Bokelskere.no

Et uvanlig persongalleri og en fargerik historie

T. Kingfisher heter egentlig Ursula Vernon og hun skriver både fantasy og horror. The Twisted Ones byr på litt av begge deler.

Mouse, som er Melissas kallenavn, blir enig med sin far om å dra til North Carolina for å rydde opp i bestemorens dødsbo. De siste årene har bestemoren bodd i et hjem, men siden hun var en hamstrer, må Mouse forvente mye skrot som må bort. Derfor tar hun med seg hunden Bongo og blir der i noen dager. Huset bestemoren bodde i, ligger litt øde til i en skogsområde med noen få hus i nærheten. De fleste har forlatt husene sine for å bo i byen, men det er noen fastboende naboer igjen. Mouse hadde ingen nært bånd til bestemoren sin, siden hun var en slem person, noe hun også får høre av andre, men hun blir ikke fornærmet av det.

Mystisk dagbok
Midt i oppryddingen finner hun en dagbok som ikke tilhørte Mouse bestefar, men den andre mannen som bestemoren hennes ble sammen med. Han skriver om ting han har observert i skogen, og hvorfor han oppholdt seg mye der. Mens Mouse er i huset, opplever hun uhyggelige ting selv, blant annet ser hun diverse ting i vinduet og hører hakking. Hun blir venn med noen av naboene, og en av naboene advarer henne mot skogen. Men under en av lufteturene med hunden, kommer hun over noen rare steiner og stedet de har havnet i gir henne følelsen av ubehag. Var det dette mannen skrev i dagboken om? Hvor lenge holder hun ut å være i bestemorens hus?

The Twisted Ones er en bok man ikke riktig vet hva man skal tenke om, men som forfatteren skriver i anerkjennelsen bak i boka, er The Twisted Ones noe inspirert av The White People av Arthur Machen. Enkelte deler av boka kan oppleves som oppdiktet folklore og skrivestilen er en smule rar. Karakteren prøver å være vittig, men synes ikke at humoren alltid treffer, og gjennom hele boka virker hun en smule useriøs, til tross for det som skjer. Midt i mange partier, skyter forfatteren inn humor, som en tankeavledning eller en forsvarsmekanisme som karakteren bruker. Vanskelig å forklare. Ville ha likt boka bedre hvis denne effekten ikke ble gjentatt så mange ganger, pluss at en setning gjentas gjennom hele handlingen helt tilfeldigvis. Altså denne setningen: And I twisted myself around like the twisted ones ....

Horror sklir over til fantasy
Til tross for at jeg ikke gikk helt overens med den uvanlige fortellerstemmen, var handlingen svært engasjenerende og hadde flust av stemning. Den bare mistet meg litt underveis da jeg kom til de siste nitti sidene. Ikke at jeg ikke forsto hva som foregikk, men heller noe skuffet over at handlingen tok den retningen. Det ble litt for mye fantasy. Har lest bøker hvor horror og fantasy har blandet seg i hverandre, og likt noen av dem. Men her ble det vel mye fantasy på slutten. Kanskje 60 % fantasy, og syntes det ødela noe av spenningen og stemningen som var der hele veien, frem til da.

Ingen dårlig bok, men kunne ha tenkt meg en annen hovedkarakter og en annen sluttdel, for mye annet stemte, men så ble det litt mye fantasy og en smule tull.

Fra min blogg: I Bokhylla

Klaustrofobisk om en kvinne som sliter

Sjalusidrama

Fascinerende om å dø + en fødsel

Fantastisk morsom, og masse deilig julestemning

En spennende skrivemåte, og fine vinklinger gjør denne biografien til noe for seg selv

Maurice Bendrix is an author. He’s had an affair with his friend’s wife, Sarah, a few years back. Now, he hates them both. Until he meets Henry, Sarah’s husband, one rainy evening. Seeing Sarah again set things in motion, and the reader is invited in to learn all about what happened between them after Bendrix invited Henry for a drink that fateful evening.

Highly entertaining and heartbreaking.

En historie med gode karakterer, og plottet er spekket med frampek og vendepunkter, som gjør handlingen interessant å følge

Interessant om dagens Cuba, litt saktegående men godt fortalt

Interessant og lettforståelig innføring i kommunikasjon mellom mennesker

Noe forvirrende og lite engasjerende, i hvert fall i starten. Handlingen foregår vekselvis i Chile og i Sverige. Mange personer er med. I sentrum står den svenske politikvinnen Vanessa Frank. De forøvrige er enten chilenere eller svensker. Ofte er det vanskelig å vite hvem som er snille og hvem som er slemme. Framfor alt gjelder dette mannen Nicolas Paredes, lenge trodde jeg at han var en av skurkene.

Det dreier seg her om organtransplantasjon. I Chile er det en klinikk som leverer kroppsdeler til rike folk fra hele verden. Organene tas fra fattige flyktningebarn i bl.a. Sverige. Når disse har fått avslag på asylsøknaden sin, er de fritt vilt og kan risikere å bli kidnappet av utenlandske menneskesmuglere. Svært mange, både barn og voksne, må bøte med livet i løpet av boka. Dette gjør naturligvis handlinga svært lite troverdig.

Velkjente hovedpersoner som maan etter hvert blir både glade i og fortrolige med. Selve fortellermåten virker noe naiv (noe som forsterkes av den hyggelige stemmen til lydbokoppleseren.)

Likevel, denne gangen er skurkene i boka svært kyniske og ikke minst velorganiserte. Det handler om narkotika. I fjellberghavn, i Borg, i Oslo osv. Dør det ene unge mennesket etter det andre av overdoser, hendelser som politiet kanskje ikke tar helt alvorlig. Ole Vik har selv mistet dattera si på dette vis. Tidlig i boka blir det klart at matvarebransjen spiller en rolle her. I Fjellberghavn er det en Rema 1000-butikk som blir drevet av ekteparet Arne og Hanne Holm. Eldstedattera deres, Ellinor, er narkoman. Foreldrene har forsøkt å hjelpe henne, men forgjeves. Nå sitter hele familien med gjeld til langt oppover ørene. Kanskje mister de huset, kanskje mister foreldrene jobben. Ellinor har søkt tilflukt hos en fyr som folk kaller Jesus. Han gir inntrykk av å hjelpe henne.

Ole Viker ikke lenger i politiet, og Marte ligger alvorlig syk på sykehuset. I deres sted har en ny politisjef kommet til Fjellberghavn, Petter. Cecilie Hopen synes han trainerer hele etterforskningen.

Vinner av International Book Award 2022. Litt rotete skrevet, men boken gir et interessant bilde av et småby-amerika av i dag

Kanskje en ukjent forfatter for de fleste, men mange har nok hørt om filmen World War Z.

Selv har jeg hverken lest boka eller sett filmen. Devolution av samme forfatter fristet mer. Av og til vil jeg ha realistisk horror, andre ganger underholdende horror der alt kan skje. World War Z er zombie apokalyptisk horror, og Devolution er creature feature horror.

Aggressive skapninger
I Devolution blir man godt kjent med en gruppe byfolk som er vant til å leve med teknologi, som nå er avskåret fra resten av verden på grunn av et vulkanutbrudd. Ting blir fortalt fra Kates perspektiv, som også skriver en dagbok om hendelsene. Samfunnet hun er i, er ikke stor og lederen er Mostar som alltid har svar på alt, og som av og til lyver for å berolige de få innbyggerne. Kate er den som observerer alt og som har et nøkternt syn på det som skjer i det lille samfunnet som er avskåret. Samfunnet med få familier, blir ikke lenge trygge på grunn av en merkelig observasjon under en tur i nærområdet. Det er Kate som tar denne gåturen. Det går ikke lang tid før det hun la merke til på denne turen, er kommet nærmere husene deres. Spørsmålet er om hva denne skapningen er og om de er flere? Bedre blir det ikke når de blir angrepet med steinkasting.

Å si at boka er om Bigfoot er på en måte ingen avsløring, da coveret hinter om det. Bigfoot, eller Sasquatch, som det også kalles, er som kjent en myte. En myte som skal oppholde seg i deler av USA og Canada. Store, hårete skapninger som visstnok lukter vondt. Likte å lese fra Kates perspektiv som har sine indre demoner å slite med, som har mannen Dan og sammen med resten av det lille samfunnet, prøver å beskytte seg mot Bigfoot.

Ingen komedie
Boka kan virke som en slags komedie, men fortellerstemmen er svært alvorlig og inneholder mye suspense. Liker også at handlingen er en smule kryptisk. Man får ikke vite alt med en gang. Brooks stille og rolige fortellerstemme var også et godt trekk. Man kan fortelle en god historie uten å overdrive eller overdramatisere alt.

Her var det ikke bare Bigfoot som var interessant å lese om, men også karakterene som lever i et samfunn langt inne i skogen, og som også er avhgenig av dagens teknologi. De får litt av begge deler. Teknologi og natur, i stedet for å bli helt enstøinger i naturen.

Devolution er en herlig og mørk bok med en blanding av realistisk og underholdende horror. Neste gang du er på skogstur og kjenner en forferdelig lukt, kan det godt være en Bigfoot i nærheten ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Spennende og creepy for roman å være, men veldig bra

Blodig! Kvalmende grotesk! Dette er de stikkordene jeg sitter igjen med etter avsluttet lesing. Riktignok er boka både spennende og godt skrevet, men for meg overskygger det overdrevent negative alt.
Som ellers i bøkene til Kepler er hovedpersonene Joona Kinna og Saga Bauer. Den groteske morderen fra tidligere bøker er nå død, men en ny drapsmann eller drapskvinne er nå dukket opp.
(Utrolig hvor lenge hun klarer å operere uten å bli fanget!) Alle drapene er lagt opp etter samme lest. Ofrene er skutt av en liten hvit kule. Kroppene er oversprøytet med en etsende væske og bortstappet ned i en sekk som blir heist opp i et tre. Langsomt opplever offeret at kroppdelene etses bort og at døden nærmer seg under uutholdelig pine. Felleser det også at rett før hvert drap mottar Saga Bauer en liten pakke. Den inneholder hver gang en liten tinnfigur som har det neste offerets ansiktstrekk og kroppsbygning. I pakken ligger også bilde og andre opplysninger som på gåtefullt vis skal finne sted.
Om politiet til slutt klarer å løse gåten, skjer det alltid for sent. De drepte er gjerne framtredende samfunnstopper, politisjefer, overleger osv. Mot slutten av boka blir Saga selv utpekt om den skyldige. Politikorps iverksettes for å ta livet av henne.
Alt dette virker så utrolig urealistisk - langt utenfor det som skjer i den virkelig verden.

Jeg slutter meg til de som er litt skuffet over Terapeuten. Skuffelsen skyldes nok de svært gode anmeldelsene boka i sin tid fikk. Jeg synes ikke den er veldig spesiell og til å være en thriller mangler den tempo. Det er først i siste tredjedel at jeg som leser rives med og må lese videre.
Vi følger jeg-personen, men jeg opplever ikke at hennes utvikling gjennom romanen er troverdig. Løsningen er også litt for enkel og lite sannsynlig. Du går ikke glipp av noe spesielt ved ikke å lese denne romanen.

Interessant og roman-aktig selvbiografi

Har hørt om den og takk for påminnelsen. =) Må få tak i den!