Bokelskere.no

Spent på å høre hva du synes om denne, Kirsten. Jeg har ikke lest boka, men vurderer det. Heroin Chic er også Nrk's Leseklubben sin bok akkurat nå. Interesserte finner gratis lydbok og diskusjoner her:
Leseklubben, Heroin Chic

Tror du hadde passet, det virker som du er så grundig, men jobben er gjerne større en jeg kan forestille meg.
Vi får jaffal håpe at det ikke har skjedd noe med Administrator Nesse.
Det er jo sårbart om det kun er en som sitter med ansvaret, og det krever nok tid.
Ja, jeg har lagt merke til endel merkelige tegn, og det er nærliggende å tro at det skyldes mangel på oppdatering. Det trenger vel ethvert system? Men for alt vi vet kan vel virus også være forklaringen.
Det du nevner om bokomtaler har jeg sett, men har ikke merket meg at det i hovedsak gjelder 2024 bøker - igjen, kanskje systemene ikke snakker samme «språk» pga. manglende vedlikehold?
Er det noen her inne som kjenner Nesse og kan minne ham på at Bokelskere savner ham?

Hand to mouth.
Den norske oversettelsen omfatter tydeligvis andre selvbiografiske innslag enn den amerikanske originalen. Også på engelsk finnes det ulike versjoner med og uten tillegg til den korte selvbiografien som utgjør kjernen i verket.

Dette går ikke! Jeg heier på Kirsten Lund som ny administrator :)

Mye motbør for å lykkes som forfatter.

Uvanlig stahet må ligge bak Austers ambisjon om å bli forfatter på fulltid. Trangen til å unngå 9-4 jobber fører i stedet til mangeårige pengeproblemer. I denne korte selvbiografien blir derfor penger og mangelen på dem et gjennomgående tema som hemmer forfatterskapet. Særlig trist er tiden etter han gifter seg og får en sønn. Ekteskapet rakner. Likevel er dette en svært velskrevet, underholdende erindringsbok. Min utgave inneholder dessuten i tillegg noen tidlige arbeider: tre filmmanus, en krimroman og et kortspill (!).

Min amerikanske utgave er på 449 sider. Den norske utgaven er atskillig kortere.

Ja, dette er ille, håper Nesse ordner opp.

Her blir vi tatt med på alle opp og nedturer, samt følelsene til Elise, men det jeg liker best med boken er hva den får meg til å føle underveis, og det er ikke lite. Historien lar meg «oppleve» et annet menneskes liv fra lykkerus til de mest motbydelige scener, det er rått!

Kjos Fonn bruker, gjennom hele boken, antonymer, og de er det mange av. Jeg føler meg rimelig sikker på at dette er et litterært grep, for som kjent forsterker de hverandre, og dette er sterkt.
Det er store motsetninger mellom Elise sitt ytre vakre, yndige og vellykkede, til Elise sitt indre mørke kaos. På sett og vis kan man si at Elise sitt ytre er et antonym til hennes indre liv.

Jeg synes boken er interessant på så mange plan, og her er mye psykologi. Vi får ikke vite mye om faren, og egentlig ikke om moren heller, men noe sier meg at moren lever ut sitt liv gjennom datteren, og stiller for høye krav. Ikke et liv med fysisk avstraffelse som kjæresten Joakim opplever. Et traume, som for ham, er mulig å sette fingeren på, mens Elise kanskje sliter med et mer komplekst traume.

Går det bra, eller går det dårlig? Det kan du selv avgjøre etter å ha lest boken :)

Jeg ble anbefalt denne av en kanadisk venn, som nylig har sett en teateroppsetning av boka; visstnok veldig rørende. Dette er en forfatter jeg visste null og niks om, men som tydeligvis er godt kjent i hjemlandet, Canada.

Hovedpersonen, Morag Gunn, mister foreldrene som femåring, og blir oppfostret hos et eksentrisk ektepar på et lite sted hvor hun ikke kjenner noen. Vi følger henne fra barndom til middelaldrende, og det er litt av en reise. Vil ikke røpe mer, men boka er godt skrevet, og karakterene er fascinerende. Anbefales!

Dette er en utmerket bok om oppfyllelsen av alle de syv festdagene fra Moseloven i det gamle testamentet. Mange mener at vi enda venter oss oppfyllelsen av de tre siste selvom de samme mener at med Moseloven var det over og ut med på korset. Her oppstår det et dilemma som man kanskje ikke er klar over, eller kanskje er klar over, men ikke tør å snakke om for å ikke få det futuristiske korthuset til å falle, nemlg at festdagene var endel av Moseloven, så hvordan kan Moseloven være oppfylt på korset når det etter futuristers syn enda gjenstår en oppfyllelse av disse tre festdagene?

Don K. Preston gir en solid svar og går godt til verks ved å påpeke at alle festdagene ble oppfylt i det første århundre etter Kristus. Hvis dette er tilfellet, faller futuristenes syn i grus og dommen, de dødes oppstandelse og Jesu gjenkomst skjedde allerede for 1900 år siden. Det vil de selvfølgelig ikke tittale.

Hvordan fornye malerkunsten ved å se bakover.

Malerne som er tema for denne boka valgte å gå tilbake til italiensk og flamsk middelalder i sitt oppgjør med engelsk kunst på 1800-tallet. Teksten er skrevet av broren til Gabriel Dante Rossetti, en av de mest berømte av de opprinnelige «prerafaelittene.» Forfatteren forteller godt hvordan retningen oppsto og utviklet seg fra 1840-tallet ikke minst gjennom samspillet med andre kunstnere, kunsthåndverkere og lyrikere.

Det er likevel trist å lese at kvinnene i kretsen i liten grad fikk utfolde sine talenter på linje med mennene. Så godt som alle kunstverkene som omtales, er gjengitt i farger. Selv om dette var en særskilt britisk kunstretning, synes jeg det er riktig å knytte den til mye av nasjonalromantikken her hjemme og ikke minst jugendstilen omkring 1890~1910.

Så synd denne ikke falt i smak hos deg. Dette var faktisk den aller første boken jeg leste av Sundstøl og som gjorde meg oppmerksom på dette forfatterskapet. Hovedpersonen er i en dyp eksistensiell krise og handler ikke alltid helt rasjonelt. Jeg husker romanen som ganske fragmentert i stilen. Det er alltid fascinerende å se hvor ulikt en kan oppfatte én og samme bok.

Ja,det gjør han definitivt.

På mange måter en spennende bok, og bokserie, som skaper engasjement hos mindre barn. For meg som voksen føler jeg boka blir masete, og høylytt på måten den er skrevet. Og da blir heller ikke terningkastet spesielt høyt, 3

Jeg er i utgangspunktet litt negativ innstilt til oppvekstromaner da jeg har lest så mange av dem nå og synes det svært ofte blir veldig likt, noe ulike versjoner av mer eller mindre det samme. Selv om heller ikke denne historien er veldig unik i seg selv, er boka som helhet fantastisk!

Språklig er den brilliant - språket flyter, nye formidles med relativt få ord, det oppstår aldri "oppramsing" av hendelser eller fakta; det utspiller seg på levende vis. Boka er også proppfull av gullkorn - og de virker til å oppstå "naturlig" uten preg av at forfatteren bevisst forsøker å "skrive noe intelligent".

Karakterene er godt utviklet og troverdige - helt uten at de egentlig beskrives så mye, følte jeg virkelig at jeg ble kjent med dem.

Og så er det selve komposisjonen da, som virkelig får denne boka til å skinne. Korte kapitler, god flyt, røde tråder, en kreativ og samtidig ryddig måte å legge frem fortellingen på - via Andrevs mange far/mannsfigurer.

Jeg likte også særlig godt slutten, at den ikke ble slik en kanskje tenkte at den skulle bli - uten å "spoile" noe.

Anbefales på det sterkeste!

Enig. Jeg kan skrive det inn her som en kommentar på mandag :)