Det kan ikke endres i etterkant, så pinlig nøyaktighet er tingen :)
Helt enig, Kirsten. En vil jo aldri kunne leve seg ordentlig inn i dette uten å ha vært oppi det på den ene eller andre måten, men bøker som denne gjør oss i hvert fall i stand til å bli litt klokere.
(PS. Litteraturhuset i Trondheim har også veldig mye bra på skjønnlitteraturpodkastfronten.)
Jeg kan gjerne diskutere Israel-Palestina konflikten med deg hvis du vil. Jeg har tid nå.
Det virker som om Israel har perfeksjonert kunsten å bruke sin egen tragiske historie som et skjold for enhver kritikk – det er som om det å ha verdens verste tragedie i bagasjen gir et frikort til alt.
Da mener du at Hamas rapporterer et lavere tall enn det som er tilfelle eller ikke vet. Jeg derimot mener Hamas overdriver tallene.
Eg og glede meg - takk for tipset! Vi får utveksle synspunkter utpå nyåret :)
Jeg gir boka mellom tre og fire på kastet.
Til tider spennende.
Veldig ekkelt tema.
Så ekkelt at det blir litt spekulativt, eller?
Husker du hvordan det var å gå på ungdomsskolen? Det gjør fortelleren i denne romanen. Han har kort tid igjen å leve, og bruker den på å skrive en tekst til sin ufødte sønn.
Fortelleren er ikke blitt bløthjertet av tilstanden sin, snarere det motsatte. Han beskriver maktspillet høsten 1998 på Midtstuen skole (den ligger i Oslo) på sosialantropologisk vis. Selv var han på grensen til å få innpass hos eliten på skolen.
Panikken brer seg når han innser at han ikke er kul nok til å bli invitert på et varslet nachspiel etter skolens juleball. Hvordan skal han klare å jobbe seg inn i det gode selskap uten å framstå som en streber? Hvordan skal han bli kvitt sin nerdete venn Georg i samme manøver, og er Lisa egentlig noe å samle på når han kanskje kunne hatt sjanse hos Michaela?
Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998 handler om ungdomstid, men bør leses av alle. Boka er både kynisk, kald og nokså trist i all sin disseksjon av menneskelig oppførsel. Den får deg til å tenke: Er vi alle bare deltakere i den samme primale kampen for å nå den sosiale toppen?
Å studere grammatikk er å skrelle språket, å se hvordan det er laget, på en måte å se det splitter nakent.
Nissen på lasset
Han
ligg
som eit vasslik
og ulmar
under overflata
eksen min.
Når som helst kan han flyte opp.
Eg veit ikkje kva ein gjer med vasslik.
Hadde håpa at bitterheita
skulle løyse han heilt opp.
Kari Anne Bye
Eg bur her no
Da var siste bok lest i forbindelse med å fullføre denne lista. Jeg er kjempefornøyd! Da jeg begynte å følge disse utfordringene, tror det var i 2017, hadde jeg lest lite i mange år pga sykdom. Det betød at jeg måtte bruke flere bøker på flere punkter for å få det til. Det året leste jeg ca 28-30 bøker for å fylle de 50 punktene - og det ble lest totalt 42 bøker. I år er jeg oppe i 50 bøker på 52 punkt - og det har så langt blitt lest 79 bøker i 2024. Ikke det at det er noe mål i seg selv å lese flest mulig bøker, men det er en seier og en glede å igjen kunne nyte leselysten!
Fru Michel har pinnsvinets eleganse: Utenpå er hun stappfull av pigger, en skikkelig festning, men jeg har en anelse om at hun på innsiden i all enkelhet er like raffinert som et pinnsvin - de er noen dyr som bare later som de er dorske , de hegner fanatisk om sin ensomhet, og de er fryktelig elegante.
Så bra! Jeg fikk inntrykk av at det var en bok med mange forskjellig tolkninger. Ofte får en med seg flere detaljer, eller ser ting på en annen måte ved annen gangs gjennomlesing. Jeg gleder meg stort over å høre andres tanker og innspill, og der er du god. Håper du blir med om jeg eller noen andre tar opp tråden til en Doppler samtale :)
Doppler er bra! Kanskje jeg tar en gjen-lesing :)
Meningen med livet er å forbedre ting.
Dette er en fantastisk historie om hvordan en uventet gest kan endre livet til en person.
Grace er en pensjonert mattelærer i syttiårene. Hun er enke og mistet sønnen i en tragisk ulykke mer en tretti år tidligere. Livet hennes er uten mening, inntil hun får et brev fra en tidligere bekjent, nå bosatt på Ibiza. Under tvil, reiser hun til den spanske øya. Hun er skeptisk av natur, men smått om senn innser hun at hun må åpne øyene og omfavne det ukjente.
Språket til forfatteren er meget godt, og emnet er fascinerende.
:-)
Det er alltid interessant å lese igjennom lister over gode bøker. Ikke mennesker jeg kan regne med er en av hovedbøkene i bokklubben neste gang. Den har jeg tenkt å få med meg, den høres morsom ut å lese. Polakken står allerede på ønskelista mi.