Bokelskere.no

Romanen følger resten av livet til røveren Barabbas, etter at folket fikk ham frigitt i stedet for Jesus da Jesus ble henrettet. Forfatterens Barabbas vakler mellom tro og tvil.

Jeg gikk inn for å lese denne boken for å få en litt bedre forståelse av dette med Kunstig Intelligens(KI). Selv om det har skjedd en del på feltet siden bokens andre utgave i 2019, så var dette allikevel ganske spennende lesing, selv om algoritmeforståelsen og oppbyggingen av KI fortsatt forblir noe abstrakt for meg. Ja, Per Kristian Bjørkeng prøver å forklare hvordan det fungerer, sette ord på det abstrakte, hvordan KI kan lære ting av seg selv, og hvordan forskningen og utviklingen av dette tar utgangspunkt i hvordan visse nevroner og lignende er bygd opp i menneskehjernen slik at vi lærer.

I 2024 har jo KI i enda større grad kommet fram i offentligheten med bildegenerering og ChatGTP for å nevne noe. Dette hinter Bjørkeng også noe til i boken sin. Selv om det har vært snakk om KI og forsket på det i flere titals år så er det artig å se hvilken fremgang og utvikling det er blitt gjort bare de siste 20 årene, og det gir denne boken et lite innblikk i. I boken ”Fremtiden”, som jeg leste før denne, av Erik Newth fra 1999 får vi et lite og mer forsiktig innblikk på KI der det stod på den tiden. I Bjørkengs bok får vi innsikt i hvor langt det har kommet siden den gang. Han peker på roboten Sofia, men samtidig er ikke ”hun” uten kontroverser og mye gjenstår på robot-fronten. Bjørkeng skriver også fascinerende om selvkjørende biler, som hvis jeg husker riktig, etter spådommene skal være ganske fritt fram på veiene i 2032. Den som lever får se. Han er også inne på farene og etikken bak KI og hva det kan føre til med tanke på menneskehetens framtid, bl.a. med tanke på arbeidsledighet, hvis KI kommer til å ta over mye av arbeidet til Ola Nordmann, hva da? Videre er han inne på bl.a. dette med etikk og moral, krig og våpenutvikling osv. med tanke på KI.

Alt i alt en interessant bok, selv om jeg hadde ønsket litt mer utbytte rundt forståelsen av det abstrakte, så er dette en grei innføring i KI, slik det stod til i 2018-2019. Neste bok i rekken for meg er ”Maskiner som tenker” av Inga Strümke som er av enda litt nyere dato.

Hei Mads, jeg har lurt på det samme og fikk da til svar at man bare kan sende direktemelding til de du har valgt å følge. Trykker du ‘følg’ vil du inne på profilen til vedkommende, øverst til venstre, finne et valg der det står ‘send melding’ :)

Forfatterne av denne boken gir mange gode begrunnelser på hvorfor de ikke kan omfavne den kalvinistiske lære, og påpeker hvordan den både er logisk- og bibelsk uholdbar. Forfatterne bruker god tid på å vise til kalvinistenes syn rundt Guds suverenitet, fri vilje og spørsmålet om utvelgelse, kanskje de mest omstridte i den kalvinistiske lære. De klarer å gå fram på en måte som ikke er altfor innviklet, selv om det innimellom grenser til det, men de klarer allikevel å holde det filosofiske aspektet på et forståelig plan samtidig som de på en god måte viser til de bibelske aspektene ved teologien. Forfatterne Walls og Dongell gir også innblikk i hvordan prominente kalvinister blander definisjoner og ofte motsier seg selv, eller tar en mer ikke-kalvinistisk vinkling uten å kanskje være helt klar over det, mens de samtidig unngår å svare på de problemstillingene som oppstår for kalvinismen på de andre områdene når de først er inne på et spesifikt område, som f.eks. det ondes problem.

Boken var en god innføring i hvorfor man ikke bør omfavne kalvinismen, men jeg savnet en mer systematisk gjennomgang av litt flere bibelsteder som kalvinister bruker for å forsvare læren sin, selv om forfatterne på noen områder tar for seg dette. Jeg likte spesielt deres gjennomgang av et av favoritt skriftavsnittene til kalvinister i Rom 9:11-12, 16, 18 og 21, hvor forfatterne tar for seg hele konteksten i fra begynnelsen av kap.9 og til kap.11. Da kan man se at det ikke er snakk om determinisme i kalvinistisk forstand. Kalvinister må også ta stilling til hva slags type determinisme de tror på, er det ”hard determnisme”, ”liberal determinisme” eller ”myk determinisme” som forfatterne kategoriserer det. De fleste, slik jeg forstod det heller mot det ”harde”, men innimellom ser man at de også kan mykne opp litt uten å kanskje være bevisst det selv. Walls og Dongnell tar også fram anklagen kalvinister retter mot ikke-kalvinister rundt dette med frelsesvisshet og vender det mot dem selv istedenfor og hvilket problem det kan forårsake i deres rekker.

Det var mye spennende i denne boken, som kan anbefales for alle som ønsker å se kalvinismen fra et litt annet og sunnere perspektiv. Kanskje går det opp noen lys? Jeg kjenner flere kalvinister og jeg ser på dem som oppriktige troende som er glad i Guds Ord, men kanskje noen begynner å innse at TULIP’en ikke holder helt mål?

En av bøkene jeg gleder meg til i høst, er Erika Fatlands om det portugisiske imperiet, "Sjøfareren". I den forbindelse kom jeg over denne tynne saken: Ei dagbok av en ukjent forfatter (trolig Álvaro Velho) som var med da Vasco da Gama seilte rundt Afrika til India i 1497-99.

Boka er mest interessant som tidsbilde. Vi har lett for å tro at diplomati er et nytt påfunn, men det må vel være menneskehetens nest eldste aktivitet sånn cirka. De sjøfarende portugiserne må vurdere risikoen for hvert folkeslag og hver havn de er innom, med en effektiv "stålneve i silkehanske"-strategi i bunn. De deler ut krimskrams og middels gode gaver som tegn på velvilje, og fyrer av noen kanoner her og der når det trengs, uten at det blir virkelige konfrontasjoner av det. Så var de jo også i mindretall og langt hjemmefra, og mest på oppdagerferd. Og de kom hjem til slutt (men boka slutter en gang rundt Sierra Leone på hjemturen).

Boka skildrer hendelser, ikke tanker. Det er ingen problematisering eller psykologisering av det som skjer. At folk piskes og tortureres blir registrert på linje med andre hverdagslige hendelser, og mannskap som dør av sykdom var også en naturlig del av livet til sjøs.

Tørr, men interessant appetittvekker før høstens Fatland-bok.

En følsom og lærerik bok om gravferdskonsulentyrket. Jeg lyttet til lydbok-utgaven, og selv om jeg ikke har hatt god erfaring med det tidligere, så likte jeg det denne gangen. Nå fikk jeg erfart hvor viktig innleseren er for lytteopplevelsen. Her leste forfatteren sin egen bok, og det tror jeg er greit når den er såpass personlig som denne. Dette er jo snakk om veldig alvorlige temaer knyttet til døden og alt det innebærer. En gravferdskonsulent gjør faktisk mye mer enn jeg hadde sett for meg, men samtidig så gir det absolutt mening at de har såpass mye ansvar.

Boka er delvis biografi og delvis sakprosa fordi Håvardsen gir oss et innblikk i hans personlige reise fra før han begynte i yrket og underveis. Han deler vanskelige, spesielle, komiske, koselige og makabre hendelser og reflekterer rundt disse erfaringene. Av og til lærer han oss om hva som kreves, og hva som må gjøres. Av og til kommer han også med historisk kunnskap om både det ene og det andre innenfor hvert tema. Det var spesielt de mest grusomme dødsfallene og nitriste hentingene som gjorde mest inntrykk på meg. Jeg ble litt lei meg, og det hendte at jeg fikk litt frysninger. Men det var veldig interessant å få høre om hva som skjer med kroppen under forråtnelsesprosessen og hva som må gjøres fra liket blir funnet og frem til selve bisettelsen. Vi får også vite om samtaler med pårørende.

Håvardsen har dessuten glimt i øyet og fikk meg til å smile og le flere ganger. Litt galgenhumor er jo bare sunt, så det satte jeg pris på. Dessuten leser han klart og tydelig og med ærverdighet, så jeg kan lett se for meg hvor godt ivaretatt man føler seg i møte med han. Nå har jeg absolutt fått mye mer respekt for gravferdskonsulenter, og jeg er takknemlig for alt arbeidet de gjør for vårt samfunn!

En fantastisk bok!

Frampek og en krypende uhygge, er essensen i denne boka.
Helt fra første stund, aner man at den nye naboen til Jørgen, kona og de to sønnene, gjør noe som ikke er helt bra. Man lurer, konspirerer, er sikker på svaret, før alt endres når realiteten er et faktum.
Velskrevet, som vanlig, medrivende, umulig å legge fra seg, selv om man av og til ikke ønsker å lese videre av frykt for hva som kommer.
LES DEN!

Fin bok og med en interessant hovedperson. Synes det var litt løse tråder som ikke ble forklart, men satser på at det følges opp i neste bok.

Tusen takk for at du skriver dette til meg. Og jeg takker for at du deler. Den esken med bøker som ble så viktig for meg. Det var og en arv. Men ikke er alle så heldige! Så derfor må jeg si at du skal være glad for at din sønn "raider" dine bokhyller, både det du arvet og det som kom til. Ikke alle er så heldige som jeg, du og din sønn. Ikke alle har økonomi til eie bøker. Og de må vi ikke glemme. Så derfor er jeg glad for at vi har våre biblioteker ! Det viktigste er å lese. Min boksamling , hvorav det av betydning ligger på min profil, er bygget opp av arv fra far ( mer kom til siden av bøker fra ham), etter hvert kjøp gjennom Den norske Bokklubben, så kjøp ettersom jeg hadde råd, (mye på avbetaling!), og i mange mange år nå: Gaver ! Til jul og fødselsdager , fra min kone, mine fire barn og etterhvert barnebarn også. Og, merkelig nok jeg har til gode å få en bok jeg ikke hadde fra før. (En viss interesse for mine bokhyller må ha festet seg!). Takk igjen. Jeg er en av de heldige, og jeg passer på å vite det!

Jeg takker så mye for gode ord.

Jeg takker for at du ser det slik.

Tusen takk for stjerne,og hjerte! Jeg var i stek tvil om å være så personlig. Og i det hele tatt skrive noe som helst. Men jeg angrer ikke.For i og med ditt svar budskapet om lesing av bøker virkelig KAN bedre sykdom ,plager og lidelser nå ut til trengende, er mye gjort. Så er håp tent! Og: Veldig flott av deg og stå frem med ditt her! Takk nok en gang.

En fin samling noveller og en slampoesi hvor sistnevnte er ført i pennen av Martine Johansen.
Her finnes ingen "komme ut av skapet" fortellinger, men i stedet får vi beskrevet ulike forhold på godt og vondt uten at fokuset er at de involverte har samme kjønn.

Velskrevne og gode noveller!

Les gjerne omtalen her.

Det var en nydelig beskrivelse av bøkenes betydning i ditt liv.

Jeg sier meg så enig med Randi. Takk for at du deler denne personlige opplevelsen.
Det er en god alder du har nådd, og som jeg skjønner er du fortsatt i ditt eget hjem, og i tillegg aktiv på dette nettstedet, det viser at «medisinen» har hatt god virkning.
Jeg må innrømme at et innlegg som ditt også lyser opp min hverdag, og bringer med seg håp og glede i en verden preget av litt for mye dårlig nytt.
Noen ganger trenger jeg en påminnelse om at det kan være mye helbredelse i å være «nærsynt», og rett og slett ikke se lengre fram, eller utover, enn til sin egen bokhylle.
Det er søndag morgen og jeg skal gripe tak i en bok og dagen!
Ha en finfin dag Rolf og Kristin og Randi og alle dere andre som leser dette :)

BØKER SOM MEDISIN ** Jeg innrømmer at jeg har hatt tanken inne men å si det rett ut , se; det har jeg ikke hatt mot til. Som den gamle mann jeg etter hvert er blitt , er der uvegerlig stunder jeg ser på mine -etter hvert- alt for fyldige bokhyller. Og tenker, hva skal jeg nå med alt dette ? Det samme har jeg tenkt -år etter år- på som noe negativt i mitt livsløp. Så faller mine øyne på dette innlegget av Kirsten Lund - i det som var en sen nattetime i min ungdom , nå i nokå voksen alder en tidlig morgentime- og jeg våkner , jeg blir våken ! For jeg innser noe som har ulmet i bakhodet en stund; og ordet er: "MEDISINSKAPET" **. Da går det opp for meg, da rulles et gardin opp fra mine øyne. Og det gir mening!
Og assiasjonen går mange år tilbake. Til et gammelt sår i en dårlg brukt ungdom. Jeg sitter en dag der alene i verden, på gulvet- foreldreløs med ett , forferdelig ensom og svært redd og nedfor -for å si det på en mld og pyntelig måte. Sitter der med det eneste jeg på en måte eier her i verden, en stor kartong bøker. Fra min fars samling. Hva har jeg annet å gjøre ; åpner esken og husker hver eneste tittel enda. For jeg leste dem , hver og en, og nå går det opp for meg at jeg tok den medisn jeg hadde for hånden. I dag mener jeg ut fra situasjonen og tidsbildet i mitt liv, at innholdet , medisinen var så god , ga meg på en måte noe livseleksir , som fikk meg til å reise meg, gå videre i livet , tross så mye vondt på den tiden, den sårbare tiden i et ungt liv.
Bøkene var ( for spesilt interesserte, kan være noen , så må de være her på dette nettstedet, ? ) : Tolstois "Anna Karenina ", Videre "Raskolnikov" av Dostojevkij ,("Forbrytelse og straff" heter den visst nå). VIdere ( i den rekkefølge jeg den gang mener å ha lest dem, ivrigere og ivrigere, mer og mer sulten på å lese disse , skattene, som de straks ble for meg- der og da!.: Therese Raqueng ", av Zola, Lord Jim" av Joseph Conrad, og da uunngålig; "Don Quiote" av Cervantes , videre uten nølen, heldigvis: " Fedre og sønner, av nok en klassisk russer, Ivan Turgenev ! Ikke å forglemme "En amerikansk tragedie" av Teodore Dreiser. Og; Thackerays herlige perle hvor emneordet ligger så foreffelig i selve tittelen " Forfengelifghetens marked "! Så nok et sprang; " Selveste Goethe med "Wilhelm Meister" . Og sannelig , jeg var så i siget at jeg også leste "Jøden Süss" av Feuchtwanger ( tror jeg han het). Flere av romanene var i to , ja til og med i tre bind så hyllen virker mer "fyldig"/rik enn man kan tro. Jeg trenger ikke stusse på noe, for bøkene , ser dere, er det bare å gå gjennom noen dører i huset fpr å finne, de har en solid og fremtredende plass i mine hyller, med sine flotte rygger i skinn , noen litt slitt i ryggene , bruk setter spor, særlig når bøkene er gjenbrukt gang på gang videre i slektsleddene . Senere finner jeg ut at disse bøkene ble utgitt i 1937 av Gyldendal som kalte dem " Verdenslitteraturens mesterromaner" 18 bind! som min far tok seg råd til å abbonnere på, han måtte være bitt av samme basillen som meg . Men på den lille hybelen, nesten uten møbler fordi hybelen var leid møblert, var denne esken , malplassert i en kartong midt på gulvet , ( noen hylle fantes dog ikke) OG! disse bøkene ble , ganske riktig det jeg leste her i dag ; Ren og skjær medisin. Sårt tiltrengt til og med . Og nå går jeg inn i "biblioteket" og ser , noen dager etter fylte 80 år, : sannelig blir jeg beroliget av at ennå er medisnbeholdningen stor nok.; Ingen er gått ut på dato. For littertur har ingen slutt. Ingen grense . Ikke en gang for alder .
Nå er dagen her! Søndag morgen, klokken på veggen sier 0525. Og jeg er våken, og mer enn det. Tenk det, Kirsten Lund !

Spennende!
Passe guffen!

Det beste av norsk design.

Forfatteren er fast skribent i bladet Samler- og antikkbørsen, som inneholder mye om snurrepiperier, men også om seriøs kunst og design. Denne boka skiller seg fra bladet ved å være en håndbok over det beste av norsk møbel- og kunsthåndverk med vekt på 1900~tallet. Linder gir god plass til dragestilen som var populær før 1914, men mest oppmerksomhet får likevel moderne designere, deres verksteder og firmaer som Bruksbo.

I likhet med andre kunstbøker ligger vekten her på fotografiene. I dag synes dansk design å dominere markedet, men det er ingen tvil om at også nordmenn har laget mange designprodukter av høy kvalitet med status som klassikere.

Jeg leser videre i Den hemmelige historien, av Donna Tartt, innimellom litt feriering i Sverige. Er omtrent halvveis, og liker det jeg leser! Riktig god helg videre til alle.