Bokelskere.no

[Dette er en fantastisk bok! Intet mindre.... Den grep meg hardt rundt hjerterota og holdt fast. Flyktningestrømmen fra Afrika til Europa består ikke bare av mennesker som drømmer om en vei til et mer lukrativt liv, her er det mange skjebner. Fattigdom, savn, håp og drømmer i skjønn forening. Skal en tro forlaget, er denne strømmen av båtflyktninger økende, ikke bare et svakt minne fra min barndoms nyhetssendinger. For, jeg synes ikke vi hører så ofte om det nå, som på 80-tallet.

Kaptein Piracci går i denne historien gjennom en personlig forvandling av de sjeldne. Han er på bunnen et godt menneske, men har i hele sitt liv jobbet med å avskjære flyktninger som kommer sjøveien fra Afrika til Italia. Et møte med en dame som ankom to år tidligere får ham til å tenke over hva det egentlig er han driver med.
Den andre historien er den til Suleiman, som er en av de som vil flykte til Europa. Denne historien er full av små overraskelser, mye blir sagt med få ord, og og selv om settingen er uendelig fattigdom, skjer det noe stort i møte mellom mennesker.

Dette er en av de få bøkene hvor jeg dagen etter jeg har avsluttet den, tenker at dette er en bok jeg må lese på nytt om ikke lenge. En liten diamant med mange fasetter, som med et elegant grep samles til et hele. Anbefales på det sterkeste!]1

Takk skal du ha, dette var godt å høre. Jeg har ikke gitt opp, skal låne den med meg hjem igjen når jeg kjenner jeg har roen til å fortsette :)

Jeg liker godt hvordan disse to danskene skriver, vekslingen mellom fortellerstemmene fungerer bra, språket er kjapt og greit med korte setninger og ikke mye "fyllmasse". Plottet er definitivt originalt, og denne hellige alliansen er i mine øyne troverdig. Det var få utbroderinger, ingen gjentagelser, sløve klisjèer eller hakkete setningsoppbygning, her var ikke en trykkfeil å irritere seg over en gang. Lesingen gikk helt knirkefritt, med høyt spenningsnivå og ditto leseglede, selv om "storyen" mot slutten ble litt rund i kantene, og litt for mye sto uavklart. (mer på bloggen)

Spennende om litteratur og Nobels litteraturpris

Her er min anmeldelse av Jernjomfruen (ekstern lenke)

Jeg likte boken fra starten av, den var spennende, passe personlig og med et interessant blikk mot Israel/Palestina-konflikten. Men så drar historien seg så ut at det rett og slett blir for mye – boka er for lang, og henger seg for mye opp i gamle hendelser – som dessverre bare blir gjentakelser utover i boka.

Dessuten er løsningen for oppe i dagen for tidlig, det blir ikke den helt store spenningen gjennom historien.

Så jeg likte den ikke kjempegodt – og slutten tvang jeg meg mer eller mindre igjennom for å komme til avslutninge.

En sterkt forstyrret person kidnappet personer i par og gir dem en et forferdelig ultimatum. Den ene må dø for at den andre skal overleve og slippe fri. Når dette er valget man har, kommer man til å gjøre seg selv til drapsmann, eller dreper man seg selv for å redde den andre?
Hva er forbindelsen mellom ofrene? Hva er det som driver gjerningsmannen? Er dette bare en syk lek, eller finnes det en forklaring på gjerningsmannens handlinger?

Dette er bakgrunnen for denne første boken til M.J. Arlidge (mann eller dame? Bevisst sjekket jeg ikke dette på forhånd, for å se om jeg klarte å finne det ut selv – jeg har enda ikke sjekket, men er veldig sikker på at det er en kvinnelige forfatter.)

Boken er den første i en serie med etterforsker Helen Grace i hovedrollen, og hvis dette er standarden til forfatteren så kan jeg nesten ikke vente på neste bok! Denne var super-hyper-spennende, ekkel og krypende skummel. Herlig psykologisk krim akkurat slik jeg elsker den. De valgene ofrene står ovenfor er grusomme, og den overlevendes ettervirkninger gjør at historien får en ekstra dybde.

Her er min anmeldelse av Akademimordene (ekstern lenke)

Det er sjelden jeg avbryter bøker, men her var historien så tynn og innpakkingen så tykk. Det ble for lite fremdrift for meg. Jeg ser at det er en god bok, med mye poetisk språk, men i mine utålmodige øyne blir det for lite action.

Se for deg at du er ute og kjører bil. Først holder du 30,40 og bilen er tilsynelatende en småputrende Lada. Hastigheten øker, motorduren blir dypere, og når du passerer 80 kilometer i timen flerres skinnet av bilen med et rykk, og du kjører den kuleste racerbilen i verden. Nå ligger veiene åpne og tomme foran deg, og fartsgrenser finnes ikke. Du suser avgårde i 150 og livet er herlig. Sånn er denne boken!

Det er ingenting å beklage over denne omtalen. Er helt enig med deg, det er ikke lett å skrive konstruktivt om "dårlige" bøker. Har lest og omtalt den selv, og var veldig spent på å lese andres omtaler :)

Her var det mye å henge seg opp i, som gjorde dette til en variert leseopplevelse. Les gjerne på bloggen, hvis du er interessert

Jeg leser den nå, er kommet halvveis enig med deg, den er fantastisk!

En oppvekstroman med nerve, gleder meg til neste bok i trilogien

Interessant og lærerikt, men den krøp ikke under huden på meg, sånn som flere andre bøker om emnet har gjort

Jeg syntes også dette var en fascinerende historie, som fenget meg veldig.

Litt skuffende slutt på denne fantastiske trilogien

Her er min anmeldelse av Krypet av Ragnar Enger (ekstern lenke)

En klassiker det er flott at de gir ut på nytt, anbefales!

Anbefales sterkt!