Bokelskere.no

Trenger det å være et enten-eller, da? Hvorfor ikke si som Ole Brum: Ja takk, begge deler! ;-)

Noe av det kjedeligste jeg vet er bokomslag med bilder fra en filmatisering av boka. Jeg ser sjelden filmen før jeg leser boka, og jeg opplever at bilder fra filmen på coveret forstyrrer min leseverden. Jeg vil selv dikte opp personene i boka!

Jeg foretrekker også at fargevalget er rimelig nøytralt, og at disse ikke skriker mot meg i grelle farger. Kanskje av den grunn har jeg ikke vurdert å skaffe meg "En dag" av David Nicholls, som Heidi nevner nedenfor (coveret er neon-orange). Forlaget må hoste opp noe bedre enn dette! Så derfor håper jeg at pocketutgaven blir bedre! Da skal jeg vurdere den seriøst! (Å kjøpe den, altså. Det kan imidlertid godt hende at jeg låner den av noen eller på biblioteket i stedet.)

Hvis omslaget gir meg assosiasjoner til kiosklitteratur, skygger jeg unna. I alle fall tar det mye lenger tid før jeg hiver meg frempå, og da skal jeg vite sikkert at boka holder visse litterære kvaliteter. Jeg vet ikke helt om jeg klarer å forklare det på en enkel måte, men bilder av usedvanlig vakre heltinner, romantiske scener (par som holder rundt hverandre, eller som sitter på en hest som rir inn i solnedgangen) eller lignende er vel ting som gjør at jeg ikke hopper på en slik bok uten videre. Og jeg synes også at lekre feel-good-covere fort blir kjedelige. Prøver man å dekke til at boka ikke er virkelig god ved å pakke den inn i et lekkert omslag, kanskje?

Et par av de siste bøkene jeg har kjøpt har etter mitt syn henimot perfekte covere. Den ene heter "Et halvt liv" og er skrevet av Nobelprisvinneren V.S. Naipaul. På forsiden, som er svart, er det bilde av et par briller. Dette coveret gjør meg fryktelig nysgjerrig på innholdet! En annen bok heter "Fryktelig lykkelig" av Erling Jepsen, og tittelen kombinert med et par støvler som står opp ned i søla (?), går rett hjem hos meg! Dette gir selvfølgelig assosiasjoner til at lykken er påtatt eller falsk, eller ganske enkelt ironisk ment.

Coveret bør helst antyde noe om innholdet i boka, selv om dette ikke alltid er nødvendig. Et svært vellykket design på en serie - synes jeg - er coverne som preger Knausgårds Min kamp-serie. Det transparente preget til coverne gir meg assosiasjoner til sårbarhet, få innblikk i noe som er privat, bli invitert bak fasaden. Og at det er foretatt små nyanseforskjeller fra bok til bok, er brilliant! Når jeg og andre kaster et blikk på bøkene i bokhylla, vil vi aldri være i tvil om at det er tale om en samlet serie.

Helt avslutningsvis nevner jeg at det tidligere har vært en diskusjon her om forholdet mellom innhold og cover/smussomslag, så jeg lar diskusjonen om dette ligge nå. (Innholdet ER så klart viktigst - ingen tvil om det!)

Jeg vet ikke helt om jeg treffer, men Harold Blooms "Vestens litterære kanon - mesterverk i litteraturhistorien" er kanskje en ide?

Det er jeg helt enig med deg i! Jeg har foreløpig bare lest den to ganger (sist gang som lydbok - fantastisk oppleser!), men tiden nærmer seg for å lese den på ny. Hele boka er jo poetisk! Men kanskje er det dette enkelte reagerer på og kaller pompøst? Jeg har oppfattet at det er veldig enten-eller med denne boka. Få stiller seg totalt likegyldig til den. Det er så mange fragmenter i denne boka at det å lese den på nytt er en nesten ny opplevelse.

Du er absolutt ikke alene! Jeg holder som regel på med flere bøker på en gang, så jeg opplever veldig sjelden at jeg ikke holder på med en bok. Det måtte være når jeg bevisst velger dette selv, fordi jeg holder på med veldig krevende prosesser på jobb og trenger full konsentrasjon rundt dette. Da vi lengsel hjem til boka jeg holder på med ikke være noe særlig. For øvrig er den lykketilstand man befinner seg i når man holder på med en fantastisk bok, helt ubeskrivelig! Men den kan også gi litt "angst" mtp. valg av neste bok ... ;-)

Tusen takk! Det er veldig hyggelig å høre!

;-) Det skal ikke bli fælt lenge til jeg får lest denne boka. (Høsten er jo en deilig lesetid!) Og da kommer jeg selvsagt med en bokomtale, som jeg pleier! ;-)

Nei, jeg har ikke rukket det enda. Er med i tre boksirkler og må lese ferdig et par bøker før jeg kan kaste meg over den. ;-)

Jeg må forresten nevne en annen bok jeg har liggende - "Beijing Koma" av Ma Jian. Handler om studentopprøret på Den himmelske freds plass. På vaskeseddelen anbefales boka av nobelprisvinneren Gao Xingjian, og det ble avgjørende for at jeg kjøpte den ellers totalt ukjente boka nylig.

Jeg har for lengst skaffet meg denne boka! Særlig forfatterens evne til brobygging mellom kulturer trigger interessen min for en slik bok som dette!

Og kanskje har du med deg et boktips eller to til diskusjonstråden? ;-) Og som nødvendigvis ikke må være skrevet av kvinner, bare så det er sagt!

Og det samme har jeg gjort!

Det har du veldig, veldig rett i! Jeg ønsker deg en riktig god tur!

Det var godt å høre! ;-) Jeg kan nemlig ikke huske at jeg gråt spesielt da jeg leste de bøkene jeg foreslo på en tråd nedenfor! He-he ... (Det gjorde jeg derimot da jeg leste "Tusen strålende soler" - ikke bare det: jeg hulket meg gjennom siste del av boka!)

Du har absolutt et poeng! Jeg skjønte f.eks. også godt at den siste store bestselgeren "Morgen i Jenin", som tidvis er temmelig ensidig i sin presentasjon av Palestina-Israel-konflikten, fortrinnsvis er skrevet for europeiske lesere. For noen bestselger i Midt-Østen blir denne boka aldri! Like fullt - jeg syntes den var interessant - og så tok jeg på meg avstandsbrillene mine når jeg skulle betrakte den etterpå. Samtidig har Israel-siden SÅ mange dyktige forfattere som forteller deres side - og da må jeg balansere og velger i så måte å lese det som kommer fra den andre siden. Det betyr ikke at alt slukes rått!

Jeg synes at du er inne på mange spennende tanker som det kan være vel verdt å diskutere. Fundamentalisme er et veldig stort tema, og dette er ikke noe som kun oppstår eller foregår i muslimske samfunn. Kanskje denne diskusjonen skulle foregå i en annen tråd? Som du oppretter?

Hvis du oppfatter at denne tråden er for snever og kun dreier seg om husmor-sippe-bøker-for-å-føle-seg-litt-bedre-etterpå, så synes jeg det er veldig synd. Det var vel ikke akkurat det som var tanken bak denne tråden. Når jeg valgte ut de bøkene jeg gjorde i tråden nedenfor, var det i et forsøk på å finne noen bøker som kanskje ikke "alle" har lest (typisk "Tusen strålende soler", "Svalene i Kabul" etc,).

Noe av tanken min bak å lese det som kommer av litteratur fra den muslimske verden, også det som handler om kvinners stilling i disse samfunnene - er ikke dette nettopp i et ønske om å få litt mer kunnskaper om noe som i utgangspunktet kan være vanskelig å forstå? Nettopp i en tid der avstanden mellom den muslimske verden og "oss andre" er så stor? Litteraturen har til alle tider forsøkt å åpne øynene til menneskene, få opp perspektivene, problematisere ytterpunkter, få oss til å forstå mer enn det vi har mulighet til i våre nokså begrensede liv.

En liten digresjon tillater jeg meg også: Når det foregår undertrykkelse i et land, hva enten det er muslimsk, Latin-Amerikansk, afrikansk, russisk eller hva det skulle være, så er det viktig at kunnskaper om dette kommer ut til resten av verden. Når f.eks den kinesiske eksil-forfatteren Xinran skriver en bok som "Tapte døtre" (jf. Kinas etbarnspolitikk og alle jentebarna som forsvinner), så synes jeg det er viktig å ta i mot slik litteratur og lese dette. Det har mye å si for mitt og andres samfunnsengasjement - hvilke saker vi tror på, hva vi bryr oss om, hva vi engasjerer oss i. I akkurat denne tråden går diskusjonen på kvinners kår i muslimske land, men den kunne ha handlet om mange, mange andre ting som er vel så viktige. Vi får kanskje ta en ting av gangen, slik at vi ikke blir utdebattert med det første ... ;-)

Men som sagt: opprett gjerne en egen diskusjonstråd hvor det temaet som du er mer opptatt av enn det som foregår på denne tråden her, kan diskuteres! ;-)

Det er et utrolig spennende tema du tar opp! Dette er også et område som interesserer meg, og i første omgang kommer jeg på fire bøker jeg har lyst til å anbefale.

Alsanea Rajaa: Jentene fra Riyadh (Artig og interessant bok om hvordan kvinnene i et meget strengt muslimsk samfunn likevel klarer å områ seg i jakten på kjærligheten. Boka er også litt trist.)

Nedjma: Mandelen (En meget sensuell bok om en ung muslimsk kvinnes seksuelle frigjøring. Vakkert og litterært skrevet!)

Ayse Onal: Æresdrap - menn som drep kvinner (Dokumentar om æresdrap fortrinnsvis blant kurdere i Tyrkia.)

Souad: Brent levende (Intet litterært storverk, men FOR en historie! Som er sann! Gjorde sterkt inntrykk på meg!)

Jeg gleder meg til å lese flere innspill på denne tråden!

Det vil jeg gjerne også! Kan ikke du bare sette i gang?

Jeg kan ikke huske å ha sett en slik diskusjonstråd noen gang her ... ;-)

Jeg blir rett og slett ikke mett på bøker om islam og kvinners kår! Og så har jeg en svakhet for litteratur skrevet av jødiske forfattere! Filmer (og litteratur) fra andre verdenskrig også ... særlig om jødeforfølgelse og krigens grusomheter. Kanskje vi burde starte en diskusjonstråd for å få andre bokelskere til å foreslå gode bøker om kvinners kår i islamske land? Sånn i første omgang?

Jeg synes det er utrolig spennende å lese meg opp på hva som egentlig foregår i dette området av verden! Og jeg leser nesten uten unntak alt jeg kommer over - nær sagt uavhengig av litterære kvaliteter. Yasmina Khadra har skrevet flere bøker som inneholder store eksistensielle spørsmål - f.eks. hva som skjer med mennesker som lever under et sterkt press (les krig, kulturkonflikter etc.). Jeg vet for øvrig ikke om det finnes noen løsning lenger ...

;-) Jeg har også "Rosens navn" stående som en skamplett i bokhyllene mine. Den har heldigvis ikke stått der veldig, veldig lenge ... Den dagen jeg får lest denne boka, kommer jeg til å være fylt med stolthet igjen.

Jeg velger å bruke ordet skamplett om bøker jeg en gang kjøpte - overbevist om at jeg kom til å lese dem nokså snart - som blir stående og stående ... Derfor får ikke uleste bøker komme i bokhyllene i stua (der står bare de leste), fordi jeg ikke ønsker å fremstå som en som later som jeg har lest mer enn jeg har ... ;-) Det er sikkert litt sprøtt, men sånn er det nå ... ;-) Det innebærer i alle fall STOR tilfredsstillelse å få lest disse gamle skamplettene mine ... He-he ...