Bøker. Jeg elsker dem. Vekten av dem. Lukten av dem. Typografien og utformingen. Men først og fremst elsker jeg bøker for alt de inneholder.
En arkeolog er en detektiv i historien.Vi finner orden der andre finner kaos.Vi ser mønstre der andre ser uorden.Vi graver der ingen andre gidder.
Vekten av hans anselige boksamling må alene ha presset bygården en halv meter ned i grunnen,
Hulkene lød som de fortvilte gispene til et såret dyr.På nerveklinikken. Kloremerker i sjelen.
Noe man skal tie om,ikke grave i. Kreft...Hjerteproblemer... Nerver. Særlig nerver. Å? Trøbbel med nervene? Medfølende. Og så sier vi ikke noe mer.
Hva er tid?Jeg blir ør av å tenke på det.Tid er en humle som flyr gjennom historien. Tid er en flue som stanger mot kjøkkenvinduet. Tid er et barn som fødes,en olding som dør.Arkeologi er et fåfengt forsøk på å stanse tidens gang.
Dette er så utrolig fint! Et av de aller vakreste diktene han skrev,synes jeg. Takk for at du deler det med meg igjen :-)
Odd Singsaker pustet tungt.Etter at Felicia hadde lært seg navnet på noen av bydelene i Trondheim,hadde hun på gebrokkent norsk begynt å kalle manndomen hans for Nedre Singsaker.
Bayer brummet noe han ikke forsto selv,og satte seg opp i sengen.Instinktivt lette han etter lommelerken,men husket så at han hadde tømt den.
Det ble sagt at han ikke lot seg merke av at han pisset i buksene når han hadde det travelt bak disken,han brukte aldri parfyme og stinket deretter.
Stemmen hans låt som en ustemt hardingfele i barnehender.
Frir du til meg,Odd Singsaker?spurte hun lattermild av kjærestens klossete formuleringer. Nei,jeg spør bare om du vil bli importkona mi,svarte han ertende.
Klokken var kvart på sju.Strengt tatt var det tidlig,men Singsaker var ikke lenger morgentrett.Han følte seg merkelig klar i hodet,selv om han ikke hadde fått sin daglige akevitt ennå,eller kanskje nettopp derfor.
Der kom det et langt utpust igjen.Thea kunne se for seg røyken virvle ut av neseborene til moren.Som en drage,hadde hun tenkt da hun var yngre.
Han kunne ikke huske sist han hadde løpt så fort. Trappene ned til Mottakelsen forsvant under beina hans.De lange korridorene bort til Intensiv for forbi som en DVD på hurtigspoling.
Så flott at du bruker biblioteket! Jeg bestilte faktisk 4 bøker der i dag!
Ja,jeg forstår hva du mener! Det er sant,-det renner masse vann fra høye berg på vei til Odda. Godt beskrevet!
Olav H. Hauge! Jeg er så utrolig glad i hans dikt!Hadde det gått an,ville jeg gitt deg mangedobbelt med stjerner!
Bruker de brødristeren også?Høres sånn ut.Han pleier å snu den opp ned før han slenger oppi loffskivene,så kakerlakkene faller ut.Men det er det bare han som vet.Igjen hører han at kjerringene ler.Fæl latter,som brunstige esler.
Dette var en utrolig positiv leseopplevelse! Marit Reiersgård har et rikt språk, og finurlige sammensetninger. Spennende og uforutsigbar!