Nils Ole Oftebro! Han er jo helt konge! Han har jo de beste stemmene på mange gamle tegnefilmer også:D FANTASTISK!
Først prøvde de å holde hele grisen over varmen på et spidd, men stokken brant opp fortere enn grisen ble stekt. Til slutt stakk de små kjøttbiter på pinner og holdt dem over varmen, og selv da ble guttene nesten like svidd som kjøttet.
Hei hei:)
Etter tips her inne, har jeg lånt en lydbok som leses inn av Nikolai Cleve Broch. Han er utrolig flink i innlevelsen og behagelig å høre på.
Så til alle dere som koser dere med lydbøker: Hvilke bøker anbefaler dere på lydbok, og hvilke opplesere liker dere best å lytte til?:)
I mange situasjoner mister føreren kontrollen med ulykke som resultat
Veien til førerkortet! Haha
Ja, det hadde vært fantastisk! Men alle oppfatter jo bøker forskellig, så bra at det finnes noe for enhver smak:)
Har plukket opp kompani orheim nå! Gleder meg som et barn til å lese den!
For en herlig diskusjon. Dette må man jo bare være en del av..! (Må advare om personlige meninger og tolkninger. Prøver på ingen måte å si at dette er fasit)
Begynte i andre enden, med Charlotte Isabel Hansen, og smeltet helt for selve jenta. Hun er jo alt godt i en liten skapning. Kanskje litt for veslevoksen, men så varm og hjertelig. Hun tar seg av Jarle på en unik måte..
For meg virker det som om dette smelter Jarle (som som er så samfunnskritisk og kynisk) til å bli en mildere mann. En mann han ikke visste at han var kanskje? Virker som om han overrasker seg selv i denne boken.
Så leste jeg Mannen som elsket Yngve, og skjønner at dette er en mye mer naiv utgave av Jarle. Selvfølgelig mye pga alder og livserfaring. Klumsete, rørete, og som prøver å finne sin plass uten å vite helt hvor han tilhører. Prøver å gjøre alle til lags uten å lykkes helt.
Men man utvikler seg jo over tid (med ny kunnskap og livserfaring), og det er jo det som gir han den tyngden han har. Kanskje det nettopp er derfor han setter spørsmålstegn ved hvem han er og verden rundt, fordi han har skjønt at han ikke har alle svar (som det virket som i den første boka. Litt arrogant og veslevoksen).
For meg virker Jarle som en reflektert mann i Charlotte Isabel Hansen. Han har en fascinerende syn på livet, og dette gjør ha så interessant for meg. Samtidig som han er under utvikling, som jo gjør han enda mer spennende.
Er det sant?:D Å det gledet mitt hjerte! Herlige mennesker!
De tre i fortsettelsen..? Hvilken er den tredje?:) Kompani Orheim, Charlotte og Isabel Hansen og...?
Kan hende jeg surrer helt, men trodde det til nå var kun tre bøker! Men til mer det finnes om Jarle Klepp, til større blir lykken;)
Tore Renberg imponerer igjen! Man blir dratt inn fra første side, og man lever og ånder det som skjer. Jeg trodde jeg var der på ordentlig, og det sier sitt.
Den rørte ved hjertet, fikk magen til å knyte seg, gav klump i halsen og tårer i øynene. TUSEN TAKK FOR DEN BESTE LESEROPPLEVELSEN I MITT LIV!
PS! Det er ikke første gang denne vil bli lest, og da skal den nyere versjonen imponere!
Nydelig tittel det! Blir spennende å høre om boka er like fin da:)
Ja, den gav et realitets sjokk, men på en positiv måte egentlig! Synes sånne bøker burde vært obligatorisk i skolen, om ikke på et så tidlig stadium.
Siden det kun er 30 lister om dette fra før, lager jeg en til!
Dette er bøkene som har så nydelige titler at du nesten ikke tror at innholdet kan toppe det! Drømmer meg helt bort til en fjern verden; et herlig sted med fanatiske mennesker!
Takk:)
Det satt to små unger foran meg, lykkelige over å fortelle far hvor mange bakteriestappa tyggisklyser de har plukket fra asfalten og stappa i munnen. Vettet hadde reist på ferie og sendt idiotiet for å passe huset.
Spennende! Skal virkelig følge med her:)
PS! En bok som virkelig tåler en sommer, er Vann til elefantene (pocketutgaven) av Sara Gruen. Helt grei underholdning!
Det var ikke lett å score weed i 1990 som det er nå, gress var noe vi forbandt med Roskilde-festivalen. I dag kan man fikse pot i blinde her i byen; rekk opp hånda og du har lommene fulle av gress.
Min første voksenbok var en selvbiografi av Marit Dahl som heter "Jeg ville heller leve". Leste denne i 8. klasse, 13 år, og synes den var utrolig bra!
Marit var rusmisbruker i mange år og gir oss et ordentlig innblikk i hennes rusa verden. En reise med dystre tanker, tunge følelser, og hva hun måtte gjennom for å skaffe seg penger til stoffet. Kampen tilbake til et verdig liv var hard og tøff. Har lest denne to ganger etter dette, og den har gjort at jeg aldri har villet prøve stoff:)
Nei det er veldig sant som du sier! Var vel egentlig derfor jeg postet det her også, for å se om denne lista er aktuell for de som lever og ånder for bøker;)
Der lå klærne våre ved siden av hverandre. To helt like bunker med klær. Det så selvsagt latterlig ut, det så ut som om noen hadde lekt hermeleken, eller som om to tvillinger var ute og trente denne januarkvelden, men jeg synes det så helt riktig ut. Sånn det skulle være. Yngve og meg.
Unge folk melder seg inn i Natur og Ungdom og de skriver på brunt, flekkete, resirkulert papir fra Hippopotamus, og begynner å oppdra sine storforbrukende parabolantenneforeldre til resirkulering, gjenbruk av gamle brødposer - du skal skylle dem, mor, og så henge dem til tørk, og bruke dem på ny, herregud, hvor egoistisk går det an å bli?