Bokelskere.no

“Vi er ikke de vi egentlig vil være. Vi er de samfunnet vil at vi skal være. Vi er de foreldrene våre valgte at vi skulle være. Vi vil ikke skuffe noen og har et enormt behov for å bli elsket. Derfor kveler vi det beste i oss. Det som en gang var lyset i drømmene våre, blir sakte men sikkert til monsteret i marerittene. Det vil si, alt vi ikke har gjort, alle sjansene vi ikke tok.”

What do people mean when they say “I am not afraid of God because I know he is good”? Have they never been to a dentist?

"når var det det slutta

når var det egentlig det slutta

hvor er det blitt av alle gutta"

Mange år senere tenker du: Å stå på en båt i stjerneskinn, i skyggen av det veldige styrhuset, og høre dunkene fra båtens hjerte og det kjølige vannet som slipper baugen og glir tilbake dit det kom fra - nesten uten en lyd - bare denne stille sildringen som like gjerne kunne ha vært stjernelys som rant - det er livet. Det er livet dette, men du bryr deg ikke om det nå. Du skifter vekten fra den ene foten til den andre. Den kalde luften svaler deg og gjør deg mindre trett. Kanskje tenker du at du skal gjøre denne reisen en gang til. Når du blir stor. Når du blir rik. I en annen tid. Men du kommer aldri til å gjøre det. Kanskje tenker du at neste gang skal jeg holde rundt livet til en jeg elsker og vi skal stå på dekk hele natten. Men det blir ikke noen neste gang. Hvor mange netter i livet står du på dekket av en båt i stjerneskinn? Én gang. Hvor mange ganger rødmer du, hvor mange ganger ler du, hvor mange ganger står du livredd foran en gammel manns dør? Alt har et tall for deg. Det er mindre enn du tror. Alle soloppganger. Alle båtturer i stjerneskinn. Alle kyss. Alt har et tall.