirrende og uhyggelig, klaustrofobisk men fasinerende også. Vel verd men krevende å lese.
Ha en fin søndag!

Før helgen startet jeg på Når kongen dør, av Elina Backman. Det er en debut av en finsk krimforfatter. Den leste jeg raskt ut! Likte den veldig godt, og har satt bok nr. 2 på ønskelista allerede.

Av Kafka har jeg kun lest Prosessen. Den var ikke lettlest, og jeg husker den som noe kjedelig.

Ønsker alle en god helg videre :)

Penumbra er en herlig bok!

Akkurat avsluttet Hr Penumbras døgnåpne bokhandel.
Små-trivelig og små-spennende og en artig liten sak av en bok.
Jeg har aldri lest Kafka, men jeg tipper Hr Penumbra kunne vært et herlig pause innslag hvis jeg altså strevde med en Kafka
(Jeg må da lese en Kafka en gang? Får mote meg opp en stund til)

Jeg holder på å lese «Den himmelske makrell» av Tor Åge Bringsværd og morer meg kostelig. Science fiction leser jeg ytterst lite av men når det er skrevet av denne mannen fryder jeg meg…spenning er det og!
Denne uken var temaet Johan Borgen og hans forhold til Fredrikstad på biblioteket så da lånte jeg med meg «Natt og dag» noveller som jeg så vidt har fått startet, den første novellen er skrevet fra Akerøya på Hvaler…å, jeg kjenner det så godt!
En annen novellesamling jeg leser i er «Weekend i Guatemala» av nobelprisvinneren Miguel Angel Asturias, gode de og men her er det krig og overtramp på sivilbefolkningen som er tema.
Av Kafka har jeg bare lest «Prosessen».
God lesehelg!

Veldig greit å ha flere bøker tilgjengelig, men nå når våren kommer, og hagen «gauler», blir det færre timer til lesing.
Siden du spør, kom jeg på at jeg en gang for lenge siden begynte på «Brev til Milena». Strengt tatt bare delvis skrevet av Kafka. Den leste jeg aldri ferdig, uvisst av hvilken grunn. Kanskje jeg var for ung, har en erindring om at jeg kjedet meg. Gjerne jeg hadde sett annerledes på innholdet nå.

God bokhelg alla ihop!

Markant kvinneportrett.

Allerede første kapittel har preg av en novelle, fint fortalt, fra en tid hvor en kunne drive et småbyapotek med én eller to ansatte. Det gjelder iallfall i den fiktive kystbyen Crosby i delstaten Maine, hvor handlingen utspiller seg i så godt som hele boka.

I to første novellene er det unge mennesker som går gjennom livskriser; bipersonen Olive Kitteridge derimot virker (så langt) som å ha levd et godt, stabilt liv. Er det empati som er Olives sterkeste egenskap i disse to første historiene?

Først i et «Et lite piff» møter vi Olive som protagonisten, slik at vi kommer inn i hennes tankesett. Hennes «practical jokes» er ment å være urovekkende, men om de faktisk påvirker svigerdatterens skråsikkerhet får vi ikke vite noe om. Ellers får vi inntrykk av at hun har vanskelig for å gi slipp på en sønn som alt har nådd en alder på 38.

I en senere historie velger Olive en omvei for å slippe å se sønnens og svigerdatterens nylig fraflyttede hus. Heller tar hun en annen vei for å betrakte legevakten der hun og ektefellen Henry ble tatt som gisler en tid tilbake. Jeg ser disse siste turene som Olives måte å håndtere et traume som ekteparet aldri snakker om. Typisk for denne og andre noveller er at de gjerne omfatter mer enn én historie.

Tap, sorg og forsoning
Så følger to gode, intense historier om tap og sorg. Olive opplever selv at både mann og sønn nå er utenfor rekkevidde. Olive oppsøker to situasjoner - bevisst eller ubevisst - der andre kvinner nylig har opplevd tap i nær familie. Deres sorgreaksjoner viser seg annerledes enn Olive hadde forestilt seg på forhånd.

Et forsøk på å gjenforenes med sønnen i storbyen New York blir en skakende nedtur for Olive. Godt fortalt. Vil hun være i stand til å reparere skaden? I den siste historien ser vi tegn til en ny opptur.

Strout viser seg som en klok menneskekjenner i sine historier om Olive. Hun er en karakter som framstår som den mest komplekse og interessante i novellesyklusen. Samtidig er nok småbylivet i Maine mer gjennomsiktig og homogent med folk som er tettere på hverandre enn i storbyene lenger sør.

Olive Kitteridge inngikk I samlesingen i Lesesirkelen 2024. Der kan du finne andre gode kommentarer til boka.

En favoritt ♡

Jeg vet ikke hvilken bok dette er hentet fra, dette er fra min private samling :) Skrevet av med gråblyant fra tid tilbake.

En helt grei bok av legene Sofie og Erik Hexeberg som gir oss et litt annerledes blikk på dette med autoimmun sykdom enn det konvensjonelle synet. De jobber hardt for å komme til bunns i årsakene til en autoimmune sykdommer og ut fra det kan de gi en best mulig tilpasset behandlingsform, i de fleste tilfeller med et riktig og tilpasset kosthold. Her kan det være gluten eller andre proteiner som lekker ut i blodbanen som kan være hovedårsaker, i tilegg kan bl.a. egg eller melkeproteiner noen ganger spille som en sekundærårsak, men så fort man får fikset hovedårsakene så kan man f.eks. tåle de sunne og næringsrike eggene.

Forfatterne kommer med flere pasienthistorier som har måttet jobbe tålmodig og målrettet for å bli symptomfrie og friske. Sykdommer som ofte tar mange år å utvikle er som regel ikke en "quick fix", men krever nøysomhet i kosthold og livsstil, noe Hexeberg presiserer. Pasienthistoriene viser også til hvordan flere av pasientene får tilbakeslag når de sklir tilbake til gamle kostvaner. Hovedfokuset i boken er allikevel riktig tilpasset mat som medisin. Her fokuserer Hexeberg-ekteparet på ren og naturlig mat i HighFatLowCarb kategorien, noen ganger mot det mer ketogene eller en type steinalderkost. Selvom noen matvarer innenfor disse kategoriene må avstås fra for en periode for å tette lekasje i tarmene som da ofte er årsak til autoimmune sykdommer, så kan flere av disse innføres etterhvert igjen.

En lettlest og grei bok, men til tider noe kjedelig og jeg føler at jeg har lest mye av det samme før selvom det forekommer noen nye drypp og nyttig informasjon fra litt annet perspektiv. Det er allikevel greit med repetisjon. Boken er også noe snever med tanke på at det kun fokuseres på mat som medisin, når det finnes så mye annet å ta tak i også. Allikevel et maten et område som er det mest logiske for mange å begynne med. Oppfølgeren til denne: "Et nytt blikk på kolesterol" kan ihvertfall anbefales og var hakket bedre, men denne var absolutt ikke bortkastet.