Nei, dette synes jeg var labre greier. Jeg ble ikke engasjert i en eneste av personene og plottet var alt for tynt etter min smak. Og er det forfatter eller oppleser som ikke kan forskjellen på "mistenkelig" og "mistenksomt"? Ikke for meg.
At times, Bukowski became irritated by Linda Lee's sociability and the people she wanted them to entertain at the house. Linda's mother visited several times and stayed for Christmas causing Bukowski to reflect upon the best Christmas he ever had. It was in Philadelphia. He saw no one, pulled the shades down and went to bed.
When their relationship was really rocky, Linda Lee went on a hunger strike refusing to eat or talk to him. Bukowski wrote to a friend that he feared she might die, so he asked her to marry him. That cheered her up. She was very nice again.
He was a very tender-hearted guy - not towards people necessarily, but towards goldfish...
Dette er jo genialt! Jeg må minne meg selv oftere på at jeg faktisk liker å lese skuespill. Særlig med så detaljerte sceneanvisninger som hos Ibsen.
Den var ikke så dum som jeg en stund frykta at den kunne bli. Det er noe med at smarte damer nå må være autister som irriterer meg litt. Lisbeth Salander/Saga Norén-hypen er sterkt til stede her også. Men det løser seg greit, synes jeg.
Artig bok! Humoristiske beskrivelser av mange spesielle ord, man kanskje ikke bruker så ofte. Anbefales!
Enda morsommere enn bok en. Det er for lite rollespillhumor i verden!
Litt teit. Kona finner ut at mannen var forlova en gang og nå raser grunnmuren i det over tjue år lange, lykkelige ekteskapet! Han hadde en gang lyst til å gifte seg med en annen! Hun var ikke førstevalget! Herregud, damen, skjerp deg.
Men slutten var kul.
En nydelig prequel til The tea dragon society. Det er bare så pent, alt sammen! Historien er ikke like god her som i den andre, så derfor «bare» en femmer.
Jeg liker de nære sakene hvor etterforskerne blir kjent med de involverte best, her blir det litt vel mye intriger og politikk for min smak. Men godt utført, synes jeg.
Me too-historie med krimtilsnitt. Likte personskildringene, den grublende hovedpersonen midt i en oppbruddsfase, den ufyselige dattera, den fraværende mannen og alt som graves opp rundt den forsvunne leieboeren. Og stemningen! Førjuløstid i Bergen med mørke og vær, innekos og manglende kos.
En fantasy-/thriller-versjon av Alice i Eventyrland. Alice, en pen pike fra den rike kanten av London, har vært på asyl siden hun hadde noen fæle opplevelser i fattigstrøkene. Nå er hun tilbake og vil finne ut hva som egentlig hendte. Det blir blodig, underholdende, spennende, grotesk og magisk. I like!
En av hans bedre, synes jeg (bortsett fra Rødstrupe som er i en klasse for seg), men aaaaalt for lang mot slutten. Spennende, da.
Hva skjer med barna som har hatt eventyr i andre verdner? De heldige havner på denne internatskolen. Men jammen skjer det mørke ting der og. Spennende, tankevekkende og eventyrlig bok!
Lurte litt på om jeg skulle tørre å høre en gammel favoritt som lydbok, men det skulle jeg. Det eneste jeg har å utsette på denne versjonen, er oppleseren. Når en del av personene i boka har engelsk (amerikansk/australsk) som morsmål, burde forlaget spandere på seg en innleser som faktisk kan uttale språket.
God bok, god skildring av ei tenåringsjente på 80-tallet. (Been there, done that.) Synes språket lugger litt noen ganger, at bergenserens replikker skrives på bokmål, mens Maritas bergensknoting ikke gjør det, for eksempel. Spørsmålene rundt Kiellandulykken er veldig interessante! Og det er helt riktig at det slutter der det gjør.
Tankevekkende og interessant om kvinner i, rundt og utafor kunsten.
Hahahahahahaha! Med mening.