Et både interessant og vrient spørsmål, men jeg tror ikke det er mulig, og årsaken til det er for så vidt enkel nok å formulere: det man den gang (for to eller fem hundre år siden) tok for gitt, kan vi ikke vite noe om, fordi det ikke fins i kilder. På samme måte som det som vi i dag tar for gitt, som vi ikke er klar over og som følgelig trolig vil være usynlig for fremtidens mennesker. Man kan selvsagt tilstrebe å favne så mye informasjon som mulig for på den måten utforme det så autentisk som mulig, men noe vil alltid gå tapt - det som var så selvsagt at det ikke var verdt å nevne...
Inom mig bär jag mina tidigara ansikten, som ett träd har sina årsringar. Det är summen av dem som är "jag". Spegeln ser bara mitt senaste ansikte, jag känner av alla mina tidigare.
Det fortelles om Winston Churchill, da han var gammel og skrøpelig, at han en morgen greide å ta på seg sokkene uten hjelp. Da rettet den gamle kjempen ryggen og gjorde V-tegnet.
Det er for øvrig ikke tvil om at det skal en viss grad av hjernetomhet til for å kunne gå og være varig tilfreds med seg selv og alt. Men blide stunder det har alle. En fange sitter på sin kjerre og kjører til skafottet, en spiker gnager ham i setet, han flytter seg og føler det mere behagelig.
Båten.
Heldigvis er livet et eventyr, og vi burde ikke fortvile, ikke engang når vi har mista gleden på bunnen av havet, for en kveld sitter du i båten din, ute på den blanke fjorden, fiskene hopper i sollyset, du lar hånda gli gjennom det linne, grønne vannet. Da griper du plutselig fatt i noe, for eksempel en svaiende tangstengel, og du finner gleden igjen, der ute i båten din.
Så denne diskusjonen om Drift og fikk lyst til å ta den fram igjen. Ny skumlesning nå bekrefter det jeg mente å huske av en svulstig, melodramatisk og "liksom-dyp" roman. Bjørnstad er en av de forfatterne som jeg synes skriver dårlige bøker, men som interesserer meg med sine temaer og fortellinger.
Det er så vakkert at det likner tristhet.
Det likner den følelsen man har når man erkjenner at om man ser alt litt på avstand, er tiden man har her på jorden egentlig ikke så lang.
En kort roman, som et dikt...
Original, underfundig og stemningsfull.
Dette er en roman som gjør inntrykk på meg. Intens og fascinerende, river meg med. Om en mann som lar oss kjenne på ubehaget i det vellykkede, En mann som har vokst opp øst for Eden og lengter tilbake dit. Til et liv med enkle løsninger, vold, dop og festing. Men også med vennskap og frihet.Skritt for skritt lar han oss følge med på veien mot nederlaget.
"I fell in love the way you fall asleep: slowly, and then all at once."
Så plutselig at en hadde denne som favoritt. Husker den som en av barndommens favoritter, lest gjentatte ganger. Sammen med "Hesten som ikke ville temmes."
Interessant tidsbilde, men som roman fungerer det dårlig. En liten periode i annen halvdel får personene liv, men for det meste drukner de i sine politiske funderinger og forsøk på å rettferdiggjøre sine nå i ettertid så merkelige holdninger og valg.
Jeg har nettopp lest boka og kost meg med den. En klassisk røverhistorie med en særegen stil som for meg formidler en stemning som jeg forbinder med datidens England på en god måte. Jeg synes derfor det er forunderlig at det som er gitt av terningkast, og det som er skrevet i den eneste diskusjonen om boka, er så negativt. Når jeg så også vet at den er 100 år gammel og oppleves så frisk i dag, synes jeg den fortjener sitt terningkast 5.
Blå øyne stirrer mot blå himmel.
Blå sjø, blåklokker,
blå åser i det fjerne.
Blått øye.
Blålys.
Vind uten bølger.
Sol uten skygge.
Pil uten bue.
Hans uten Grete.
Ensomheten.
Enkelte pronomen falt ut underveis.
Nå gjenstår jeg, meg, mitt og mine.
De andre har vel nok med sine.
mangelen på svar drukner i forklaringer
takk for tipset!
Nå ble tiden jeg fikk til å skrive teksten så kort og boksamlingen står ennå på loftet.... Derfor ble det en kort liste med anbefalinger med noen titler som omhandler forsoning. Jeg legger ut teksten på bloggen min så fort Gatemagasinet Klar er ute med det neste nummeret sitt. Vil bidra med det jeg kan for at Klar går klar for mange flere utgivelser.
Det ble en tynn anbefalingsliste med syv titler. Teksten vil være å finne i mai-nummeret til gatemagasinet Klar i Kristiansand. Etter hvert her og på huvenes.no