Bokelskere.no

Blodleie er den tredje boka i Øland-trilogien. Og jeg har selvfølgelig lest dem alle. Vel, egentlig er det en kvadrologi( tetralogi fordi det er fire bøker i denne serien av forfatteren Theorin. Alle bøkene er selvstendige historier av beste kvalitet og hver bok kan følgelig leses uavhengig av de andre.

Nuvel, Blodleie er, som de andre bøkene i denne tetralogien, helt suveren! Fantastico! Mesterlig fortalt og fascinerende lesning. Det er spennende krim, men lik mye en drivende god roman. Blodleie fortjener å havne i hyllen der jeg oppbevarer mine favorittbøker. Så god er denne boka. Terningkast 6.

Gratulerer med dagen!
Her går det trått med lesingen om dagen. Jeg har så vidt begynt på Northanger Abbey, av Jane Austen. Den siste boka i mitt Jane Austen-prosjekt som har pågått en tid. Jeg leser også i Poesi i form av en rose, av Pier Paolo Pasolini. Den er både på norsk og italiensk. Ønsker alle en fin dag i dag :)

Du har rett. Det skal selvfølgelig være Kurtz. Og referansen er riktig. Åpenbart at forfatteren Mohsin Hamid regner med at alle hans lesere kjenner sin Conrad.

Jeg har hørt ferdig boken. Den har ikke fenget i særlig grad, men det har vært en del gode dialoger og humor som falt i smak. Jeg hadde stadig følelsen av å ha lest dette før, men vet ikke om det er andre Austen romaner jeg husker eller søstrene Bronte eller alle sammen.
Det er lett å gjennomskue fjolleriet og krav til klassesamhørighet i tidligere tider, men kjenner vi noen forfattere som har klart å beskrive spillet i dagens øvre samfunnslag?

Hvilken forfatter/bok er dette sitatet en referanse til?

Forførende spenningsroman om kulturforskjeller og politikk.
Hovedpersonen og fortelleren Changez (ikke fransk, men urdisk for Djengis) blir ikke bare integrert, men også tilsynelatende assimilert etter studier og arbeid i USA. Om ikke amerikaner, så er den opprinnelige pakistaneren etter noen år blitt en ekte newyorker. Så inntreffer angrepet på World Trade Center 11. september 2001 og alt endres også på det personlige plan,

En ettermiddag og kveld på restaurant i Lahore går med til å fortelle denne historien. Tilsynelatende er det en dialog, men i praksis en enetale som ikke blir monoton, men holder på spenningen til siste side.

Skuffende. At handlingen finner sted på et fiktivt sted, trekker altid ned, her har ikke forfatteren giddet å funne opp noen stedsnavn i det hele tatt. Får egentlig assosiasjoner til en dårlig oversatt amerikansk krim.
Relativt dårlig skrevet og lite realistisk forløp.

Då har eg omsider leita fram mi lånte utgåve av Nothanger Abbey.
Av ulike årsaker ville eg avslutte ei krimbok eg hadde begynt på- trass i at den ikkje er mellom det beste eg har lest.
No skal eg sjå kor langt eg kjem meg i veg i selskap med Jane Austen….skal bli spennande å sjå om eg greier å fullføre på den tida eg har til rådvelde….no, når det er så mange vårlige syslar som eg også vil bruke tid på!
Må elles ynskje alle lukke til med 17. mai🇳🇴

Nydelig roman!

På en måte er dette en typisk Levi Henriksen bok hvor vi får møte folk fra Skogli-universet, og det er ingen tvil om at han skriver godt. Samtidig opplever jeg flesteparten av disse tekstene som kjedelige og for urealistiske.

Hele omtalen min kan leses her.

Denne boken tar deg tilbake til barndommen din og hjelper deg til å ta tak i eventuelle traumer og bringe dem til overflaten, slik at man bevisst kan jobbe med dem og dermed også forbedre livet og livskvaliteten. Forfatteren tar utgangspunkt i sitt eget liv og den vei hun måtte gå, men hun gir også flere eksempler fra livene til klientene sine og andre hun har blitt kjent med på reisen sin.

Jeg synes boken begynner bra, men etterhvert blir det litt mye informasjon og litt for mange historier både fra hennes og andres liv. Når man skriver så langt og mye som LePera gjør så mister man litt interessen etterhvert, for det blir bare litt mye å huske på og gjerne mye repetisjon, selvom innholdet er ganske lett forståelig.

Selvom boken tar opp et tema som er aktuelt for mange i dag, så kunne boken vært kortere og ikke så abstrakt i praksis. Det blir mange øvelser man oppfordres til å gjøre og en som er langt nede psykisk, mister kanskje motet under lesingen pga. alle øvelsene. Tross dette, så var det mye interessant og fint å ta med seg. Jeg fikk fundert tilbake til barndommen min, som nok ikke har vært av det beste slaget psykologisk sett og prøvd å få brikker til å falle på plass. Det hjelper ihvertfall å være bevisst på at barndomstraumer, ja kanskje traumer man ikke husker, eller rett og slett har fortrengt kan være årsaken til dårlige uvaner og problemer i voksenlivet. Forfatteren påpeker også at vi har langt større innflytelse over vår mentale helse enn vi tror. Når vi lar denne innflytelsen prege oss ved at vi er bevisste og arbeider bevisst i helbredelsesprosessen som finner sted så vil vi etterhvert kunne oppdage lyset i tunellen. Hun skriver også at det å virkelig forstå sin barndom og fortid, det å observere den og ta lærdom av den, er en prosess som åpner muligheter for store forandringer i livet.

Alt i alt en grei bok, men ikke blandt de beste på området. Boken er den første av slaget jeg leser skrevet av en lesbisk forfatter der hun tar for seg flere eksempler fra sine kjærlighetsforhold. For meg er det forståelig med tanke på barndommen hun har vært gjennom, og jeg har selv observert at flere fosterbarn med en traumatisk oppvekst også kan utvikle en tilbøyelighet til homofili senere i livet. Jeg sier ikke herved at homofili kun bunner i en traumatisk barndom, men at det kan være en av årsakene.

Du er nu litt av en detektiv, og vet hvor du skal lete, takk 🙏🏻
Kanskje be om å låne denne, ser ut som den finnes på norsk
Deichman bibliotek