En ok bråstart-intro til bakgrunnen for endel av Singer-fortellingene
ble gjengitt her ..

Tilgjengelighet: For den som leser svensk uten tårer,
skal det i nabolandet finnes massevis brukt/ restopplag av
Singers mest pådytt.. eh, populære -

fra 'Bra Böcker' som forlaget pleier kalle seg.

En finner knappast et bokloppis som ikke har en del av dem.

Også litt bra bakgrunn i denne artikkelen:

umanifestskrift

0

0

0

Om livet bare er en drøm ?

_

fyllebøtters nasjonalhymne, untied states of Amnesia

vi gir deg nydelige papirer,
alle kan bli medtatt i astaten vår

så bare møt med gyldig fravær på upasskontoret.

tilværelse kureres med opium

oppfølgelig er jeg ingen,
det er fasit, i selve verket

ungen til ingen,
aner ikke i allefulle tippoldelige ledd

0

0

0

neppe engang - -

så?

_

( Nobodi Nibirubo, oldkeiserlig offpoetisse

postkantor i Løsørekomisesjonen )

..og som ofte ellers er det endel rettpå-saklige oppsummeringer å finne
hos goodreads,

eller her >

EVOLUTIONARY HYMN

Lead us, Evolution, lead us
Up the future's endless stair;
Chop us, change us, prod us, weed us.
For stagnation is despair:

Groping, guessing, yet progressing,
Lead us - Nobody knows where.

Wrong or justice, joy or sorrow
In the present, what are they
while there's always jam-tomorrow,
While we tread the onward way?

Never knowing where we're going,
We can never go astray.

To whatever variation
Our posterity may turn
Hairy, squashy, or crustacean,
Bulbous-eyed or square of stern,
Tusked or toothless, mild or ruthless,
Towards that Unknown god we yearn.

Ask not if it's god or devil,
Brethren, lest your words imply
Static norms of good and evil
(As in Plato) throned on high;
Such scholastic, inelastic,
Abstract yardsticks we deny.

Far too long have sages vainly
Glossed great Nature's simple text;
He who runs can read it plainly,
'Goodness = What comes next.'

By evolving, Life is solving
All the questions we perplexed.

Oh then! Value means survival-
Value. If our progeny
Spreads and spawns and licks each rival,
That will prove its deity

(Far from pleasant, by our present
Standards though - it may well be).

_

(by C.S. Lewis)

Tro om det var dette antikvariske opuset som startet showet?

/

btw for å mate en mer faglig tarmseksjon litt, over matpakkene:

/1/
/2/
/3/
/4/

Tror du det, blir du fort mistenkt antisemitt.
Det ser en enkelt ved substitusjon:
Sett inn samene, jødene
eller valgt favorittskurk i tesene:

For egen del må (Morten) si det er nesten helt utrolig hvor mye forferdelig
SAMENE / JØDENE / de religiøse / de anti-gudelige

er istand til å gjøre i (odiøs defekt-fraksjonens) tegn,
bare man er sterk nok i troa /
(svak nok i avhengighet av å tute det samme
som media fastsetter at det skal tutes, sosialt konformitetspress) /
(hypnotisk mottakelig nok for Førerens program og retorikk, samt TV)

og naturligvis venter paradiset, når Endlösung oppgjøret med
utnevnte defekte gruppering er fullført.
Det er revolusjonssoldatens lønn -
om han hendelsesvis skulle berge seg for den hodekappende fase.

Av primitivt hat mot de utpekte primitive hatefulle,
kan du fint bli ditt eget propagandaoffer
og så gal som noen propagandist-robot kan ønske.

Forvirringen må ha begynt med nedbrytningen av metodisk tenkning,
programmessig forsløvning, alment inhuman nedbrytende propaganda -

dere har jo lært på skolen hvor rasjonelle og sapiente VI blir
i et manipulert, infiltrert kollektiv.
Hvem er lettere å bedra, villføre -- enn 'folk flest'?
Partisk reklameshow gjennomskuer vi jo så lett,
vi som har gjennomført 'Oss-partiets' orienteringskurs
i ekte objektivitet

-

Lille My's reduksjonssats står seg godt:
"Tror du det, da tror du hva som helst"
_

Tema-relatert: Vi har hatt ørlite debatt her om en passe urprimitiv
vindmølle-bekjempende pubert.. eh, publikasjon
som ikke engang har fru Seiersgnys håndlag:

(vareprøve)

Har troende idag noen plass i "Kirkeverket" --

eller i lederdyrkende, penge-gudelige 'fiks-meg-fort' suksess-veddeløp...

hva kilder blander de ideologiene sine fra, alle de
'spiritualpotente' herrene over tidens psykopjattiske fremgangsindustri.

"Hvor er Jesus i alt dette", fiskervennen og
legforkynneren fra Nasaret, som gjorde inntrykk på folket
med sin enkle, radikale og medfølende farsmyndighet.
På alle så nær som elite-teologene: "Hans egne tok ikke imot ham".

Her et nylig hjertesukk fra hjemløse i Svenska Kyrkan -
sogar ved en 'Teologie doktorinna'..

"De ifrågasätter ledningens allt intensivare samarbete med företrädare för andra
religioner än kristendom.
De är chockerade över ... korruption, där pengar läggs på lyxiga resor, middagar
och alkohol.
De är djupt besvikna över Svenska kyrkans bristande engagemang för förföljda
kristna i världen."

Get an afterlife

Klart som blekk:
dosenten er jo bokstavtro evolusjonist

og forekomsten av religiøsitet bærer ansvaret
for krigingen i verden (hovedoverskrift) -

hvilket fører til "så stor verdi i overlevelsessammenheng"

at det innvinner ateistene mot til å formere seg ytterligere
i hundre år -
de er rasjonelle folk.

Etter hundreårsriket eier de verden...

!

detaljer i dramaet

Slett meg - fra hele asosiale snoke-nettet ?

Kan det enkelte objekt melde seg ut - - forsvinne ut av
datalekkasjer, snoking mobberi og slem personjakt ?

Hva var 'rettssikkerhet' for noe?

BBC har målt dilemmaets horn..

_

visste du forresten hvor mange individer som eier mer
enn en halv klodes personformue ?

Visst er det betenkelig.
Men de ledende hadde et botemiddel:

det var bare å avskaffe nyhetene

"endatil var jeg meget sint på Gud
for at han ikke engang eksisterte."

( C.S.Lewis, 'Tatt av gleden')

Selvrettferdig mannsportrett

Kyrre Andreassen (f. 1971) debuterte som forfatter med novellesamlingen "Det er her du har venna dine" i 1997. Siden har han kommet ut med tre romaner. "For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges" er hans siste bok. Den kom ut ti år etter den forrige romanen hans, og den ble nominert til Brageprisen og P2-lytternes romanpris høsten 2016.

Jeg hadde ikke hørt om denne forfatteren før høsten 2016. Denne gangen ble jeg nok ekstra nysgjerrig fordi jeg opplever at det er delte meninger om boka, særlig i bokbloggerverdenen. I og med at hovedpersonen oppfattes som rimelig usympatisk, har enkelte problemer med å like boka, slik jeg har forstått det.

Hele boka er skrevet som en slags stream of consciousness, der jeg-personen Krister Larsen snakker uavbrutt fra første til siste side. Vi presenteres for en konstant strøm av tanker og følelser, hvor Krister i større eller mindre grad reflekterer over alt som har vederfart ham i hans voksne liv. Det handler om damer og sex, om kjærlighet og mangel på sådan, om selvrettferdige tanker og ellers refleksjoner om alt mellom himmel og jord. Felles for refleksjonene er vel i bunn og grunn at det er de andre det er noe gærent med, mens han selv går fri - i (selv-)rettferdighetens navn.

Krister er en elektriker som har gått på en smell. Ryggen hans er ødelagt etter flere prolapser, og en ting er sikkert: han kan se langt etter å fortsette i sitt yrke. Han tilys jobb som konsulent i NAV, som norsklærer overfor fremmedkulturelle for å være mer presis, men også der greier han å rote det til. Han beskyldes for å tilby klientene svart arbeid. Han forstår det ikke. Han som bare ønsket å reparere på en skadet selvfølelse ... Og svart arbeid? Kan det være tale om svart arbeid når han ikke engang hadde tenkt å tilby stakkaren lønn overhode? Svart hva da?

Ved noen anledninger i livet har han slått ned andre. Men han er ikke en mann som slår, mener han bestemt. De gangene han har slått, har det vært helt uunngåelig. Han er jo ikke dum heller! Noen ganger handler det om å sette seg i respekt. Ja, da har han slått. Men han er ikke en mann som slår!

Kristers damehistorier er et kapittel for seg selv. Etter at han traff Marianne og valgte å satse på henne, fikk livet en bedre vending ... for en stund. Innerst inne forakter Krister sin mer vellykkede kamerat Ole-Petter, notorisk utro Ole-Petter, samtidig som han beundrer ham og er aldri så lite misunnelig. I alle fall på alle pengene, det fine huset, feriehuset i Frankrike ... Men så er han utro selv også - med Yvonne. Men det er noe ganske annet. Det er jo egentlig Mariannes skyld, hun som har neglisjert ham så lenge på grunn av det nyfødte barnet deres. Han er jo tross alt en mann med visse behov. Og når kona ikke stiller opp, ja, da må hun regne med at han finner det han trenger hos en annen. Men er det så enkelt?

Når vi lytter til den pratesalige Krister, som mener at han er en hel del mer orientert enn alle andre rundt seg og som har meninger om det meste, får vi øye på en litt trist skikkelse. En som gjerne vil være en bedre mann enn han er, men som ikke får det helt til. I stedet for å innse dette, setter han opp et forsvarsverk, der han definerer alle rundt seg ut fra sine egne premisser. Av og til når han inn til noe genuint hos seg selv, som når han beskriver vanskjøtselen av barnet til sin første kjæreste og når han beskriver forelskelsen i Marianne. Han gjør det han kan for å få det fine i livet til å vare, men er for rastløs og utålmodig når det viser seg at hans behov ikke står først i rekken. Behovsutsettelse er nok ikke hans sterkeste side. Han klarer ikke å vente, og i sin streben for å få det han trenger, står han i fare for å radere grunnen under sine egne bein - i tillegg til alle de andre rundt ham.

Det tok litt tid å vende seg til fortellerstilen i boka. I og med at jeg valgte lydbokutgaven, der forfatteren selv leser, fikk jeg også en helt annen leseropplevelse enn om jeg hadde valgt å lese boka selv. Forfatterens egen lesning tilførte boka noe helt ekstraordinært, synes jeg. Han er glitrende som oppleser av sin egen bok!

Krister Larsen er på en måte en "halvstudert røver"; han kan litt om alt, og alt om ingenting, og han bruker ord og uttrykk feil uten å skjønne det selv. Som når han snakker om å havne mellom barken og ilden - ikke mellom barken og veden ... (om jeg husker dette korrekt). Dette gjør at han blir ufrivillig komisk, og nokså ofte også tragikomisk, særlig når han fremstiller seg selv som sentrum av verden, en viktig person som gjør alt som står i hans makt for å gjøre gode gjerninger, men som stadig misforstås. Ekstra tragisk blir det når han blir stående i veien for sønnen og hans behov for hjelp. En sønn med store atferdsproblemer ... Ingen skal komme her eller komme der og krittisere hans sønn!

Vi må jo skjønne at han selvsagt "måtte" slå inn sidevinduet i en bil for å "ta" han som satt bak rattet når han hadde "kødda med ham". Men han er ikke en som slår. For all del! Nei, det er alltid "situasjonsbetinga" de gangene han slår ... For ikke å si "sittuasjonsbetinga" ... Legg til at han er misbruker av Vival, og vi skjønner at han har det ikke greit, den godeste Krister. Det forhindrer imidlertid ikke at han kritiserer alt og alle rundt seg, det være seg folkene på NAV, skolen der sønnen går, kort sagt hele samfunnet.

Blir en roman som kretser rundt en og samme person, der alt som skjer skildres på hans premisser, litt for klaustrofobisk? Ja, litt. Samtidig må jeg berømme forfatteren som likevel har klart å formidle noe annet mellom linjene. For mens vi hører på pratemakeren Krister, der han lirer av seg sine egne betraktninger om alt og alle, og beskriver virkeligheten i nokså enkle termer, ser vi et annet landskap. Det er nokså tydelig mellom linjene. Jo mer intens Krister er i sine selvrettferdige utlegninger, jo mer skjønner vi lesere at virkeligheten der ute er temmelig annerledes enn hva han vil ha det til.

Det er mye undertekst i denne boka, og dette får oss til å tenke selv. Krister er en mann som er i stadig konflikt med de fleste han omgås, en slitsom fyr som mener at han alltid har rett og som tyr til vold der ordene ikke strekker til. En sånn mann som man helst ikke vil kjenne, for å være helt ærlig. Jeg regner med at personlighetstypen som vi blir kjent med i boka står fjernt fra forfatteren selv, og det at han har gått så til de grader inn i sjelslivet til Krister, fordrer dyp psykologisk innsikt. Så kan man selvsagt innvende at Krister er en noe karikert fyr, men likevel ... Det er godt gjort å få frem en så tydelig og sammensatt person, og basere en hel roman på dette. At forfatteren samtidig har klart å få frem noen formildende sider ved Krister, slik at han blir et mer nyansert menneske, er en stor styrke ved boka.

Alt i alt en fin leseropplevelse! Jeg anbefaler spesielt lydboka, der man kan høre forfatteren lese på klingende Drammensdialekt!

"etter gudeligheten kommer Verdensfreden" ??

Treffende lakonisk ble slike feberhete 'fredsplaner' avslørt i et svar
hos det strengt akademiske forum (sammenligningsvis)

'hedning.no', sitat:

Man må nå le av den utilsikta ironien, for selv om det kan se ut til
at kristendommen går dit høna sparker,
så trenger ikke de overtroiske bekymre seg,
for den, overtroen, vil leve videre i ateistiske miljø.
Jeg tenker på denne millenaristiske trua på at
etter teismen kommer Verdensfreden -

"The wolf also shall dwell with the lamb, and the leopard shall lie down
with the kid; and the calf and the young lion and the fatling together;
and a little child shall lead them."

Amen

Ante_Bergan • for 2 måneder siden
( kommentar til presentasjon hos hedning.no )

Det krigende diktatur er nok utpreget Anti-gudelig,
som en kom inn på her >

_