Bokelskere.no

Jeg har også lett for å bli revet med av salg, men skal prøve å trappe mere ned på hvilke jeg kjøper meg, heller låne de på biblioteket. Skal også lese flere av mine egne bøker, og se å få solgt unna flere av de i salgshylla mi, på tide med å legge ut annonser på QXL igjen med bøker og Billyblader.
I 2013 kom jeg over 300 bøker, godt hjulpet av en del tegneserier som jeg vanligvis ikke telte med før bokelskere.

Helt ok krim, gode personer som ikke lot privatlivet overskygge jobben ;-) Spennende med intrige fra militærmiljøet, det er i alle fall ukjent omårde for meg. Syntes kanskje etterforskerne hadde litt vel tungt for det mot slutten, men det tilgis de. Det som tekker mest ned for min del, er oppleserens uttale av enkelte navn. Thomas og Blom med lang o? Veldig rart. Til gjengjeld kom det med en Rååbert, men likevel...

Næh. Begynte treigt, tok seg opp i spenning. Men den gale seriemorderen blir for klisje. Og hvorfor vår helt orker å bruke så mye energi på den passivt agressive kona si, forblir en gåte for meg.

Det er egentlig ikke et konkret mål, men jeg har lyst til å forsøke å oppnå bedre kjønnsbalanse i år enn jeg pleier. I løpet av årets tre siste måneder var kun drøye 10% av det jeg leste skrevet av kvinner. Det skyldes ikke bevisste valg fra min side, men det er likevel hårreisende dårlig.

Som en smartere fyr enn meg skrev:

"I considered myself a fairly forward-thinking fellow. I read everything. How could it be bad to read everything and not pay attention to gender or race or sexuality? Surely, being blind to those labels was good?
It took a few kind people to step back and engage me in discussion before I understood. Sure, you’re pulling cards from a face-down deck, and you have no way of knowing whether you’ll get hearts or spades. But your deck has been pre-stacked: there are more cards of one type than another. If you select blindly, you’re still playing into a pre-established bias."

Enig i dette. Ganske skumle ting som skjer, mord, prostitusjon og det hele, men det er fortalt på en sånn måte at trente lesere under fjorten fint kan lese det. Også er det jo mye humor. Både Mickeys kommentarer og den herlige karakteren Spoon.

Er du åpen for fantasy i tegneserieformat? I så fall bør du vurdere Bone av Jeff Smith. Bunnsolid og utrolig morsom.

Ellers er min personlige fantasyfavoritt Jonathan Strange & Mr Norrell av Susanna Clarke. Den er bedre enn det meste, fantasy eller ei.

Jeg vil også slenge meg med på anbefalingene av A Song of Ice and Fire av George R. R. Martin, The Gentlemen Bastard Sequence av Scott Lynch og The First Law av Joe Abercrombie (egentlig alt av Abercrombie). Hvis du liker den typen fantasy, altså rimelig mørkt, skittent og voldsomt, kan jeg også anbefale The Broken Empire Trilogy av Mark Lawrence.

Denne boka anbefales som obligatorisk lesing for alle som er interesert i å jobbe med tv, og da spesiellt underholdning. Selv om boka kom ut i 1979 er den like aktuell idag. Avsnittet om spørreprogram på side 62-65 passer for med helt inn på det svenske programmet "På spåret" som fortiden går på svensk TV1 på fredager helt ned til at orkester og artistinnslag bør inngå som illustrasjon til spørsmålene.

Den erkebritiske småbystemninga gjør boka verdt det alene. Gode karakterer som en faktisk bryr seg om, og gode posjoner spenning, ødelegger slett ikke.

Jeg har lest flere tegneserier (bøker, pockets, album) i år enn på lenge, og pga de kommet opp i over 300 bøker i år. Var skikkelig sylta for et par uker siden og leste da kun Billyblader i en uke siden jeg ikke klarte å konsentrere meg om bøker.

Denne siste helgen leser jeg i hvert fall på TV sett fra den andre siden og Helt Johan - gap opp og hold kjæft.

Dette er kanskje et litt kjedelig svar, men det vet jeg ikke helt. Det finnes en rekke karakterer som jeg i større eller mindre grad identifiserer meg med, men jeg klarer ikke å komme på noen jeg faktisk ville byttet liv med. De karakterene jeg synes er mest interessante er gjerne karakterer som opplever eller har opplevd ganske store vanskeligheter og lidelser. Noen ganger går det jo bra til slutt, men veien dit er så tung at jeg ikke vet om målet er verdt det. Og andre ganger går det slett ikke bra til slutt...

Om jeg måtte velge, hadde jeg kanskje sagt Samwise Gamgee. Hobitter er fredelige folk som lever ålreite liv, og Sam er den av hobittene jeg i størst grad kan kjenne meg igjen i.

Det var pent av deg å tenke på de andre, Mari. Du er nok snillere enn meg. :-D

Radioteaterversjonen går på BBC4 denne jula. Hurra!

Å, dette var fantastisk! Beste skuspillerne og kuleste historien av fineste forfatteren.

Birthday Letters av Ted Hughes. Årets tristeste bok, men også årets beste. Jeg har lest den gjentatte ganger gjennom året, og jeg ser ikke for meg at jeg blir ferdig med den med det første.

I en annen tråd skrev jeg: "I mai skrev jeg at den kanskje er en av de beste bøkene jeg noensinne har lest, men etter å ha lest den flere ganger enn jeg har oversikt over, er det åpenbart at det er den beste boken jeg har lest. Ikke noe annet kommer i nærheten. Det er nesten uforståelig for meg at det går an å skrive noe som er så vakkert, så sårt, så trist, så ømt."

Gjør seg utmerket som lydbok også.

Joss Whedon skriver X-men. What's not to like?? :-)