Bokelskere.no

Når Robert så inn i sin yngste sønns ansikt,så han et speilbilde han likte av sin egen sjel.

Liggende på ryggen på en benk hevet han gang på gang opp en vektstang på strake armer.Vektene hadde anselige dimensjoner,og etter en ganske kort stund begynte Jarnebring å se ut og lyde som en sjøløve.Men med blårødt fjes.

I et okkupert land forsvinner det mange mennesker, men det er ikke lett å flykte.

Himmelen var stjerneklar,månesigden lå på ryggen på himmelhvelvingen.

Volomari tenkte at for en troende muslim var en pilegrimsvandring til Mekka en slags livsforsikring med tanke på livet etter døden.

Toivo Loponen ble forlovet for første gang i mars 1941,han dro på ferie,forlovet seg enda en gang samme vår like etter at isen hadde gått og for tredje gang neste høst.

Moren var kommet ut på fortauet,som om hun hadde ventet ham.Hun så på sønnen i håp om at kjærlige ord noen ganger kan sies med øynene.

Livet er ikke et videospill med et visst antall valgmuligheter.Tiden går og vi med den,og vi gjør som oftest det vi kan,snarere enn det vi vil.Skjebnen gjør resten,og tilfeldighetene krydrer det hele.

Etter at hun hadde mistet jobben og vært tvunget til å spise bare drittmat,hadde hun lagt på seg ti-tolv kilo,alt på baken og i ansiktet,noe som fik henne til å se ut som en kjempehamster.

Milo kastet et blikk rundt seg.Den finkornete sandstranden dormet under den gylne høstsolen.

I neste øyeblikk traff hun ham i sofaen som en liten, turbodrevet, varmesøkende rakett,plantet armene på hver side av skuldrene hans og kysset ham målbevisst på munnen.

• Det hadde vært kjipt å prøve seg på ham og så finne ut at han har et eller annet av-og-på-hunnkjønn på si..

Han var fremdeles like propert antrukket som i sine unge år,i lindress med vest og urkjede av gull.Det perlemorsfargede Pasteur-skjegget og håret i samme farge,aldeles glattslikket med snorrett midtskill, var en trofast tilkjennegivelse av hans vesen.

Han hadde sagt: Jeg får tid nok til å hvile når jeg dør,men det er en eventualitet som ennå ikke inngår i mine planer,

Han som var døv sette seg inn på kjøkenet,ført mildt avgarde bak ein vegg,som av englar,hangande i strengar frå oven. Han fann eit ark,ein blyant. Han teikna,eg høyrde med eine øyret; det var mjuke strekar av bly.

"Jeg skjønner ikke hvorfor alle menn må være så kjepphøye," sa Alma plutselig. "Så du hvordan Anton Kvist brisket seg som en hane for damene på seniordansen sist... Han har vel ikke noe å prale med?" fnøs hun. "Det er vel klokkespillet som dingler mellom beina på dem som får mannfolka til å tro de er noe."

Bibelen er en tykk og ganske slaskete bok. Den består av Johannesevangeliet, Moseslovene og Markmusevangeliet.