Bokelskere.no

Her i Fredrikstad er det nordic docs festival, onsdag til søndag som gjør at jeg får lest ytterst lite. I går var det bla. fokus på Nicolas Philibert, 2 dokumentarer og 2.5 timers samtale mellom ham og Margreth Olin. Jeg fikk så vidt åpnet «Afrodites basseng» av Nygårdshaug i går kveld!
Jeg leser også Scholastique Mukasonga: «Den barbeinte kvinnen» Det er en hyllest til moren og en kultur som gikk tapt under folkemordet av tutsiene i Rwanda i 1994. Godt skrevet om minner fra barndommen.
Av noveller låner jeg av og til på bibben. Jeg liker å lese en og en men sliter med å komme meg gjennom en hel samling så må ofte levere tilbake før hele er gjennomlest…
Ha en fin søndag!

Det var ikke meningen, Bare å stille spørsmål til noe som kan føre til jødehat.

Jeg går ikke inn i noen form for diskusjon eller samtale om dette temaet med deg. Jeg anbefaler deg å google, eventuelt å lese deg opp på temaet selv hvis det er noe du lurer på.

Hvor stor er denne etniske rensingen og hvor lenge har den pågått?

Jeg leser tre bøker akkurat nå.

Palestina - Israels ran, vårt svik, av Odd Karsten Tveit. Denne har jeg lest første del av nå, ca 60 sider. Det er en utrolig tung bok å lese, og da mener jeg ikke at boka ikke er lett å lese :) Den er lettlest, men stoffet er utrolig tungt å ta inn over seg. Det er ufattelig å få harde fakta fra den tiden Israel og Palestina fikk tildelt sine landområder, og hva Israel valgte å gjøre etterpå. Det er virkelig ufattelig, det er makabert, det er helt uvirkelig. Hvordan kunne dette skje? Det står det for så vidt også om i boka. Vi snakker etnisk rensing, vi snakker folkemord, vi snakker konsentrasjonsleirer. Og dette av et land/folk som selv ble utsatt for det samme. Jeg har nevnt for et par venner at jeg leser denne boka, og begge har svart at de skulle gjerne lest den, men de vet slett ikke om de orker, på grunn av all uretten og grusomhetene. Det forstår jeg.

Så rusler og går lesingen av 1984, av George Orwell, via Nrk sin Leseklubb, lydbok og podcast. Jeg er straks ferdig med del 2, dvs. ca 3/4 deler av boka. Den er jo skremmende aktuell i sin tematikk, og er heller ingen lett bok å lese - så det er fint at lydfilene blir lagt ut over flere uker.

Boken for helgen er krim - for å hvile hjernen - samme som Kirsten.
Jeg leser Skred, av Sara Strömberg. Dette er bok nummer to om journalisten Vera. Skred ble kåret til «Årets beste svenske kriminalroman 2022». Det betyr at den har en god historie, et godt plott/mysterie, troverdige karakterer og fine beskrivelser fra svensk bygdeliv.

Du lurte på dette med novellesamlinger, Readinggirl30. Ja, jeg leser noen noveller, og liker det. Det blir litt for sjelden, jeg foretrekker å lese flest romaner eller krim. Jeg har et par novellesamlinger på ønskelista mi, som jeg gleder meg til å skaffe meg etterhvert.

Den ene er Kvelningsfornemmelser, av Chimamanda Ngozi Adichie. Dette er vel den eneste boken av henne utgitt på norsk som jeg ikke har lest. "Tolv spektakulære fortellinger fra den anerkjente og flere ganger prisbelønte forfatteren av En halv gul sol -- hennes mest personlig arbeid til dags dato. I novellesamlingen Kvelningsfornemmelser retter Chimamanda Adichie et skarpt søkelys på båndene som binder kvinner og menn, foreldre og barn, Nigeria og USA"

Den andre novellesamlingen jeg har lyst å lese, er Studie i menneskelig adferd, av Lena Andersson, gitt ut på norsk i år. Om den står det blant annet: "Studie i menneskelig atferd er en fornøyelig og skarp betraktning om kvinneliv, skrevet av en av Sveriges viktigste forfattere og samfunnsdebattanter.".

Ønsker alle bokelskere en fortsatt fin helg!

En dag dukker det opp et tog av mennesker, litt sånn som på 17. Mai, men i dette toget er det lite party, lite mål for reisen er det óg, i tillegg en snodig greie, ingen i toget kaster noe skygge.

Slike opptog dukker opp verden over, og ingen forstår noen ting, hvertall ikke 10 år gamle Viljar, for ingen gidder å fortelle han noe. Her er det potensielt armageddon på gang, men har ikke denne familien nok med sine egne forviklingar?

Anders Lunde har vist over tid at han er god på å mikse det hverdagslige med det forunderlige. Som om Kjell Askildsen skulle skrevet katastrofefilmer for Hollywood. Ikke ment som noen direkte sammenligning men han Lunde holder på med noe ikke mange andre jeg kjenner til gjør.

Ideen om å la verden falle sammen gjennom øynene til en 10-åring som ikke selv får lov til å se på dagsrevyen er ganske god. Borte er nødvendigheten av å overforklare et syltynt plott og Lunde kan gjøre som han vil.

Kanskje det er på tide å lese om igjen Anders Lundes tidligere bøker, så slipper jeg å bekymre meg over den nye uleste Tiller-boka. Jeg kaster 8 i initativ for dén ideen, så får vi se.

En av favorittene mine <3

Da vi lette etter hunden

Da vi lette etter hunden
fant vi den ikke
verken ute eller inne.
Da vi lette etter lykken
fant vi hunden
under trappen.

Annie Riis (1927-2020)

Jeg hadde ganske store forhåpninger til denne her, men dessverre ble de ikke helt innfridd. Første del av boken var helt grei og innimellom var det gode råd og fremgangsmåter for å forhindre depressjon hos barn. Jeg ser også at Seligman er engasjert og god på sitt felt, men boken kommer til kort hos meg først og fremst fordi den har så mange skjemaer og oppgaver man skal holde styr på, samtidig som den er på engelsk og blir dermed noe tidkrevende og vanskelig å tilpasse egne barn, selvom det sikkert er mulig.
En annen grunn til at boken kanskje ikke falt helt i smak hos meg er at jeg hadde det som en kveldsbok som jeg brukte noe lengre tid på å lese enn vanligvis, og dermed kunne endel av bokens sammenheng lettere gå i glemmeboka og dermed redusere noe av det meningsfylte den kunne ha bidratt med for min del. Jeg synes også boken har endel repetisjon og lite nytt etterhvert som man kommer lenger ut i den.
Boken har også litt for mange historier den forteller, og så er det vanskelig å helt skille mellom hva som er sanne historier og hva som kun er oppdiktet.

Boken kan selvfølgelig fungere for noen som ønsker å sette bokens innhold i praksis, men det ble litt mye greier for min del. Allikevel er temaet viktig: det å jobbe mot at barn møter en optimistisk framtid og ikke en pessimistisk og depressiv framtid.

En enkel og grei bok om viktige elementer som bør være tilstede i ethvert ekteskap for at ekteskapet skal fungere. Gordon Johnsen, som var psykiater, forkynner og grunnlegger av Modum bad, går inn på områder som Åpenhet, Tillitt, Nærhet, Ømhet, Trygghet og Tilgivelse som essensielle deler i et velfungerende ekteskap, i denne korte boken, som kan være fin å lese for dem som ikke har så god tid til å lese sånn ellers.
Boken er noe gammel og skrivestilen kan vitne noe om det, men tross det er poengene som blir tatt fram aktuelle i dag også, både med tanke på ekteskap og forhold ellers i livet. Johnsen bærer med seg mye livsvisdom og erfaring fra sin lege- og psykiatripraksis. Kjenner du at du trenger noen ekstra vitaminer i ekteskapet, så kan denne boken være en god begynnelse.

Idet jeg legger fra meg Folketelling, er jeg overrasket over hvor vemodig det er å være ferdig med den - å ikke lenger kunne oppleve den for første gang. Hvorfor det?

Helheten er oversiktlig nok: Vi går gjennom fortellerens liv (som også er forfatterens liv: i et intervju med Samtiden kaller han den en selvbiografi i diktform), hvor en del viktige hendelser, tanker og følelser fra fortellerens liv tas opp til behandling, fra tidlig barndom til han selv er blitt far. Ja, og menneskene han har møtt, berørt, og blitt berørt av - derav samlingens tittel, og linjene:

det var ikke mitt liv som var avbildet
men livet til alle rundt meg
og jeg kunne se mitt eget i dem

Språket og den særegne rytmen gjør samlingen suggerende - den var rett og slett vanskelig å legge fra seg. Bare noen sider til! ... I tillegg er diktene enkle å forstå på det konkrete planet. Alt dette gjør at lesingen ikke stopper opp selv om man her og der støter på enkelte bilder og talemåter som for meg er vanskelige. Sagt på en annen måte: Det er en samling som kan leses enkelt og overfladisk, men som samtidig inviterer til nærlesing og refleksjon for den som vil gjøre mer enn bare å følge en fortelling fra A til Å.

Et av kjennetegnene på en god diktsamling, er at man ikke er ferdig med den etter første gjennomlesing. Vel, jeg kommer definitivt til å ta fram Folketelling igjen for å bore dypere. Dette var bra greier.

Og vemodigheten jeg følte da jeg la den fra meg? Vel, vi ledes gjennom et liv av en vár og åpen forteller, og det ligger i sjangerens og temaets natur at vi skal pirke borti noen ømme punkter. Nok til å gi lesingen et strøk av patos og deltagelse, men aldri så man er redd for at de fine følelsene skal gå over i føleri. På samme måte er samlingen forståelig og - for sjangeren - lettlest, men uten å gli over i en altfor naiv stil. Her tror jeg mange ville trådt feil, så kudos til Midré for å holde seg på både den ene og den andre matta.

Jeg er ikke så veldig stor fan av selvhjelpsbøker, selvom de sikkert kan hjelpe noen, men denne falt faktisk ganske godt i smak. James Clear deler med oss hvordan mange små vaner kan ha stor betydning i livet vårt. Boken kan være en hjelp til å prioritere riktig, til å kutte ut dårlige vaner og gi rom for de gode og bedre vanene, selv de små. Clear kommer med fire lover som han bygger sine teorier på: Gjør det synlig, gjør det fristende, gjør det lett, og gjøre det tilfredsstillende. Han påpeker hvordan det å gjøre valg som er 1 prosent bedre eller 1 prosent verre, kan synes å være ubetydelig der og da, men så påpeker han at når øyeblikkene summeres gjennom et helt liv, kan det utgjøre forskjellen mellom hvem du er og den du kan bli. Så det å oppnå det man ønsker er et resultat av daglige vaner, ikke av en endring du gjør én gang i ditt liv.

Boken viser oss også hvor sterk vanens makt egentlig er og hvor vanskelig det kan være å bare rive seg løs fra den. For å klare det så kan det være lurt å følge de fire lovene som Clear viser til.
Selvfølgelig innholder boken også noen selvhjelps klisjér men i det store og hele er dette en god bok å ta med seg videre inn i livets utfordringer og vaner.

Handlingen foregår over ei helg. Det står konfirmasjon på programmet, og det som skal være en festdag, fylles med dette og hint. De fleste sliter med sitt, men ingen snakker ikke om det. I hvert fall ikke før det er for sent…

Det er kleint, irriterende, anmassende, ja rett og slett menneskelig. Familiedrama på, om ikke sitt verste, så ikke akkurat på sitt beste heller. Gjenkjennbart for de fleste, vil jeg tro.

Dette må være den morsomste reiseskildringen jeg har lest noen gang! I denne boken skal Are Kalvø og hans bedre halvdel, i boken kalt kontaktsøkeren, finne ut en gang for alle hva som er best,av by og land.
Siden de ikke leker by og land er det gjort en grundig research underveis hvor de tilbrakte èn måned på Utsira, en liten øy utenfor Haugesund, og èn måned i London.
Den morsomste delen er nok den fra Utsira men det er Kalvø liksom og han er morsom uansett om han befinner seg på Utsira eller i London.
Tre hundre sider med morsomheter, som at de på Utsira omtrent har en skole pr elev, eller at du etter mindre enn et døgn på øyen allerede har vært inne på tema som sex og innavl.
Jeg lo hele veien til skrivepulten😂😂😂
BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Hele omtalen kan leses her.

Imponerende debutbok

Jeg har med stor glede lest alle bøkene til Elizabeth Strout etter hvert som de har kommet på norsk. Hun har en egen evne til å fange og beskrive samspillet mellom mennesker, og hun formidler samtidig en ømhet overfor romankarakterene som framstilles med både gode og mer "skrøpelige" sider.

De bøkene jeg har lest hittil har imidlertid vært av henne som etablert forfatter med suksess. Da kan det jo være fristende for et forlag å utnytte denne suksessen og lete etter tidligere utgivelser som ikke nødvendigvis har samme kvalitet. Det var derfor med en liten dose skepsis jeg startet på boka. Heldigvis ble jeg gledelig overrasket.

Hovedpersonene i boka er Isabelle og hennes tenåringsdatter Amy. I likhet med de andre bøkene, får vi likevel også innblikk i livet til naboer, kollegaer og klassekamerater. Isabelle kom flyttende til småbyen som alenemor, og de to lever i en snever tosomhet med uklar fortid og avhengighet av hverandre. Samtidig lengter de begge etter noe annet, men greier ikke å kommunisere godt sammen. Dynamikken mellom de to og forholdet til omgivelsene når fasaden begynner å slå sprekker, er drivende godt beskrevet.

Jeg skal ikke gjengi mer fra handlingen, men slutten ble kanskje litt lettvint. Uansett - god bok!