Fantasy, science fiction, kjærlighet, action, humor, sex, liv, død, spøkelser, vinger og horn. What's not to like??
Jeg skal dukke inn i ungdomsbøkenes verden og tar fatt på bok 5 i Michael Grants Gone-serie (Frykten).
I og med at det er Halloween til uka skal jeg lese Tante Frankenstein - en redselsfull historie, Rom nummer 13 og Mørke over Dunwich siden de forfaller til uka, se om jeg kommer med litt videre på I lyst og død - fra Frankenstein til splatterfilm og få startet på Inre landskap och yttre rymd - Del 1, Från H. G. Wells till Brian W. Aldiss og Billy pocketene mine. Har for tiden 5 stk å lese på.
Hvis du må legge inn boka i samlingen din selv, så last ned bildet fra auksjonen, det pleier jeg å gjøre når jeg kjøper bøker på nett hvis boka ikke ligger på bokelskere eller ikke har bilde der.
Det hender noen ganger jeg har en forholdsvis ny bok som ikke kommer opp på forfatter, noen ganger kommer boka opp ved ISBN søk, hvis ikke er det bare å legge inn boka selv. Sist jeg la inn Hardy guttene (fant en side med bilder av alle så jeg kunne se hvilke jeg hadde lest) fant jeg 2-3 andre bokelskere som hadde lagt inn samme boka. Det skjer ofte med eldre bøker uten ISBN. Mine Hardy-gutter og Fr Detektiv ligger i hylla Ungdomsdetektiver.
For even the most dehumanized modern fantasies depend on some older and simpler figure; the adventures may be mad, but the adventurer must be sane.
Thieves respect property. They merely wish the property to become their property that they may more perfectly respect it.
Jeg har ikke lest din anmeldelse, og heller ikke kritikken av den, men i andre tilfeller hvor anmeldelser har blitt kritisert, har det gjerne vært anmeldelsens form, ikke dens innhold, som har vært offer for kritikk. Jeg har vanskelig for å tro at noen faktisk reagerer på at du ikke liker boken dersom anmeldelsen din var formulert på en relativt ukontroversiell måte. Om anmeldelsen var formulert på en kontroversiell måte, er vel kritikk bare å forvente. Og uansett, kritikk og sensur er ganske forskjellige greier.
Bør det drives selvsensur? Tja, det kan vel diskuteres, men nå er det faktisk slik at vi allerede driver selvsensur i alle mulige slags sosiale interaksjoner.
Glimrende spenning, selvfølgelig. Og gode skildringer av troverdige mennesker. Selvfølgelig. :-) Willem Dafoe leser som en gud, men den utgaven jeg hørte hadde så veldig, veldig lav lyd! Og det er ikke noe særlig. Ikke så glad i "filmmusikken" som dukka opp i bakgrunnen med jevne mellomrom heller.
Morsomt å se hvordan den ene kjente personen etter den andre dukker opp. Og spenning i massevis. (Ikke Ewo sin feil at jeg var litt lei slosscener akkurat nå...) Kunne gjerne vært flere skildringer av Norge under svenskene, ja. De slemme, slemme svenskene...
I dag ble jeg endelig ferdig med Peer Gynt - historie, sagn og forbandet digt og siden jeg var ferdig med den før kl 13 leste jeg likegot også ferdig Småbarnspappa for første gang også før jeg tok bussen inn til byen for å levere bøker på biblioteket ( er der nå ) og hente post.
Ellers denen helgen har jeg tenkt å lese Forsvarsverk langs Glomma - en lokalhistorisk veiviser gjennom Østfold og Tante Frankenstein - en redselsfull historie og Pondus Eliteserien 7, 8 og 9. Hentet nettopp bok nr 7.
Jeg skulle bare en tur for å hente post i post-i-butikk med noen venner med bil, når de sa at det var utsalg på bøker på Borg Amfi, men først to vi en tur til Gamlebyen i Fredrikstad til antikvariatet der hvor jeg fant 6 julehefter, 4 stk Eon som jeg visste jeg ikke hadde og 2 stk Kollektivet som jeg tok en sjanse på da jeg ikke hadde listene mine med meg. Det viste seg når jeg kom hjem at jeg ikke hadde noen av dem fra før av. Fant også en bok, Gode råd fra foreldre til foreldre 1 fra ønskelista mi. Disse betalte jeg kr 100 for.
Når vi endelig kom til Borg Amfi, fant jeg 2 bøker til, Jotnens hjemkomst fra ønskelista og MGP siden den så interresangt ut, for de 2 betalte jeg kr 120
Da tenker jeg som så at jeg ikke alltid har samme smak som majoriteten. Det er helt ok, smak og behag er som kjent forskjellig fra person til person. Dessuten har jeg utviklet meg til å bli noe sær ang. boksmak, leser ikke så mye bestselgere av "vanlig" skjønnlitteratur. Men det har hendt jeg har vært uenig med bestselgere innenfor mine genre også. Hvor jeg har tenkt at dette var rett og slett ikke særlig interessant, eller for tung og omstendelig. Er de det siste får boka en ny sjanse senere en gang :)
Likte den første delen best, hvor unge Sherlock lærer å utvikle sin logiske sans. Blir i overkant mange og lange slosscener etter hvert, men spennende er det. Og originalt.
The short story narrates the moment when a dark door, long closed, is opened, when a forgotten error is unwittingly repeated, when the fabric of a life is revealed to have been woven from frail and dubious fiber over the top of something unknowable and possibly very bad. Ultimately all stories—ghost stories, mysteries, stories of terror or adventure or modern urban life—descend from the fireside tale, told with wolves in the woods all around, with winter howling at the window. After centuries of the refinements, custom fittings, and mutations introduced by artistry and the marketplace, the short story retains its fundamental power to frighten us with its recognition of the abyss at our backs, and to warm us with its flickering light.
Finnes det mye dårlig språk på blogger, i kommentarfelter og på ulike nettfora? Ja, selvsagt gjør det det. Betyr det at (unge) nordmenn har blitt dårligere i morsmålet sitt? Nei, selvsagt ikke.
I land hvor internett er fritt tilgjengelig, kan så godt som hvem som helst få utløp for sin eventuelle skrivetrang. Det innebærer også at folk som tidligere ville skrevet lite, eller ikke i det hele tatt, får en plattform. Noen av disse folkene er svært unge, noen har lite eller ingen utdanning, noen har dysleksi osv. Tidligere ville man jo aldri blitt eksponert for disses (manglende) skriveferdigheter.
Dialektbruk er ikke det samme som manglende språkforståelse. Mange, særlig unge, bruker internett nærmest som en muntlig plattform. Dialektbruk fremstår da som et naturlig stilvalg, på samme måte som det ofte fremstår som et naturlig stilvalg i sms-er.
Anglisering er heller ikke nødvendigvis et tegn på at folks språkforståelse har blitt dårligere. Det er vel heller et tegn på at språket utvikler og forandrer seg, sånn som språk gjerne gjør. Man kan selvsagt forsøke å forhindre domenetap, man kan f.eks. forsøke å finne gode norske avløserord, men det er jo ikke gitt at det vil fungere.
Språkproblemer mellom nordmenn og svensker henger trolig sammen med at vi bare i liten grad blir eksponert for tekster på svensk. Kanskje skyldes det dagens norskfag, jeg vet ikke om man leste mer på svensk (og dansk) tidligere, men det skyldes ikke variasjonen i språket vårt. Variasjonen, og særlig det at vi har to målformer, er jo en av de tingene som gjør at nordmenn har ganske stor språkbevissthet sammenlignet med folk fra mange andre land. Å redusere variasjonen og manfoldet vil bidra til å svekke språket, ikke styrke det.
Jeg forstår ikke helt hvorfor du mener at det er "forventet" at man skal skrive "som man snakker". Handler dette om en misforståelse fra sidemålsundervisningen? Da er det ikke uvanlig at man får beskjed om å ta utgangspunkt i dialekten sin, men det er ikke det samme som å få beskjed om å skrive som man vil. Jeg tror du skal lete ganske lenge for å finne grupper som faktisk oppfordrer til språkanarki.
Den store rikdommen i det norske språket opplever jeg som et gode, og jeg tror faktisk at den er med på å styrke språket, ikke svekke det.
Skjønnlitteratur minus krim, hva vil det si? Mener du sekkebetegnelsen "literary fiction", eller inkluderer du "genre" også?
Shopaholic-bøkene er britiske, det samme gjelder Bridget Jones-bøkene, men annen chick lit vet jeg ikke noe om. Fantasy, vel det kommer an på hva slags fantasy du mener... Fantasy og sci-fi for unge voksne, såkalt YA, er ofte skrevet av amerikanere, men fantasy for voksne er jo som oftest ikke oversatt til norsk i det hele tatt.
Jeg tror ikke at amerikansk litteratur har lav status, jeg kommer faktisk på ganske mange forfattere som er høyt ansett, men nordmenn flest leser jo i all hovedsak krim og "nye dameromaner", og innenfor disse sjangrene har jeg inntrykk av at nordiske forfattere og briter dominerer. Dessuten er det vel slik at svært mange leser engelskspråklig litteratur på originalspråket, kanskje så mange at det ikke er lønnsomt for forlagene å oversette disse bøkene. Og når de blir oversatt, er ikke resultatet alltid like bra. Zadie Smith og Salman Rushdie er jo gode eksempler på nettopp det.
Men det kan selvsagt også være sånn at mange nordmenn deler Horace Engdahls syn på amerikansk litteratur.
Jeg er forkjølet, og ettersom den beste kuren mot forkjølelse er å plassere seg foran peisen med en kopp te og en fantasybok, skal jeg gjøre nettopp det i helgen. For øyeblikket veksler jeg derfor mellom Seraphina av Rachel Hartman og essaysamlingen Maps and Legends av Michael Chabon.
For even the finest writer of horror or sf or detective fiction, the bookstore [...] is a ghetto. From time to time some writer, through a canny shift in subject matter or focus, or through the coming to literary power of his or her lifelong fans, or through sheer, undeniable literary chops, manages to break out. New, subtler covers are placed on these writers' books, the little blue circle with the rocket ship or the magnifying glass is withheld from the spine. This book, the argument goes, has been widely praised by mainstream critics, adopted for discussion by book clubs, chosen by the Today show. Hence it cannot be science fiction.