Bokelskere.no

Utstrakt i båten ønsket jeg bare å dø - for første gang ønsket jeg å dø, og håpet at en barmhjertig morder ville dukke opp og drepe meg. Hvorfor kan man ikke dø av kjedsomhet eller sorg?

Den som elsker, irriterer alltid den som ikke elsker.

Vi kunne høre kanonene tordne. Det ble kjempet ved Meaux. Ulaner skulle vært tatt til fange nær Lagny som lå femten kilometer borte. Tanten min fortalte om en venninne som hadde flyktet etter å ha gravd ned klokker og sardinbokser i hagen, og jeg spurte far hvordan vi skulle få med oss de gamle bøkene våre; for meg var de det mest uerstattelige vi eide

Og nå begynner det å bli såpass lenge siden, at jeg har faktisk skrevet en del bøker etter det. Men om det var sånn at jeg skulle dø i morra, så ville jeg ikke føle at jeg brant inne med en masse. Men jeg har bestandig visst at jeg er en fyr som vil dø med mange gode ideer.

Til den ovenpå

Sjef over alle sjefer i universet.
Herr Klart-jeg-vet, trikser-fikser, trådtrekker
og alt annet du er flink til.
Kom igjen, bytt om på nullene dine i kveld.
Dypp komethalene i blekk.
Stift opp stjernelyset i natten.

Du ville ha mer igjen for å lese i kaffegrut,
bla formålsløst i Bondens almanakk.
Men nei! Du elsker å blære deg,
og kultiverte din berømmelige opphøydhet
der du sitter bak det store skrivebordet ditt
med ikkeno i inn-kurven, ikkeno
i ut-kurven,
og all evighet spredt ut omkring deg.

Gir det deg ikke frysninger
å høre dem bønnfalle deg på knærne,
bable hengivent
som om du var en oppblåsbar dukke i legemsstørrelse?
Gi dem beskjed om å kneppe igjen og gå til sengs.
Slutt å late som om du er for opptatt til å legge merke til det.

Dine hender er tomme, det er øynene og.
Det finnes ingenting å sette signaturen din ved,
selv om du visste ditt eget navn,
eller trodde på dem jeg finner opp
mens jeg rabler denne beskjeden til deg i mørket.

En ukelang ferie i en brevpresse av glass
kjøpt på Coney Island. Den gamle damen tørker av
støv hver dag. Jeg kaller henne en "gammel dame",
men faktisk ser hun ut som en apekatt når hun myser inn
gjennom glasset. Vi har selvfølgelig ingen klær på. Jeg får
en fantastisk brunfarge, det gjør min kone og. Om natten
kommer det litt lys fra akvariet. Vi blir
grønne. Min kone er en villbregne med yppige
sitrende blader. I gullfiskhimmelen er det fred
og ro.

Galgens etikette

Våre velsignede tipp-tipp-
oldemødre
pleide å sitte og strikke
under galgene.

Ingen husker hva det var
de strikket,
og hva skjedde da garnnøstet
rullet ned fra fanget
og måtte plukkes opp igjen?

Man tenker seg den hettekledde bøddelen
og hans deigbleike offer
avbryte sitt uhyggelige anliggende
for å ile til unnsetning.

Inngrodde pessimister
og andre festbremser
avviser kategorisk
den slags søkte forestillinger
rundt galgens etikette.

Notat

En rotte kom på scenen
under skolens juleforestilling,
Maria ga fra seg et skrik
og mistet spedbarnet sitt
på foten til Josef.
De tre vise menn ble stående
fastfrosset
i sine fargerike kapper.
Man kunne høre en nål falle
da rotten inspiserte krybben
et øyeblikk,
før den fortsatte til kulissene,
hvor noen slo den,
med inderlig alvor,
en gang, så to til,
med en tung gjenstand

Posisjon uten betydning

Som når noen
du ikke har lagt merke til før
reiser seg i en tom kinosal
og kaster skyggen sin
blant de eventyrlige rytterne
på lerretet,

og du grøsser
idet du skjønner at det bare er deg
på vei
ut i det blendende sollyset
på gaten.

I havent slept
for 3 nights
or 3 days
and my eyes are more
red than white;
I laugh in the
mirror,
and I have been
listening to the clock
tick
and the gas
of my heater
smells
a hot thick
heavy
smell, run
through with the sounds
of cars,
cars strung up
like ornaments
in my head, but
I have read
the classics
and on my couch
sleeps a wine-soaked
whore
who for the first
time
has heard
Beethoven`s 9th,
and bored,
has fallen asleep,
politely
listening.

just think, daddy, she said,
with your brains
you might be the first man
to copulate
on the moon

18 cars full of men thinking of
what could have been-
about the one who
got away and
it was about sunset and
heavy traffic and heavy
life

Et menneske som jeg, som ikke arbeider, som ikke vil arbeide, kommer alltid til å bli avskydd.
I denne arbeiderboligen var jeg den forrykte som alle i bunn og grunn skulle ønske de hadde vært. Jeg var den som avsto fra kjøtt, fra kino, fra ull; for å være fri. Jeg var den, som uten å ville det, daglig minnet de andre om deres egen elendige eksistens.
De klarte ikke å tilgi meg at jeg var fri og at jeg ikke fryktet fattigdommen.

"Norway maple", I said.
He said nothing. They meant nothing to him, trees, birds, baseball teams. He knew music, classical to serial, and the history of mathematics, and a hundred other things. I knew trees from summer camp, when I was twelve, and I was pretty sure the trees were maples. Norway was another matter. I could have said red maple or sugar maple but Norway sounded stronger, more informed.

Happiness is something we can imagine but not experience. If we imagine that hell and purgatory are no longer in operation and that all human beings, every single one without exception, have been saved by God and are now enjoying celestial bliss, lacking nothing, perfectly satisfied, without pain or death, then we can imagine that their happiness is real and that the sorrows and suffering of the past have been forgotten. Such a condition can be imagined, but it has never been seen. It has never been seen.

En gang skulle vi kjøre fra vorspiel i min (Anders Gieværs) leilighet på Grønland og inn til Sardines. Joachim og jeg satt allerede i bilen og ventet på en venninne av meg som var ny i miljøet og som var litt usikker på alle de bråkjekke rockegutta og ikke minst på selveste Jokke. Joachim fyrte opp en røyk mens vi ventet. Jeg spurte om han gadd å vente litt med røyken. Joachim så rart på meg, hvorfor skulle han det? Jeg forklarte at jenta vi hadde ventet på hadde astma. Joachim himlet med øynene, men sneipet røyken. Jenta kom og satte seg og vi kjørte i taushet mot sentrum, mens Joachim bare skulte på henne.
"Jasså, du har astma," sa han til slutt.
Jenta så litt usikkert på meg. Hvorfor hadde jeg fortalt han det? Men hun svarte at ja, det hadde hun. Jeg bannet innvendig. Hva kom nå? Joachim nikket forståelsesfullt.
"Kusina mi har cerebral parese," sa han. "Kjenner du henne?"