Bokelskere.no

Det er godt å lese korte bøker innimellom, kos deg med den :)

Malfi skrev denne boka for å hedre sin nære venninne som ble skutt og drept på jobb.

Det samme skjer med en karakter i boka Come with Me. Hun blir ikke skutt og drept mens hun er på jobb, men mens hun gjør et ærend. For dette er ikke en bok om hans venninne, men han skrev denne for å bearbeide sorgen og samtidig hedre henne.

Bunnløs sorg
Come with Me er horror som ble utgitt i fjor, og er om sorg og hemmeligheter. Man blir kjent med Aaron Decker som mister sin kone like før jul. Begynnelsen av denne boka og Bag of Bones av Stephen King har litt av den samme følelsen i begynnelsen. Ektemenn som mister sin kone og som føler seg hjelpeløse uten å vite hvordan de skal komme seg over sorgen. Men der stopper også likheten.

Hans kone er på et stripesenter for å gjøre et ærend. En av de siste tingene hun sa til ham var: Come with me, men av en eller annen grunn blir han ikke med henne. Da hun ankommer stripesenteret, er det en ung, bevæpnet mann som ankommer stedet, og han er der for å ta hevn over en ekskjæreste. For å hindre ham i å drepe og skade flere, blir hun selv drept i forsøket på redde andre. I sorgen finner Aaron noe hans kone har holdt hemmelig. Det virker som hun hadde et eller annet prosjekt på gang som han ikke helt forstår, og ved hjelp av ledetrådene hun har etterlatt seg gjennom dette prosjektet hun aldri har nevnt et ord om, fortsetter han å følge disse ledetrådene uten helt å vite hva det egentlig handler om. Han tror han gjør det for å komme seg gjennom sorgen og samtidig av ren nysgjerrighet. Men klarer han å fullføre prosjektet for henne og finne ut av hva dreier det seg egentlig om?

Vet at det virker noe vagt i beskrivelsen om handlingen, men det er også med vilje, for hvis jeg avslører hva prosjektet Aaron kommer over, så avslører jeg også en del av handlingen, og det vil jeg nødig gjøre. Poenget blir på en måte borte, hvis prosjektet avsløres. Det er en fordel å begynne på boka uten å vite mye om den på forhånd.

Lavmælt og kryptisk fortellerstemme
Denne horror boka er min første av Malfi, og det blir heller ikke den siste. Har sett bøkene hans en del i det siste, og skjønner hypen. Han ga ut en ny bok i år som heter Black Mouth som jeg allerede har i samlingen, for jeg fikk fort sansen for skrivestilen hans. Trodde Come with Me ville bli en typisk bok om ektepar med hemmeligheter, men det var det ikke. Boka er mer enn som så og det skrives om en tragisk fortid. Liker at Malfi skriver lavmælt og kryptisk. Noe som gjør konseptet enda mer spennende, og man blir like nysgjerrig som Aaron om hva slags prosjekt Allison har holdt på med bak hans rygg.

Han er også god på å beskrive mennesker og deres skjebner, beskrive redselen for det ukjente og en umenneskelig sorg. Boka er ikke skremmende på noen måte, men er ikke av den grunn kjedelig. Den har flust av stemning, realistiske karakterer og en handling som hele tiden tar forskjellige vendinger. Ikke en bok til å bli skremt av, men Come with Me har en del småuhyggelig atmosfære. En av de bedre horror bøkene jeg har lest så langt i år.

Fra min blogg: I Bokhylla

Har du et forhold til språk og kunst er denne lille godbiten virkelig noe for deg

Tidligere i høst leste jeg Død for deg av Bley, og det var litt av en krim, men det er jo noe nabolandet virkelig kan.

Død for deg er en småskrullete krimbok på en god måte. Den er om Caroline og Gustav som ser ut til å ha alt. De har det huset, fine barn og vakkert ekteskap. Men sjeldent at ting er som det ser ut. Gustav tjener gode penger, og Caroline har gitt opp karrieren for å være hjemmeværende husmor, men var det egentlig hennes avgjørelse? Sammen har de to barn og en som er på vei. En dag Gustav er på jobb, blir han oppringt av politiet. Det ser ut til at Caroline er borte, barna også, og det er Carolines venninne som har ringt politiet. Spørsmålet er om det har skjedd dem noe, eller om Caroline har tatt dem med seg, og dratt frivillig.

Karrieresprang
Tidligere fotballstjerne Henrik Hedin, kjent som The Killer fra fotballkarrieren, begynner på en ny arbeidsplass som etterforsker, og han blir straks kastet ut i saken med en uventet makker. Dette er første bok med Henrik Hedin.

Visste ikke noe om boka på forhånd og det er heller ingen bok som ikke har vært så synlig, noe som var forfriskende. Bley har en fortellerstemme med trøkk, og er ikke redd for å skrive om det mørke som kan skje i hverdagen. Dette er på ingen måte en trivelig krimbok, noe hun formidler godt. Hennes fortellerstemme har tempo, virker ekte og usminket. Selv om det ofte skiftes perspektiv, blir det gjort på en ryddig og engasjerende måte, og man blir godt kjent med karakterene man leser om.

Svært engasjerende plot
Plottet egner seg nok ikke for alle da den er svært bedrøvelig uten at jeg skal avsløre mer, og kanskje ikke alle tåler det, men jeg fikk mersmak, og vil svært lese mer om Henrik Hedin. Likte ham ikke helt i begynnelsen, men han ble bedre og noe menneskelig. Så leser gjerne neste bok i serien. Dette ga mersmak for Bleys fortellerstemme og plotoppfinnsomhet er rå. Har heldigvis Jenter uten navn av henne som ikke tilhører denne serien, men serien om Ellen Tamm, og håper å få lest den boka i løpet av året. Håper den har litt av den samme stilen. Er heller ikke så nøye på kronologisk rekkefølge i krimserier, for man får med seg en god del bakgrunnshistorie om de faste karakterene uansett.

Som nevnt, en bedrøvelig krimbok, og det morsomme med denne er at når den er ferdiglest, er man litt usikker på hvem av dem som egentlig er den sprøeste.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Ingeborg Arvola skriver med innsikt om dette karrige livet. Naturen er med gjennom hele boken, gjennom nydelige skildringer av alt som lever rundt oss.

En alkoholisert skuespiller og en innsjø med overnaturlige evner. Hva kan gå galt?

The House Across the Lake er Riley Sagers sjette thriller, og hans egentlige navn er Todd Ritter. Han skrev The House Across the Lake da covid-19 var på sitt verste, og hele verden var nedstengt. Det har ikke noe med selve handlingen å gjøre, bortsett fra at handlingen er noe isolert på grunn av husene de bor i, ligger noe øde til.

Harde taklinger
Casey har nettopp fått fyken som skuespiller fordi hun har møtt opp på jobb etter å ha drukket for mye. Hun vet selv at hun er avhengig, og drikker så lenge øynene er åpne, men hun har nettopp mistet sin ektemann i en ulykke. Hun bærer på en ensomhet.

Hun bor i deres hus ved en innsjø hvor det er få andre hus. Noen bor der i korte perioder og andre nesten hele året. Området ligger til i Vermont. På fritiden drikker hun og spionerer på et bestemt hus. Huset tilhører en eksmodell og hennes mann, og huset har store vinduer, så Casey får følge med på mye med sin kjære kikkert. Hun vet hun ikke burde, men kan ikke noe for det. Så forsvinner eksmodellen Katherine, og bare mannen i huset er igjen i det nærmeste dagene. Etter å ha hørt et skrik, er Casey sikker på at det har skjedd Katherine noe. Casey begynner å gjøre litt detektivarbeid.

Intens nabomiljø
Vet at dette høres ut som en typisk nabothriller, men det er det ikke. Boka står av flere karakterer som dukker opp underveis, handlingen har flust av atmosfære, og Casey har en frisk personlighet. Likte sarkasmen veldig godt, noe som gjorde denne psykologiske thrilleren svært underholdende.

I motsetning til mange psykologiske thrillere jeg har lest i det siste, hadde denne mye stemning, bød på noen overnaturlige elementer, og et sært persongalleri man ble interessert i å lese om.Har fått med meg at mange ikke liker denne, og tror kanskje det er på grunn av at handlingen tar en overnaturlig retning. Leser man boka nøye, er det ikke overraskende da noe overnurlig blir nevnt veldig tidlig i handlingen, så jeg så det komme. For min del trenger heller ikke psykologiske thrillere å være realistisk bestandig, så denne gang fikk jeg det jeg var ute etter: Forfriskende karakterer, stor dose underholdning og mørk handling. Selv om jeg likte denne godt, er Final Girls fremdeles min favoritt av ham.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ikke den beste av Kristof, litt rotete skrevet og gjorde ikke så veldig inntrykk, men grei nok. Har lest bøker av henne som har gitt meg mye mer enn denne her.

For noen modige kvinner, som har gått fremst og banet vei for et bedre samfunn. De var ikke kvinnesakskvinner, men politikere av den uredde typen. Nederlandske Joke J. Hermsen formidler på en lettlest måte.

Ikke la de døde komme hit er creepy og veldig spennende, men du må tåle en god del overnaturlige elementer for å sette pris på romanen.

I september leste jeg Der krepsene synger, da boka var filmaktuell. Etter å ha sett filmtraileren, fristet boka mer enn filmatiseringen.

Der krepsene synger ble opprinnelig utgitt i 2018, og siden da har den vært en snakkis, både positivt og negativt, men for det meste positivt. Visste ikke helt om det var en bok for meg da det ikke er krim, men den har noen krimelementer i seg. Det er roman med krimelelemter siden en ung mann blir funnet død, og dødsfallet er mistenkelig.

Alvorlig omsorgssvikt
Romanen er om Kya som får en brutal start på livet. Familien drar fra henne en etter en, bortsett fra faren. De andre har dratt fordi han er skremmende og alkoholisert. Men Kya er for liten til å dra noe sted, og ingen tar henne med seg. Ofte er hun alene og må klare seg selv. Skaffe mat, lage mat og overleve dagene siden faren har en tendens til å forsvinne i lange perioder. Hun må holde ting i gang helt alene. Hun blir kjent med en fyr i nærområdet som besøker henne av og til, og når hun blir eldre, blir hun kjent med en annen som holder til i byen. I løpet av den tiden med opplever hun både glede og svik.

Da en av dem blir funnet død, ser sheriffen på dødsfallet som mistenkelig og Kya blir sett på som mistenkt. Ikke bare fordi hun er outsideren og de andre ser på henne som rar som bor alene ut i marsklandet, men flere ting retter mot henne, og en rettssak starter.

Ikke alle skildringene er like realistiske
Boka virker kanskje stor og kanskje skremmende for noen siden den er på over fire hundre sider. Selv er jeg vant til det og foretrekker store bøker, men fortvil ikke. Den føltes ikke arbeidsom. Boka består av en god del alvor, oppvekstskildring med harde kår, har flytende språk og interessante personligheter. Lkte å bli kjent med Kya fra hun var liten til å bli en ung kvinne. Skildringen fra da hun var under ti år, da hun måtte finne mat og lage mat selv, overleve, var ikke spesielt troverdig, på grunn av den svært unge alderen, men tøff lesing.

Var ikke spesielt interessert i den romantiske delen da hun ble kjent med de to guttene, for er ikke spesielt interessert i å lese om følelser og svik, men likte delen da hun delte sin kunnskap om naturen med et forlag, og rettssakdelen. Så opplevde begynnelsen som noe seig, men det gikk over ganske fort.

Fin og småtrist oppvekstroman om harde kår, overlevelse, brutal kjærlighet og sorg.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Bonner forlag, mot en ærlig anmeldelse)

Historien er handlingsdrevet, uventede vendinger dukker opp innimellom, og det bygges opp til en avslutning med smell i.

Bok nummer to i serien, ikke like fengslende som Skogsmatrosen, men absolutt spennende og medrivende. Fortsettelse: Gullgutten

Hjerteskjærende og lærerikt - anbefales på det sterkeste!

En roman som beskriver tidsånden med detaljer som føles troverdig. Kampen for tilværelsen skildres med varme og humor, men slipper aldri tak i alvoret som preget hverdagen.

I denne historien er det flere korte tråder å følge, de er selvfølgelig med for å skremme leseren og skjule ugjerningsmannen lengst mulig. Den godeste Jan-Erik Fjell greide brasene, jeg ble både skjelven og lurt opp i stry.

Sanatorium av Sarah Pearse er en bok jeg har hørt mye variert om siden den ble utgitt for to år siden. Jeg ville lese den på grunn av den dystre bakgrunnshistorien, og jeg liker bøker hvor karakterene må leve isolert på grunn av været eller andre grunner. Men likte jeg denne?

Sanatorium er krim hvor man møter Elin Warner, ikke Werner som det står på baksiden av boka. Hun er invitert til brorens forlovelsesfest, og hun drar sammen med kjæresten, Will. Elin og Will bor ikke sammen ennå, for Elin er en nøler. Isaac og Laures forlovelsesfest holdes på luksushotell i fjellet, og det er noe vrient å komme seg dit, spesielt i vintersesongen. Det går busser og det er en taubane. Hotellet har en dyster bakgrunnshistorie, da det tidligere var et sanatorium.

Et noe anspent gjensyn
Elin gruer seg en smule til å møte Isaac fordi de har ikke sett hverandre på lenge, og det skjedde noe traumatisk da de var unge, noe Elin kvier seg til å ta opp med ham i løpet av oppholdet. Hun er politietterforsker, men for tiden ikke i jobb etter en hendelse. Hun vurderer om hun skal fortsette eller ikke. Hotelloppholdet blir mer spennende enn forventet, da Isaacs forlovede forsvinner og muligens andre også. Hotellet blir evakuert på grunn av snøværet, men de rekker ikke å få ned alle de ansatte og gjestene, så noen av dem er dessverre nødt til å bli igjen. Elin føler seg noe tvunget til å påta seg rollen som ettterforsker. Hun er fra Storbirtanna og må spørre det sveitsiske politiet om hun kan påta seg ansvaret, siden politiet ikke klarer å komme seg til hotellet. De klarer ikke å komme seg dit på grunn av snøstorm. Klarer hun å stoppe den skyldige før flere forsvinner og eventuelt dør?

En noe lang forklaring, men det er også en lang bok på nesten fire hundre sider. Det er også forfatterens debutbok. Jeg liker bøker hvor handlingen foregår i et bygg som inneholder mørk bakgrunnshistorie, og det hadde denne krimromanen. Jeg likte begynnelsen som var en slags blanding av krim og horror. Morderen som sniker seg i bygget, har på seg en slags gassmaske og dreper ofrene på omtrent samme måte.

Fengslende bakgrunnshistorie
Derfor hadde denne krimromanen et veldig godt utgangspunkt. Fenglsende start og som nevnt liker jeg bygninger med triste og fæl bakgrunnshistorier, og isolasjonselementet var også et pluss. Likte måten Pearse beskrev værendringene på, og at hotellet ikke føles ut som et hotell for alle med tanke på bakgrunnshistorien og det anstrengte forholdet mellom Elin og broren Isaac. Store deler av boka engasjerte og var svært medrivende. Men følte at slutten overdøvet noen av de gode elementene som allerede var der. Det var ingen dum avslutning, men heller litt tynn og lang.

Avslutningen ble som nevnt dessverre noe lang, tynn og veldig mye frem og tilbake. Syntes også at noen av Elins tanker under hele denne prosessen var noe overforklarende. Noe som var synd da jeg likte mange av elementene i boka og spesielt begynnelsen. Men likte ikke helt utviklingen det tok. Det ble noe typisk og jeg savnet mer beskrivelser av hotellet og området utenfor. Ingen dårlig bok, men den spente stemningen forsvant dessverre underveis.

Selv om denne krimboka ikke traff meg helt, leser jeg gjerne mer av Sarah Pearse siden jeg likte konseptet i Sanatorium, og er spent på hva hun disker opp neste gang.

Fra min blogg. I Bokhylla

(Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse)

Her er ikke spenningskurven spesielt bratt, men historien er så pass dyster og preget av skrekkelementer, at det holdt lenge for meg.

Enig, tror Linn Ullmann er stor fan av Ernaux :)

Med sine sylskarpe observasjoner og besnærende skrivemåte, greier hun å bygge intrige i familiens lune rede, hvor alt tilsynelatende er idyll.

Ultrasøt feelgood